Barbarella og froskebarna Skrevet 31. desember 2010 #1 Skrevet 31. desember 2010 Jeg prøver meg på en bli kjent-tråd. Hadde vært fint å få samlet historiene til folk på forumet her Jeg er ganske ny her og har ikke helt oversikt over hvem som har vært gjennom hva Ta gjerne med hva dere evt har funnet ut på utredning, og hva dere gjør videre! Selv er jeg 31 år, bor i Oslo, gift og har et barn på 1 1/2 år. 3 MAer og en exu. Mitt første svangerskap i 2008 endte med MA i uke 11, på ferie i Italia. Fosteret hadde vært død siden uke 5. Det ble utskrapning, og vi begynte å prøve igjen ganske fort. Etter noen måneder ble jeg gravid igjen, og den gangen klaffet alt, og resulterte i vår nydelige gutt. Da regnet vi med at MAen var bare uflaks. Vi ville gjerne ha to tette, og begynte å prøve igjen for snart et år siden. Da så vi et bankende hjerte i uke 9, men like etter at jeg hadde bikket uke 12 begynte jeg å blø, og det ble igjen konstantert en ny MA. Så tok det noen måneder før jeg ble gravid igjen, og det endte i en EXU. Ble gravid igjen rett etter EXUen og det endte i en MA da jeg var 9 uker på vei. Fosteret hadde vokst veldig tregt, hjertet slo en uke før MAen ble oppdaget. Nå skal jeg starte utredning hos privat gynekolog, og håpet er et søsken til frosken i løpet av 2011... (skal vel holde hardt nå...) Håper på mange innlegg her!
Erle79 Skrevet 1. januar 2011 #2 Skrevet 1. januar 2011 Jeg er 31 år, gift og bor i Bergen. Fikk en datter i 2005, etter et helt ukomplisert svangerskap. Ble gravid igjen sommeren 2007 og trodde alt gikk like strålende som forrige gang, men det endte med ambulanse, utskrapning og MA i uke 13. Tok en prøvepause frem til sommeren 2008, ble gravid på ny da, og det endte med SA i uke 8. Prøvde deretter intenst i 8 måneder, og endelig klaffet det igjen sommeren 2009, men endte med SA i uke 9. Var i grunnen litt lei av å prøve da, men ble gravid igjen på rappen etter den siste SAen. Skulle fått utredning den høsten, men fikk ikke/trengte ikke det siden jeg var gravid på ny. Det svangerskapet gikk kjempefint (fysisk), og resulterte i en skjønn liten prinsesse som ble født 30.05.2010.
vilja80 Skrevet 1. januar 2011 #3 Skrevet 1. januar 2011 Jeg er 30 år, samboer og bor i Oslo. Vi begynte å prøve for ca to år siden, jeg ble gravid på andre forsøk, men dette endte i en MA med utskrapning i uke 12. Det ble oppdaget partiell blæremola, dvs at to sædceller befrukter ett egg, og resultatet blir tre sett kromosomer + at morkaka vokser ukontrollert og det produseres altfor mye hormoner. Pga dette måtte jeg følges opp med jevnlige blodprøver for å måle hcg i 6 mnd, for å kontrollere at hcg ikke steg, noe som kan indikere at det er igjen rester som i enkelte tilfeller kan utvikle seg til kreft. Fikk derfor prøveforbud i denne perioden. Da vi begynte å prøve igjen på nytt ble jeg like raskt gravid, men dette endte i en SA i uke 5. Så et nytt forsøk, denne gangen så vi et bankende hjerte i uke 8, og alt så bra ut, helt til jeg fikk en ny SA i uke 9 (i juni 2010). Ble utredet, men de fant ingenting. Tok en prøvepause i sommer, og var klar til enda et forsøk i september. Denne gangen ble jeg gravid i første pp, og er nå nesten 17 uker. Alt ser bra ut så langt, og jeg kjenner masse liv. Håper nå at uflaksen min er over, og at 2011 endelig vil gjøre oss til foreldre!
Luddes mamma Skrevet 1. januar 2011 #4 Skrevet 1. januar 2011 Hei! Jeg er 37 år, gift og bor i Stockholm (er fra Oslo). Har en sønn på 5 år - min første graviditet. Begynte å forsøke på få ett søsken i 2008. Første ble en MA med utskapning i uke 10. Graviditet nr 2 ble en tidlig SA i uke 4-5. Gravitidet nr 3 ble en MA i uke 14. Fosterer levde til uke 13. Ble påvist kromosonfeil ved obduksjon. Fikk utredning, og jeg fikk bekreftetet (dette viste jeg fra før) at jeg har Leiden Mustasjon / APC-resistens, en "feil" som kan forårsake blodpropp. Har etter dette vært gravid ytterligere 4 ganger. Har brukt Fragminsprøyter og Trombyl for blodet. Har også gått på Progesteron stikkpiller og for å svekke imunforsvaret; Prednisolon (kortison). Alle graviditetene har desverre endt opp i SA og MA mellom uke 5 og uke 9. Siste SA var i oktober 2010. Legen min har nå mer eller mindre gitt meg opp. Som hun sa, "nå har vi forsøkt alle tenkbare medisiner som skulle kunne hjelpe. Det faktum at du har hatt en gravidetet uten problem viser at det kan gå"... Så om vi orker å forsøke igjen, blir det uten medisiner (evt bare for blodet)... Vi har ikke bestemt oss for om vi kommer til å forsøke igjen. Ludde skal begynne skolen til høsten, og jeg er snart 38 :-( Håper jo forsatt på et under, men har vel mer eller mindre gitt opp drømmen om to barn.
helixxx Skrevet 1. januar 2011 #5 Skrevet 1. januar 2011 Eg er 33 år, gift og bur i Bergen. Har 2 barn på 9 og 5 år. Begynte å prøve igjen på nr 3 i oktober 2009. Testa positivt desember 2009. Mista i januar (6+3) i SA. Vart gravid igjen med ein gang, men mista 6+3 (IGJEN!!!). Deretter venta eg 1 mens før vi prøvde igjen. Der satt den igjen. Begynmte å blø igjen 6+3 og trudde dette var over, men i veke 8 banka hjertet, og eg trudde at eg skulle bli mor igjen i januar 2011.....den gang ei.,...begynte å småblø i veke 17 og fekk konstatert MA; fosteret hadde slutta å veks i vene 12. Drit! Etter dette har eg hatt masse rare ting som infeksjon på infeksjon, rare smerter i mage og underliv, vanvittig smertfulle el og mens , sopp på magen og rygg, masse rare pigmentflekkar osv. Har lyst å prøve igjen, men mannen er usikker.........eg har så lyst på eit barn til, men veit at eg ikkje bør klage fordi eg allereie har fått 2; men det manglar liksom noko; spesielt etter at eg har hatt søsken i min mage!.
Håpet ble virkelighet! Skrevet 1. januar 2011 #6 Skrevet 1. januar 2011 Jeg er 36 år, er fra Oslo men bor nå på Strømmen og er gift. Hadde i perioden november-08 til september-09 3 tidlige MA`er, oppdaget i uke 7-10. Ble utredet ved IVF-avdelingen på Ullevål, dvs 3 stykk blodprøver som så helt normale ut. Ble gravid igjen i januar/februar 2010, gikk på crinone og Albyl-E (for "sikkerhets skyld") til uke 12 og fikk UL hver uke fra uke 6 til 12 hvor alt så fint ut. På ny ultralyd i midten av april ble ny MA konstantert da hjertet hadde sluttet å slå. Hadde hørt hjertelyd hos akupunktør uka før. Var langt nede selvfølgelig, men klarte å nyte sommer, bryllup før nye forsøk i juli/august. Ny positiv test i begynnelsen av september, med masse nerver og følelser naturlig nok... Har valgt å gå til privat gynekolog på Bryn denne gangen bare for å bryte noen "mønstre", UL hver annen uke frem til uke 15, nå gå jeg til jordmor. Har nådd uke 20, vært på ordinær ultralyd og begynt å kjenne liv regelmessig. Jobber 60% og er bortsett fra mye usikkerhet i fin form nå. Satser på at jeg i midten av mai er ved veis ende på et nesten 3 års projekt for å bli mamma for første gang! Krysser fingre for oss alle! )
lioness* Skrevet 2. januar 2011 #7 Skrevet 2. januar 2011 Godt tiltak Jeg er selv 32 år, bor i Bærum, jobber i Oslo og er gift. Vi startet barneprosjektet våren 2006, men det tok lang tid før noe skjedde. I oktober 2006 hadde jeg en tidlig SA i uke 5, og da vi hadde forsøkt i et år å bli gravide uten noe mer resultat enn denne SAen gikk vi til legen. Ble utredet for ufrivillig barnløshet i 2007, og da dette året gikk mot slutten hadde jeg kikkhulllsoperasjon som ledd i utredningen. De fant da bittelitt endometriose i bukhulen, som ble fjernet. Etter denne operasjonen ble jeg gravid umiddelbart. Var lykkelig, men dessverre endte graviditeten i MA i uke 8/9. Fikk abortpiller, som ga meg en nokså kjip og smertefull juleferie. Et par mnd senere var jeg gravid på nytt, men dette endte ogå i MA i uke 8/9 (denne gangen i påskeferien!). Vi satte i gang med nye utredninger, denne gang for habituell abort. Men umiddelbart etter utskrapningen i påsken var jeg gravid for fjerde gang. Det ble en nervepirrende graviditet, som på fantastisk vis endte med at jeg fødte vår nydelige lille sønn i januar 2010. Det var virkelig verdt alle nedturene. I uke 25 av graviditeten fikk jeg vite at de hadde funnet årsakene til min aborter, jeg har en balansert translokasjon melom to kromosomer. Det betyr at noe arvemateriale har byttet plass - skaper ingen problemer for meg, men gjør at mange av eggene mine mangler eller har for mye arvemateriale (derav abortene). I oktober ble jeg gravid for femte gang - men dessverre mistet jeg igjen i uke 10 (fosteret må ha vært dødt i noen uker, hadde småblødd i en mnd før jeg mistet - var på ferie i USA og drøyde med å gå til lege). Vi ønsker oss en til, men nå som vi har fått barn føles det greiere å akspetere at det kan ta litt tid. Heldigvis har vi muligheten til å søke om prøverør med sortering av egg - og dette går vi nok for nå som vi er lei av aborter. Det er an lang prosess og mye byråkrati, men vi håper det vil funke. Da kan de teste de befruktede eggene og sette tilbake et friskt, forutsatt at det finnes friske egg i uttaket. Dette er et flott forum med mange sterke kvinner som har måtte gå igjennom mye. Jeg synes det er godt at man kan støtte hverandre gjennom de tøffe rundene med stadig nye graviditeter og aborter
Lille diamant Skrevet 2. januar 2011 #8 Skrevet 2. januar 2011 Jeg er 27 år og bor i rogaland. Er samboer, og har ingen barn fra før. Min historie er følgende: Sluttet på p-pillene desember 08, tok akupunktur og ble gravid samme mnd, juni-09. Dette svangerskapet endte i en MA i uke 11+3 (aug.09), og ett dødt foster som tilsvarte uke 7+3. Hadde da hatt en del smerter, og mistet symptomene i uke 8-9. Oppdaget MA pga brun utflod. Fikk piller og utskrapning, da kroppen ikke klarte å ordne opp selv. De 3 påfølgende abortene skjedde mellom februar og desember 2010, og begynte alle med blødninger i uke 4-5. Alle varte frem til uke 6-7, da kroppen min sliter med å kvitte seg med graviditetene. Hadde utredning i sommer, og de fant ingenting galt. Og har nå gått til en privat gynokolog siden oktober, og har etter siste abort nå i desember blitt henvist til Fertilitetsavdelingen for IVF. Håper selv at vi skal klare det med Crinone og Klexane ved hjelp fra min private gyn., men tar imot tilbudet om førsamtale for å vurdere IVF-behandling. Tror selv at kroppen min ikke klarer å produsere nok hcg/progesteron, og at dette er årsaken til abortene. For alle SA'en viser unormalt lave hcg nivåer som stiger sent. Har også begynt å gå til akupunktur, og håper dette skal hjelpe
Håpefull77 Skrevet 2. januar 2011 #9 Skrevet 2. januar 2011 Jeg er ei jente på 33 år, gift, ingen barn. Bor i Drammensområdet. Vi har prøvd å få barn siden des 2007. Det har vært en lang vei. Vi opplevde en SA før vi startet prøvingen. Slurvet litt med prevensjon. Andre gang tok det nesten et år før vi ble gravide. Da hadde jeg en MA i uke 11. Jeg ble gravid igjen rett etter denne, da endte det i en SA i uke 4. Også etter denne ble jeg gravid med en gang, da endte det i en MA i uke 8. Vi fikk beskjed om å slutte all prøving, og ble utredet. Denne viser at det ikke er noe galt med noen av oss. Prøvde igjen og dette endte i en SA i uke 6. Vi ble gravide igjen i juli 2010, termin 22. april 2011, dette er den 6 graviditeten. Fått kjempeoppfølging fra sykehuset, bla HCG injeksjoner tom uke 12 og Abyl-E, ingenting som tilsier at jeg trenger dette, men for sikkerhetsskyld. I tillegg hadde jeg jevnlige UL frem til uke 16. Etter dette har jeg fått god oppfølging av fastlege, han er helt fantastisk og tar alle mine bekymringer på alvor.I tillegg har jeg vært sykmeldt. Det har jeg ikke vært i tidligere graviditeter. Alt ser ut til å gå bra denne gangen!
lykke73 Skrevet 2. januar 2011 #10 Skrevet 2. januar 2011 Hei, jeg er gift, bor i finnmark er 37 år og er så heldige å ha 2 skjønne gutter. Den ene er født i 04 og den neste i 08. Vi håper at vi skal få oppleve å få et barn til, men veien har vært hard før vi ha fått de to vi har. Før vi fikk den første hadde jeg 3 aborter og mellom guttene hadde jeg 3 aborter og nu etter den siste har jeg hatt 2 aborter. De fleste gangene har det skjedd alt fra uke 5 til og med uke 9. De to siste gangene har jeg vært til ultralyd når blødningene har meldt sin ankomst og fått konstatert at hjertet til forsteret har slått. Men rett etter ultralyden har jeg mistet. Har vært til utredning/hos gynekolog hvor han kunne se store livmorslimhinner, og fikk primolut som jeg en periode, (skulle ta den to, men ble så premenstuell at jeg ikke tok to!). Syklusen ble i hvert fall i orden, så får tiden vise om det skjer noe mer... Videre så skal jeg ta kontakt med sykehuset og få oppfølging der når jeg blir gravid, pluss sykemelding når jeg merker at jeg er gravid. Med de to svangerskapene som har endt godt har jeg vært 100% sykemeldt. Det sises at det ikke kan bevises at det er bra, men for min del slapper jeg bedre av hjemme enn på jobb!! Har lest en del i forhold til Vitex, og denne perioden prøver jeg ut det, så hvem vet hva det bringer med seg:-) Jeg håper det går bra med alle som er her og sliter med både å bli gravid og å holde på et lite vidunder.. Godt Nytt år til alle!!
Vårbarnet med to små Skrevet 3. januar 2011 #11 Skrevet 3. januar 2011 Jeg kommer inn til dere jeg, begynner å bli lei av å henge på "Bli gravid" eller "slitere". Jeg fyller 28 år i begynnelsen av dette året, gift, ingen barn og bor på Østlandet. Min historie er ikke så lang, men her kommer den; Sluttet på p-piller juli 2009 og begynte å prøve aktivt fra første EL. Det gikk 9 måneder før jeg fikk første positive g-test. Gravid i april -10, begynte å blø tidlig i mai, men fikk beskjed om at det var normalt med blødninger og til dels sterke smerter. Fikk samme beskjed gang på gang, og ble aldri tilbydt tidlig ultralyd eller noe slikt. Rutineultralyd i uke 18 i juli viste en MA. Fosteret hadde da vært dødt i 10-11 uker. Fikk høre etter utskrapningen at jeg så mye bedre ut. Jeg hadde sett mer og mer grå og blek ut ettersom ukene hadde gått. Jeg hadde ingen legevisitt verken før eller etter utskrapingen, og har heller ikke vært til noen som helst sjekk av lege i ettertid. I oktober -10 blir jeg gravid igjen, bestiller time for at legen skal henvise meg til tidlig ultralyd, men etter to dager må jeg ringe tilbake og si at jeg har abortert i løpet av helgen. Ca uke 6. Får som svar at det var jo kjedelig, men slikt skjer. Ingen time for sjekk, ingen beskjed om at jeg burde vært på sykehuset for å sjekke om alt har kommet ut. I desember blir jeg gravid på nytt, men pga julen bestilte jeg ingen legetime. 1. juledager begynner jeg å blø brunt blod igjen. Ringer legen 4. juledag og forteller om nok en SA. "Det var kjedelig" er svaret jeg får igjen. Jeg sier at jeg syns jeg blør litt for lite til at jeg tror det er helt ute, men får beskjed om at det tar så lang tid å få svar på blodprøver, o.l. hos lege, så det beste er å vente noen uker, for så å ta en ny graviditetstest. Er den negativ så er alt ute. Jeg prøver å få en time for at det skal startes utredning, det fikk jeg, motvillig gikk hun med på at jeg skulle få en time i slutten av januar. "For å ha en liten prat med legen din". Nå har jeg mest lyst til å ringe Volvat, for å begynne utredning privat. Jeg føler IKKE at jeg blir tatt på alvor hos legekontoret mitt. Regner med at det er fordi "du er jo så ung, og har fortsatt GOOOOOOOOOOOOOD tid".
mucha Skrevet 9. januar 2011 #12 Skrevet 9. januar 2011 synest denne tråden er fin ide. Har lest en del her inne den siste tiden,men ikke skrevet noe selv. Jeg er 35 år,samboer og har en datter på tre år:) Jeg har bak meg 1MA, datteren vår og 2 SA.Min MA skjedde i min uke 8-9.Fikk sjokk,hadde ikke tenkt tanken på at det kunne gå galt.Ble gravid igjen etter 2 mnd.Dette svangerskapet gikk heldigvis bra og resulterte i vår vakkre engel.Hadde litt blødninger i det svangerskapet så var sikker på at det ikke kom til å gå bra,men det gikk veien:) Nå synest vi det hadde vært hyggelig med en liten til,men det ser ikke ut til å være så enkelt. Blir veldig fort gravid,men spiren vil desverre ikke sitte. Ble første gang gravid ca tre mnd etter jeg sluttet på pillen,,men i uke fem kom blødningen.Ble gravid igjen på andre eggløsning etter SA,men også her gikk det galt i uke fem. Var sikker på at det skulle gå bra så søkte tom fødeplass på riksen. Da vi kom igjen fra juleferie lå brevet i postkassen med UL dato:( Trist å ringe å si at vi ikke fikk bruk for plassen likevel. Jeg har satt opp time hos min fastlege på tirsdag,så er spent på hva han mener vi bør gjøre fremover. Har ikke hatt tre på rad,så da regner de det vel ikke som habituell abort? Vi er redde for å prøve igjen,men det er vel bare å hoppe på berg og dalbanen igjen! Føles så ironisk at jeg egentlig har følt lenge at et barn er nok,men nå når det ikke går som håpet så er det å få et barn til nsten alt jeg tenker på! Håper det går veien for oss alle her inne:)) lykke til alle sammen!!
litekreativtbrukernavn Skrevet 10. januar 2011 #13 Skrevet 10. januar 2011 Hei! Godt initativ, Barabella! Jeg er selv helt ny her,men fikk det anbefalt..Meldte meg inn for muligheten til å lære av andres erfaringer og kunne ventilere positive ting,men også tanker og uro få andre som ikke har vært i vår situasjon vil kunne sette seg inn i. Jeg er 27år,tidligere ifra Oslo, men bor i Drammen, samboer.Ingen barn 3SA og 1MA. nr1 var jeg veldig ung, og ikke planlagt. han ønsket ikke å bli far,og jeg var akkurat ferdig med VGS klar for å bli lærling...dette,itillegg til familie som ikke ville støttet meg gjorde at dette følte jeg at var en situasjon jeg ikke kunne takle, og bestemte Abort. Dagen jeg kjørte til sh fikk jeg plutselig rielignende smerter,og kraftige blødninger...konklusjon,kroppet tok valget for meg i uke11. nr2og 3 Var noen år senere med tryggere parner, og bedre livsgrunnlag(jobb). Begge var "normale" uten større dramatikk og utskrapning i uke 8-14 nr4 Var noe mer dramatisk for meg. Et meget ønsket barn. Men under ferie i spania(for å slappe av og stresse ned) i uke12 begynner smerter og blødninger. sykehuset der anbefaler hjemmreise for videre oppfølgning..Turen hjem var trist. På uus oppdager de MA. Utskrapning. Hjem. Blir generelt veldig dårlig iløped av få dager..Sendt til Uus,ny utskrapning. Blir liggende der pga økende smerte og fallende BT (en bjelle bør ringe for de som jobber i helsevesenet;). De aventer litt til, før de raskt vil ha meg inn på en lapraskopi.. Da oppdages større mengde blod i buken og endometeriose. Dette tømmes og stoppes, før 5dager til på kvinneavdelingen. Når jeg kom hjem,tok forholdet slutt og jeg bestemte meg for at dette skal jeg ikke igjennom igjen! dd; 5 år etter møter jeg mannen i mitt liv, og vi kjøper oss hus sammen. Livet er godt, vi har fått reist masse og kost oss med livet, men barn ønsker vi oss begge.. Så da er vi her.. Ting må planlegges og medisiner skal taes. Var veldig ambivalent på om jeg ville takle det, spes om det ikke skulle g bra. Men fikk beskjed ifra legen nå om at jeg må prøve innen et par år pga dårlige egg og endel arrvev. Og bestemte meg for et forsøk til før vi evt starter adopsjonsprosses etc.på et senere tidspunkt. Skal på Frøyaklinikken igjen i morgen
Rooxy Skrevet 12. januar 2011 #14 Skrevet 12. januar 2011 Heia Jeg er ei jente på 26år, samboer (29år), ingen barn fra før og bor i Trondheim. Dette er min historie: jeg og samboeren min har prøvd å få barn nå i snart et år, noe som har resultert i 3 spontanaborter alt fra uke 6-8. Dette er kjempe tungt, man går på smell etter smell.. Den gleden man får når testen er positiv er ubeskrivelig, men det er også den sorgen man får når man mister noe man virkelig ønsker! Jeg har vært hos legen hver gang, å han sier at dette er en risiko sport å ber meg ikke tenke så mye over det med å bli gravid så skjer det.. Hvor lett er det??? Men nå, ENDELIG!! har legen henvist meg til Medicus i Trondheim. Så nå er jeg bare spent på hva som skjer videre!! Det er godt å vite at sånne forum som dette finnes, jeg viste ikke at det dessverre finnes så mange som oss der ute.. Men heldigvis har vi hverandre som vi kan dele glede, tanker og sorg med Det setter jeg utrolig stor pris på
helixxx Skrevet 16. januar 2011 #15 Skrevet 16. januar 2011 og så er eg 34, ikkje 33. Hmm.........tida flyr!
smilefjes :) Skrevet 15. februar 2011 #16 Skrevet 15. februar 2011 Hei alle sammen Jeg er ei jente på 33 år som ikke har vært veldig aktiv på forumet tidligere, men har vært inne og følgt litt med fra tid til annen. Noe som har hjulpet meg gjennom mange tøffe stunder. Min historie strekker seg tilbake til sensommeren 2008. Da bestemte mannen min og jeg oss for å sette igang prøvingen. Klaff første pp etter p-pilleslutt, men dette endte dessverre i en SA i uke 8. Videre hadde jeg en MA og en exu, uke 8-9 i løpet av de neste 8 månedene. I løpet av prosessen ble det også oppdaget at jeg har to-delt livmor som mulig kunne være en påvirkende årsak til abortene. Etter et påkjennede lite år, med mye berg og dalbane bestemte vi oss for å la babyplanene få hvile for en periode, mens jeg skulle starte utredning. Jeg rakk såvidt å ta blodprøver og mr før jeg igjen ble gravid, uten å ha fått svar på blodprøvene eller mr. Denne graviditeten gikk bra og vi fikk ei jente i mars 2010. Nå tenkte vi at det var dags for å starte prøving på nummer 2, og jeg kuttet pillen i slutten av desember 2010. Vips var jeg gravid første pp. Gleden stod i taket, samtidig som alle følelsene fra tidligere kom veltende over oss. Uansett det hele ble kortvarig, endte med SA i uke 6 ( forrige helg). Signerer det som Rooxy skriver over. kjempetrist at vi er så mange som deler denne harde og smertefulle virkeligheten, men samtidig er det utrolig godt å kunne dele smerter,gleder, erfaringer og ikke minst tanker med noen som virkelig fullt ut vet hva det dreier seg om, og hvor altomsluttende det hele kan være. Takk jenter
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå