Prøver igjen, og litt redd...

[litekreativtbrukernavn]

Hei.. Dette er første gang jeg prøver meg på et forum, men har hørt mye godt om det så hvorfor ikke ha et "ventilasjons" sted bare for meg og mine tanker?! Med et lite håp om gode råd og erfaringer ifra andre..

 

Selv har jeg vært gravid 4 ganger tidligere.. en gang,da jeg var 16år,tok jeg abort. Og siden har jeg forsøkt 3ganger til,men alle endt i spontan abort innen 16.uke. Da orket jeg ikke å prøve mer.

Nå, 5år etter siste, har jeg lyst til å forsøke igjen.. Noen livserfaringer rikere, og med nok år på skole og i jobb. Har også en fantastisk partner som vet alt om meg, og er klar til å bli pappa. Flytter inn i vårt første egeneide leilighet/hus i Januar, så nå virker alt "perfekt"!

 

Men jeg er redd. Redd for å prøve igjen, og at det ikke skal gå bra.. Den fysiske og emosjonelle belastningen når det ikke går er tøff, og jeg er redd for å gå hele svangerskapet med angst.

Anser meg selv som en rolig og reflektert person, men når det kommer til dette så merker jeg at mangelen på kontroll gjør meg nervøs..

 

Vel, det var mine tanker..

 

[Lille diamant]

Hei credo!

 

Velkommen til forumet, og så trist at du også har opplevd 3 spontanaborter. Vet så alt for godt hva du mener når du skriver at du er redd for å bli gravid igjen, og kjenne på angsten i ett evt nytt svangerskap. Dette er nok en felles ting for de fleste her inne, og vi takler det på ulike måter alle sammen...

 

Jeg vet at det ikke blir noe større sjanse for at vi får barn, om jeg gir opp og ikke tørr å prøve på nytt. Så det er grunnen til at vi forsetter å prøve gang etter gang..og den andre grunnen er at flere her inne på forumet faktisk har klart det til slutt, og blitt foreldre etter mange aborter. Så vet jo at det er håp, selv om det ikke virker sånn lenger.

 

Men uansett så er dette en plass en kan dele alle disse tankene og bekymringene, og få svar fra noen i samme situasjon Det hjelper masse! Så håper at du også kan finne trøst i det for du er ikke alene om å gå gjennom dette, selv om det ofte føles sånn.

 

Klem

[litekreativtbrukernavn]

Takk for varm velkomst lille diamant!

 

En av grunnene til at jeg meldte meg inn her, er jo akkurat det at man ser det er håp! Befriende og gledelig å lese om alle de som faktisk får det til til slutt! Gleder meg til å følge utviklingen! Også godt å vite at andre sitter med mange av de tankene man selv har..man får liksom satt ord på det på en litt annen måte en hjemme..

 

Et godt, og fruktbart år, ønskes!

 

klem

[Barbarella og froskebarna]

Hei, og velkommen hit! Trist at det er flere som har grunn til å komme hit, men bra at vi er flere som bruker forumet. Sammen er vi sterkere!

 

Jeg er også ganske ny på forumet her. Vet godt hva du mener med at det er skummelt å prøve på nytt. Men samtidig er jeg veldig utålmodig etter å prøve igjen, vil så gjerne at det skal klaffe snart!!

 

Masse lykke til, og godt nytt år!

[Håpet ble virkelighet!]

Hei credo! Unner jo ingen å bli medlem av vårt forum, men dette har vært en redning for meg etter at jeg i september 2009 opplevde min MA nr 3 og sorgen og fortvilelsen var enorm, hvorfor meg?! Fikk mye støtte og tips av de erfarne her inne da og nå har jo mange lykkes i sin babydrøm og jeg er på vei til min! Ble gravid igjen i februar 2010, gikk på crinone og albyl-E til uke 12 og det så fint ut helt vi i uke 15 fikk beskjed om at hjertet hadde sluttet å slå, MA nr 4 var et faktum og sorgen desto større...

 

Vi giftet oss i juni, nøt sommer, hvitvin, bryllupsreise mm før vi følte oss klare til nytt forsøk. Testet positivt i september og er nå snart 21 uker på vei, føles utrolig at magen buler ut og babyen kiler meg på innsiden, ting jeg måtte vente til svangerskap nr 5 for å oppleve.... Er fortsatt redd for at noe kan skje, men er nærmere drømmen nå enn noensinne! Så ddet kan gå bra tilslutt, bare synd det skal koste år med sorg, tårer og fortvilelse. Jeg har klamret meg til uttalelsen fra en lege om at de aller fleste som kan bli gravide lykkes med å få barn tilslutt! Denne linken har også trøstet meg underveis: http://forum.snartgravid.com/showthread.php?t=93650

 

Nå som jeg er gravid er det også et forum for oss "Gravide slitere" som er god støtte gjennom nerver og tunge dager samt å dele gode nyheter med andre i samme situasjon.

 

Sorry for et langt innlegg, stå på videre og masse lykke til - hold oss oppdatert!

 

Klem

[vilja80]

Hei,

og velkommen hit, selv om jeg ikke unner noen å få denne diagnosen. For meg har dette forumet vært til uvurderlig hjelp og støtte (og er det fortsatt) siden jeg opplevde min tredje MA/SA i juni 2010. Det er så mange tanker og følelser man går med i en sånn situasjon som er vanskelig å dele med utenforstående, mens her inne kan man dele disse med andre som kjenner seg igjen og vet hvordan dette kan være. Jeg har følt meg veldig alene om dette, det virker som alle rundt meg lykkes med å få barn med en gang (sikkert ikke, men det føles sånn).

 

Og det har også gitt håp å lese om alle som omsider lykkes her inne. Nå er jeg selv nesten 17 uker og alt ser foreløpig bra ut. Det er en lang vei igjen, men jeg er mer optimistisk enn på lenge! Og angsten for at noe skal gå galt igjen vil nok sitte i resten av svangerskapet, men den er kombinert med gleden over å kjenne liv og håpet om at vi endelig skal bli foreldre. Jeg skjønner veldig godt at du synes det er skummelt å skulle prøve igjen, men husk at de aller fleste lykkes til slutt, og at den dagen man sitter der med et barn i armene tror jeg det er verd den frykten og usikkerheten man må kjenne på underveis.

 

Lykke til!