Plutselig angst...! Noken råd?

[Milla-Mamma til 3]

Har tenkt masse på fødselen i det siste, men igår fikk eg plutselig angst og det vil ikkje slippe taket...

 

Hadde besøk nyttårsaften av venninner som fortalte om sine grusomme fødsler og at deI skreik av smerte og at JM berre måtte få ungen ut!!!!!!

 

Eg har jo so klart glømt smertene etter gutten min og er berre redd og umotivert for fødsel no. Klare da ikkje.....

 

Eg er også redd for styrtfødsel siden første gikk unna på 3t også bur eg 1,5t fra sjukehuset.

 

Har også fått tanker om at "tenk om eg dør under fødsel" ka skjer med gutten min, eller tenk om det blir alvorlige komplikasjoner og eg må være på sjukehuset i 7-14dager osv.....

 

Sjuke tanka med andre ord!

 

Noken som har noko erfaring, trøstende ord til meg?

 

Har ikkje termin før slutten av januar og fødte 5 dager før termin med gutten min. Babyen no ligger heilt ned i bekkenet og JM kunne kjenne halsen. Har hatt vonde kynnere/modningsrier men veit ikkje om eg er moden eller om fødselen vil skje tidligere......

 

Håper på gode svar som kan redde meg i siste liten

[Navychick]

vet ikke hvor mye trøst det er, men INGEN fødsel er lik. ikke dine egne en gang

De har selfølgeliglikhetstrekk

Alle har og sin oppfattning av en skrekk fødsel, Har to venninner som har opplevd min, men selv syntes di sin egen fødsel var helt grei... og andre har sagt at min var deres skrekk, men det forstår ikke jeg Syntes min var vond men helt overkommelig

 

Sammenlignet med de 40-42 ukene man lever med voksende mage og varierende plager er ikke fødselen noe Tidsmessig. Det er over på et øyeblikk. Og smertene er som oftest som blåst bort så snart lille er ute

 

Kjenner meg veldig igjen i redselen din mtp dagene etterpå og evt komplikasjoner, men terper for meg selv at man vet aldri og kan ikke planlegge hvordan alt skal gå. Noen dager hjelper det andre ikke. Da hjelper det gjerne å grine en skvett bare for å få det ut

 

Håper du opplever din drømmefødsel og at alt er bra med deg og lille

 

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄ƷXenalita]

Prøv og slapp av. Kvinner har født i alle år og det er naturlig. Du har selv født tidligere og klarte deg helt fint!

 

Er redd for styrtfødsel selv, men kan jo ikke gå og frykte noe som skal skje uansett?

 

Man kan jo bli overkjørt av en bil om man krysser gata, men man slutter ikke å krysse gata av den grunn..

 

Husker min fødsel som at den skulle ha vært igår. ja, det gjorde ekstremt vondt og på et tidspunkt trodde jeg at jeg kom til å dø, for det kunne umulig finnes et menneske som kunne overleve de smertene. Men smertene forsvant jo med en gang ungen kom seg ut. Og jeg overlevde jo Uten noen som helst slags komplikasjoner, et pyntesting og var i fin form med en gang. Han var forresten stjernekikker og 37 rundt hodet. samt at det var 16 dager etter ul termin.

 

Kanskje du skal prøve å fokusere på drømmene du har for det nye barnet ditt, se gjennom babytøy. Finn frem musikk du vil lytte til. Søk etter noen gamle filmer.

les om gode fødselshistorier.

 

Husk at mange overdriver når de forteller fødselshistoriene sine. Og alle har forskjellige opplevelser. Det er jo det største du opplever i livet ditt..

 

Om du føler denne angsten har virkelig har satt seg i deg, vil jeg anbefale deg å ringe jordmor og be om en time tidligere og få pratet ut om angsten din.

 

Lykke til og godt nyttår!

[Milla-Mamma til 3]

Tusen takk for motiverande ord begge to! Har time hos jordmor i morgen, skal ta ein prat med henne.

 

Skal tenka på da deko sa.

 

Godt nytt år til deko og