Sliter sinnsykt,

[Anonym bruker]

har lagt på meg sinnsykt mye. Sist jeg traff dem veide jeg 85 kg ,nå veier jeg minst 92 kg, I fylla sa karen min,at hu ene søstra hans hadde sagt at jeg ikke måtte bli større,det sa hun kun for å være snill,(og det veit jeg stemmer,for hun er super snill,men tenker da på min helse osv) Har 3 barn ,men ser ut som jeg er gravid da magen min er så stor,uff jeg virklig skjemmes over meg selv,hater å se meg selv i speilet) Grøss,jeg har lenge slitt med bulumi/tvangsspising) Siste året er mest tvangsspising,har slutta å kasta opp maten pga tenna mine har virkelig fått gjennomgått,måtte trekke 3 tenner ,fordelt på under 3 år,)

 

 

(er kun 160 høy) Sliter med fybromyalgi,og derfor får j ikke rørt meg så mye,da jeg hele tiden har senebetenels osv.Begrenser seg hvor mye jeg får rørt meg..Jeg må innrømme at jeg har helt har gitt opp vekta mi

Gruer meg til dem kommer ,for da ser dem at jeg har blitt enda større...Uff å uff.. Etter nyttårsaften ska jeg virkelig skjerpe meg,men jeg sprekker alltid etter maks 2 dager,...Er det noe håp for meg??Jeg trenger virkelig hjelp..Jeg er så lei av å være feit,men klarer ikke å slutte med dette tullet mitt... Er det depresjon jeg sliter med? Går det ann å ha deprasjon slik at man spise mer? Legen min mener jeg har angst, men er angst nesten det samme som depreasjon,at det er derfor jeg ikke klarer å styr meg når det gjelder mat?

 

 

 

 

Ønsker kun seriøse svar,er dere snill...

 

Matvraket

[Anonym bruker]

Det i alle fall garantert psykisk. Det hjelper ikke å "skjerpe seg" for deg, det er nok en del mental jobbing som skal til. Du er samme høyde som meg, jeg veier 80 kg. Syns det er mye, men har gått ned alle de 24 kg jeg la på meg under sv.skapet (fødte for et drøyt år siden) så lever nok litt på det.. Det jeg syns er ille, er at jeg ikke trener og spiser for mye godteri. Prøver hele tiden å gjøre noen grep, men det blir for dårlig insats. Trøster meg mye med mat, og særlig pga at vi sliter med nattesøvn her i huset. Blir da ekstremt fysisk og psykisk sug etter søtt som jeg for lett gir etter for. Det at du har gitt opp er ikke bra. Du veier såpass mye nå at du sikkert merker det fysisk, smerter i knær, rygg, tungpust, føler deg slapp, munntørrhet osv osv (har kjent på dette selv). Men alt dette, betyr ikke at du er en dårlig person. Du er jo den samme om du veier 85 eller 100. Det at du ikke klarer "skjerpe deg" er kanskje noe du skammer deg over. Men det er som sagt uendelig mye mer enn det for deg. Du beskriver spiseforstyrrelser og burde finne ut av hvorfor du har valgt å misbruke mat. Hvilken smerte er det du prøver å dempe? Kan du ikke ta dette opp med legen din? Få en henvisning til ernæringsfysiolog og psykolog. Kanskje få et rehabiliteringsopphold på fedmeklinikk (det er laaang ventetid, mange som sliter som oss . Du trenger jo også tilpasset trening siden du har fibromyalgi. Denne blir nok også værre av overvekt og feil kosthold.

 

Ønsker deg masse lykke til, og vil minne deg på at DU er mye mer enn de dumme ekstra kiloene!

[lv76]

Hei

Jeg vet ikke om dette er til noe hjelp, men i forhold til trening; jeg sliter selv både med overvekt og betennelser/vondter osv osv i hele kroppen selv.. Den treningen som fungerer for meg (uten at det gjør vondt) er svømming og nordic walking. Jeg forbrennner en del, uten at det er for stor belastning. Etterhvert som det har gått litt lettere, har jeg iallefall merket at kroppen har det bedre (jeg har ikke gått ned noen kilo, men...) Det er ikke lengre like tungt å gå opp trapper osv...

 

Det kan være ok å snakke med fastlegen, hvis du har et ok forhold til han/henne. Hvis du tar noen medisiner, kan det også være at disse påvirker forbrenning osv...

 

Det er så fælt når andre kommentrere, selv om man vet at de gjør det i "det godes tjeneste"... Da legen min i forbifarten sa jeg kunne jo trene litt, gå ned noen kilo osv, ble jeg kjempesur. Men hun hadde jo rett. Poenget er at jeg vet det jo godt selv, og jeg ønsker jo å ha det annerledes, men det skjer jo ikke..

Du må ha lykke til:) Har også hatt god erfaring med akupunktur, både for det ene og andre! Kan anbefales:)

 

 

[Janusina]

Jeg veide 135 kg ved forrige svangerskap og har aldri vært i bedre form! Jeg gikk totalt opp usle 4kg i svangerskapet. Jeg hadde en fantastisk lege på den tiden, som var veldig opptatt av at det var viktig å følge med så ikke vekten raste i været, men at det ikke skulle være noe slanketema. Dermed klarte jeg å beholde roen og holdt fokus på det viktigste, nemlig barnet jeg ventet. Det er noe med å sette litt perspektiv på ting.

 

Men uansett, du skal ha fokus på barnet og deg selv, ikke hva alle andre måtte mene