HJELP MEG, keisersnitt eller ikke! Please!!

[Gjest]

 

Jeg klarer ikke å være målrettet eller bestemt nok for en ting..jeg er redd for begge deler. Men livredd for fødsel aller mest..

Er det SÅ ille med keisersnitt?

[♀ RosaPåVei ♀]

Jeg har seriøs fødselsangst etter min første fødsel,men fødte allikevel vaginalt med nr 2.

Har sett at mange av de som har tatt KS rundt meg har slitt etter fødsel og ikke kunnet være alene med babyen sin o.l. fordi de ikke kan løfte.

 

Jeg fødte en gutt på 4690 gram og 53 cm,med 38 cm rundt hodet,og det var en drømmefødsel. Fra åpningsrier til han var ute tok 2 timer og 45 minutter.

Stod opp og tisset og vasket meg med en gang og var klar for hjemreise etter en time,ble natten over for å slippe å reise opp igjen til barnelegen dagen etterpå.

 

Jeg har allikevel angst foran denne fødselen fordi den første sitter sånn i,så skal mye til jordmor de siste mnd for å si det sånn.

 

Husk at du har rett til å bytte sykehus/lege/jordmor!!

Og husk at det er viktig å ha en som kan snakke for deg om du ikke får det til selv.

 

Lykke til

[Mia2011]

Har født "vanlig" to ganger, men skal ha keisersnitt denne gangen pga morkaken, men jeg undrer litt på spørsmålet ditt,

 

HJELP MEG, keisersnitt eller ikke!

 

Er man frisk har man da ikke noe valg?? er det noe som ikke er som det skal er det jo opp til gynekolog/jordmor å ta dette valget (som du kaller det) for deg av hensyn til det som er forsvarlig..

[Gjest]

 

 

det er det som er problemet, når man er full av angst og ikke vet sitt eget beste. åpenbart at dere ikke forstår.

[Mia2011]

nei forstår ikke, men når du nå beskrev angst, så får det en annen vinkling, det må jo være en grunn til denne angsten dersom du ikke har født tidligere, så du burde jo ta det opp med jordmor.. de er dyktige på slike ting, dersom du føler at du ikke når frem med problemet ditt overfor den du har, så må du be om å få snakke med noen andre.. evnt kan du sikkert henvende deg direkte til føden der du bor og få en samtale med noen der..

 

Men er du ellers frisk, ville jeg personlig anbefalt deg å føde normalt.. det er det beste på alle måter, som sagt dersom du er frisk..

[Mia2011]

nei forstår ikke, men når du nå beskrev angst, så får det en annen vinkling, det må jo være en grunn til denne angsten dersom du ikke har født tidligere, så du burde jo ta det opp med jordmor.. de er dyktige på slike ting, dersom du føler at du ikke når frem med problemet ditt overfor den du har, så må du be om å få snakke med noen andre.. evnt kan du sikkert henvende deg direkte til føden der du bor og få en samtale med noen der..

 

Men er du ellers frisk, ville jeg personlig anbefalt deg å føde normalt.. det er det beste på alle måter, som sagt dersom du er frisk..

[Mia2011]

Forresten ang ditt andre innlegg,

 

Snakk om flaks, det var èn plass ledig rundt min termin og den fikk jeg Og får all oppfølging der mht fødselsangst etc. Heldige meg:) Phu 20 kg av skuldrene.

 

Du skriver jo selv, idag, at du får all oppfølging osv, hva er det egentlig å lure mer på da?? du er jo i gode trygge hender slik jeg ser det..

 

 

[Sarah70-har 2 gull]

Jeg ville ha keisersnitt med nr. 1, og det vil jeg denne gangen også.

KS tok snaue 20 minutter på Ullevål, og allerede samme kveld kunne jeg gå på do selv. Jeg var oppe og gikk dagen etter (og hadde lyst til å gå en liten tur dag 3, men ble frarådet dette). Ammingen kom fint igang, ingen forsinkelser (slik det gjerne fortells om), og jeg hadde ingen problemer med å bære gullet i bagen opp i 3. etasje hjemme. Dag 5 gikk jeg tur i nærmiljøet. Snittet grodde fint. Flere av mine barselvenninner fødte vaginalt. 3 av dem fikk store gutter på overtid. Alle hadde store revneskader. En av babyene lå mer enn 14 dager over tiden, moren tryglet og ba om å bli igangsatt, og da Bærum sykehus endelig gjorde det var babyen skrukkete og tørr i huden og hadde tydeligvis gått ned i vekt de siste dagene av svangerskapet. (Overtidsreglene i Norge synes jeg er hinsides...)

Hvis du er i tvil og ikke spesielt ønsker å opplkeve den vaginale fødselssmerten, ville jeg uten tvil anbefale å velge keisersnitt.

[Gjest]

Nå skal det være sagt at det er gode og dårlige historier ved begge deler. Alle har vel mer eller mindre angst for ting de ikke har opplevd før, men babyen må ut uannsett. Siden dette er din første gang, så vil jeg anbefale å føde vaginalt. Det er helt klart bedre for både deg og den lille dersom alt ligger til rette for det.

[Gjest]

"Hvis du er i tvil og ikke spesielt ønsker å opplkeve den vaginale fødselssmerten, ville jeg uten tvil anbefale å velge keisersnitt."

 

Det er vel ingen som ønsker smerter ved fødsel, men heldigvis er det fremdeles slik at det er ikke bare å velge heller. Et keisersnitt er et stort inngrep som ikke det ikke bør tas lett på, uannsett hvor mye det utføres.

[pusugle]

Har hørt det er bedre for barnet å bli født vaginalt. Så hvis begge deler er ca like kjipt for moren, så er det jo bedre å føde ordentlig.

[mammaTkajaÅthea]

Har hatt KS med begge mine, og må si at d kan ikke anbefales i det hele... Men det er mitt syn på det... Var på sykehus i 8 Dager etterpå... Klarte ikke å snu meg i senga eller bevege på meg di første 2 dagene, du får blodfortynnene sprøyter i magen hver morgen pga blodpropp, Luftsmerter som lammer nakken med skikkelige smerter pga tarmene skal begynne å fungere igjen etter narkosen tror jeg det er... og du kan ikke bære mer enn beibien på 6 uker, Fikk morfin i 3 dager med den første, da jeg skulle få den andre hadde di sluttet å gi morfin.. Man får jo smertestillende medisiner, og det går forsåvidt fort over, men det er knallvondt etterpå... Jeg hadde ikke valgt det, men nå har ikke jeg opplevd vanlig fødsel helt på sjikkeli... Var igjennom en 12 timers fødsel før det havnet i hastekeisensnitt med full narkose...

Ikke for å skremme, men det er greit å høre hva som kan skje... men ikke sikkert det skjer deg... Tror det er veldig forskjellig fra person til person også om det er planlagt eller haste ks... Lykke til med valget...

Jeg har ikke noe valg... Jeg MÅ ha KS siden det er min tredje....

[2prinserOg1engel]

Jeg har ingen god opplevelse av keisersnitt, signerer mammaTkajaÅthea over her. Jeg var innlagt i 10 dager etter fødsel med en del komplikasjoner med såret. Det revnet etter to dager, fikk infeksjon og jeg klarte ikke å ta vare på beibien eller meg selv. Var fullstendig avhengig av hjelp opp av senga, dusj og dobesøk. Takket være mannen min så gikk det jo kjempe bra, men jeg mistet mye verdifull tid med vår nyfødte sønn. Det positive er at mannen min fikk knyttet veldig sterke bånd med sønnen vår med det samme Nå tror jeg helt klart at det er forskjell på et planlagt keisersnitt og hastesnitt. I mitt tilfelle endte det med keisersnitt etter 2 1/2 døgn i fødsel fordi mine innvendige bekkenmål var for smale til at det kunne gå.

Jeg må ha keisersnitt neste gang og må si jeg sliter med å motivere meg til det. Jeg har født vår altfor tidlig fødte datter på egenhånd, (uke 21) og gått gjennom hele fødselsforløpet med sønnen vår helt frem til pressrier og jeg hadde gledelig valgt den smerten fremfor det et keisersnitt fører med seg. Tror du må finne ut hva årsaken til angsten din er..håper du har en god jordmor som følger deg opp. Keisersnitt er absolutt ikke noen enklere vei ut av det, slik som mange tror at det er men for noen så er det høyst nødvendig. Angst må tas på alvor. Lykke til!

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄ƷXenalita]

Jeg fødte 16 dager etter termin og ble igangsatt.

Gutten veide 3760g og var 37 rundt hodet.

Han var også stjernekikker.

Jeg hadde en flott fødselsopplevelse.

Brukte ikke smertestillende, men hadde lystgass som hjalp meg med å puste.

 

Sprakk ikke i det hele tatt, men måtte ha et lite pyntesting. Fikk den første rien rundt 3 tiden på natta, og kl 09 på morgenen var han ute etter ca 20 min med pressrier. Var i knallform etter fødselen og følte meg bare støl i kroppen i 3 dager.. Som at jeg hadde trent litt vel mye.

 

Fikk god oppfølging hele veien, og på sykehuset før jeg ble igangsatt målte de hodet på ungen og tok en vektestimering.

 

Har ca 14 venninner som har fått barn det siste året, av de har 1 født seteleie og 1 tatt keisersnitt. Alle de andre har født naturlig.

Alle har kommet seg fint og ingen har hatt noe særlig komplikasjoner. Men hun som tok keisersnittet mistet masse blod og måtte ha blodoverføring og det tok henne ca 3 uker etter fødselen før hun klarte å gjøre en del av de vanlige tingene som vi andre klarte en time etter fødselen.

 

Hun som fødte et barn i seteleie, hadde null komplikasjoner og null ruptur..

 

Jeg tenker at det å ta keisersnitt er noe som man gjør dersom noe er galt og en ikke kan føde vanlig.

[Minsten, knøttet og nurket <3]

Prøv å finne ut hva som gjør at du er så redd for å føde. Er det smertene? Det at du ikke har kontroll over situasjonen eller vet hva som skal skje? At det skal skje noe fælt med deg eller barnet? Ta med deg alt dette og snakk med fagfolk på RH som har god erfaring med disse problemstillingene. Husk at du blir tatt vare på av de mest erfarne fødselshjelpere i Norge som er der for å hjelpe deg til å få en best mulig opplevelse. Det er mulig å få god smertelindring. Ved det minste tegn på at du eller babyen ikke har det bra, vil de følge opp dette umiddelbart.

Jeg har selv født ett barn med KS (pga seteleie) og ett vaginalt. Begge deler gode opplevelser. Med omtrent like mye smerte, bare veldig forskjellig. Etter KS hadde jeg veldig vondt de første 2 dagene, og var hjelpeløs. Men så gikk det fort bedre. Vanlig fødsel gjorde vondt, men det var som å komme til himmelriket med epidural. Da var det helt til å leve med;) Og etterpå var jeg i god form ganske raskt. Kunne stelle og amme uten hjelp, det kunne jeg ikke etter KS.

Jeg ville valgt vaginal fødsel igjen, hvis jeg kunne. Men nå ligger morkaken i veien så da MÅ jeg ta KS uansett.

Husk at hvis du ønsker flere barn, vil et tidligere KS kunne medføre økt fare for komplikasjoner i senere graviditeter. Bl.a. økt risiko for forliggende morkake, som jeg har fått nå. (med blødninger - inn og ut av sykehus..)

 

Jeg har en venninne som var livredd for fødsel og fast bestemt på KS tidlig i sv. skapet. Men etter lange og gode samtaler på sykehuset valgte hun til slutt vaginal fødsel og det gikk kjempebra med henne og baby. Og hun angrer ikke.

Lykke til - uansett hva du ender med. Kan i alle fall trygt anbefale RH, har født der begge ganger og det har vært veldig positive opplevelser, hyggelige og proffe leger og jordmødre.

[Gjest]

 

 

Det er vanskelig når man er i den situasjonen jeg er i. For begge deler skremmer meg skikkelig. Føler meg som en pyse..

Tusen takk for mange fine svar. Jordmor mailet at hun skulle ringe meg idag

[Sarah70-har 2 gull]

Jo,det er det faktisk. Det er ikke uvanlig at kvinner gleder seg til å kjenne hvordan fødselssmertene fortoner seg, kjenne urkreftene og hvordan kroppen tar kontroll i fødselssituasjonen. Det er også mange som ikke ønsker smertestillende/epidural og annet lindrende nettopp fordi de vil oppleve dette.

[Løvinna82]

Jeg var også ganske så redd for fødselen før jeg fikk førstemann. Noe som hjalp meg var at de smertene som kommer ikke er som andre smerter man har hatt før. Smerter er vanligvis et varsel om at noe er galt og det er fare for skade. Smertene som kommer ved en fødsel er et varsel om at alt er som det skal, og kroppen gjør det den er laget for. Altså, ingen fare ved smertene. D er ingen pyse, tvert i mot, det krever sitt og si tydleig at man er redd for å føde, for det er med det akkurat som med ammingen: "alle skal kunne klare det", og man føler seg som en dårlig person dersom man sier at man ikke er sikker på om man kan klare det. D får nok god hjelp av jordmoren din, ofte handler det om å vite hva som skal skje og ha nok informasjon om det man skla begi seg utpå. Det hjalp meg iallefall, veldig. Man kan få såkallte "styrte fødsler". En venninne av meg skla ha det, siden det endte med komplikasjoner og haste-snitt forrige gang. Da styrer de fødselen, slik jeg har forstått det, både med smertelindring, pauser mellom rier og hurtighet. medikamentellt vil jeg tro. Da er alt mye mer forutsigbart. Forhør deg om det!! Det å revne er jo ikke noe gøy, men det kjenner du ikke, så det kan du om du klarer det, parkere! Et tips for å ikke revne, er å følge dine egne følelser på når du vil presse og ikke. Ikke følge jordmorens så slavisk. Selvfølgelig skla du presse når hun sier press, men slutte å presse når d kjenner at huden er strekt nok, for så å presse litt til og litt til og litt til etc! da ender du ofte opp med kun et lite pyntesting:) Lykke til!!!!! Uansett hva du går for, så er du er flott kvinne som bærer frem et nytt liv!!!!

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Du bør snakke med jordmor først, for det er ikke sikkert du i det hele tatt får lov til å ta KS selv om du har fødselsangst. Det er ikke så lett å få innvilget. Men det er jo en grunn til at helsepersonell anbefaler vaginal fødsel, det er ikke bare av økonomiske årsaker for å si det sånn! Da skjer det mest mulig naturlig og er oftest best for både mor og barn. Skulle det skje noe under fødselen og du har fødselsangst, vil de sikkert gi deg keisersnitt raskt.

 

Lykke til!

[sovehje<3rte +jente+aprilspire]

Har mye angst for fødsel jeg også. Fødte vanlig med nr. 1. MEN SKAL LIKEVEL ALDRI ta keisersnitt... Det ødelegger kroppen mye mer, og det tar mye lenger tid å komme seg på bena igjen....

 

Prøv med vanlig fødsel, kom tidlig på sykehuset og få støtte og hjelp under hele prosessen i tillegg til epidural og lystgass.... Snakk med jordmor lenge på forhånd.

[lille knerten]

For det første er det ikke et valg man kan ta selv, om man vil ha keisersnitt eller ikke.

For det andre sier all forskning at det er bedre for barnet å bli født vaginalt.

For det tredje så vil jeg bare si at man kan revne i hytt og gevær ved en vaginal fødsel (det gjorde jeg), men dette er ikke noe man legger merke til under fødselen. Det er heller noe man bli opplyst om etterpå. Men en annen ting er jo at et keisersnitt er jo på en måte å revne det også. Man blir jo klippet opp over hele magen (riktignok i kant med truselinjen) og har 15-20 sting, som både gjør vondt og kan revne etter tid, som igjen gjør at det gjør vondt enda lenger.

 

Jeg skjønner at man kan ha litt angst. Har det selv etter førstefødte pga en lang og heftig fødsel som endte med med sugekopp. Er nå med nr. 2 og har tenkt i ks-banene, men om legen sier at det ikke er noe i veien for at jeg skal kunne ha en ny vaginal fødsel så gjør jeg det.

 

Var selv i julen å besøkte en venninne som har fått nr. 3. Første ble hun satt igang med, nr 2 gikk som normalt og nr 3 kom med ks. Hun sier at hun langt på vei skulle bli satt igang og hatt vanlig vaginal fødsel enn ks en gang til. Besøkte henne etter en uke på sykehuset og hun var enda sterkt redusert pga all smertestillende. Selv var jeg ute å gikk tur med hunden på dag 3, selv om jeg ble sydd i 1,5 timer etterpå. Hadde heller ikke problemer med at noe revnet, trengte ingen smertestillende, ikke problemer med å gå på do, rett og slett så gikk det veldig fint etterpå, tatt i betraktning hva man har vært gjennom.

 

Nei, tenk på at du klarer det og at du på ingen måte er hverken den første eller siste her i verden som har vært gjennom en fødsel. Mange uten smertestillende også, noe man kan be om dersom det er behov for det.

Snakk med jordmor. Du klarer en vaginal fødsel du også En annen ting er jo om du av ulike årsaker skulle måtte ta ks. Da er det jo klinisk vurdert slik.

KS er jo en større risiko fordi det er en operasjon enn en vanlig fødsel.

Lykke til:)

[MiniVibeke2]

Jeg hadde planlagt keisersnitt(grunnet fødselsangst) med mitt første barn som er født i mars 2009 og hadde en flott opplevelse. Både meg og min mann følte oss godt ivaretatt og ikke minst viktigst av alt at barnet var i de tryggeste hender.

Jeg venter mitt andre barn i mai 2011 og vil da også be om et planlagt keisersnitt.

Mitt råd til deg er å sette deg ned i stillhet og spør deg selv, hva er det jeg faktisk er redd for - dette både for keisersnitt og ved en fødsel. Det er 2 ganske så forskjellige scenarioer man da gjerne ender opp med.

Ønsker deg lykke til med å komme frem til hva som er det riktige valget for deg, og ikke som følge av press fra alle andre.

 

Mvh

vibeke

[Gjest]

 

 

Nå er ikke jeg førstegangs gravid heller da...angsten har blitt verre. Og angsten er ikke bare LITT angst som noen her antyder. Jeg skulle bare ønske jeg hadde krefter nok til å bare vite hva som kunne vært det beste..

[Gjest]

Jeg har også litt angst i forhold til en ny fødsel ( dette blir min 3.fødsel, min forrige var for 13 mnd'er siden ). Har født vaginalt 2 ganger, og selvom jeg nå sliter litt med å motivere meg til enda en fødsel, så vil jeg mye heller føde naturlig enn ks. Dette ene og alene fordi jeg er oppe og går rett etterpå, uten smerter og pes. Dvs, jeg velger å ha vondt under selve fødselen fremfor å ha vondt i dager/uker etterpå. For babyen er det helt klart en stor fordel å komme naturlig dersom det lar seg gjøre.

[Lillesolsikke]

Har kunn opplevd et haste k.s jeg da. Kom til 10 cm åpning, men sønnen min var en stjernetitter og fikk aldri noen pressrier. Og selv om jeg da når k.s'et ble tatt var helt utslitt så var selve k.s'et en fin opplevelse. Og jeg kom meg kjapt på beina igjen og tiden etter gikk helt fint den. Ja smerter i såret det var det og ville sikkert vært mye bedre med en vaginal fødsel. Men k.s er ikke alltid så grusomt som man hører om =)