Trenger litt rådgivning, føler at jeg står helt fast!

[Frøken Lakenskrekk]

For bare noen mnd siden var omsorgstvisten mellom meg og bf til ungen jeg har nå ferdig, jeg har omsorgen for ungen og flyttet sammen med kjæresten min for 3-4 mnd siden.

Vi hadde ingen planer om å få noen unge sammen, ihvertfall ikke enda. Så tross for p-pillene begynte jeg å få symptomer, og testen viste positiv.

 

Og da sitter jeg og ikke aner hva jeg skal gjøre! Jeg er mye sliten og føler jeg har mer enn nok med turbotrollet på 18 mnd, og hvordan skal jeg da klare en til? Det er sikkert bare tilpasning men.. Og økonomien. Vi klarer oss sånn akkurat nå, leier leilighet (ganske stor), har én bil, kun sambo har førerkort (jeg har ikke råd til å kjøre opp), jeg er hjemmeværende enda, får overgangsstønad fra nav (frem til sommeren), og sambo jobber i vikarbyrå og er noen mnd her og der på jobb, men de lover og lover at det skal bli noe helt fast gang på gang.

 

Og i tillegg så prøver xen (barnefaren) å knekke meg psykisk, han og familien hans og folk rundt han.. Vi har/hadde en del felles venner, som jeg bare har måttet kutte kontakten med pga dette.

 

Jeg bor også på et stedd hvor jeg kjenner ganske få. Flyttet hit for 9 mnd siden, men er ikke bare-bare å dra ut og bli kjent med noen når man har små barn. Så jeg har altså lite støtte utenfra rundt meg.

 

Så jeg vet bare ikke hvordan vi skal få det til.. Og hva jeg skal gjøre.. Vet ikke om jeg har dårlig tid til å bestemme meg på, skal til legen på nyåret, så får vite det da..

 

er det noen som kan hjelpe eller råde meg til noe? Gi meg noen synspunkter som kan ha betydning?

Et eller annet?

 

-

[SuperMoM <3]

Du er i en ganske så lik situasjon som jeg var i,bortsett fra antall barn da:p

 

Jeg hadde vært alenemamma i 2år. Til en gutt som da var nesten 4år og ei jente på 2år.

Har hele veien slitt med bf,som er psykisk ustabil. Rettsmøter og rettsaker og masse styr. Så jeg har da vært helt alene om barna i 2år.

 

Det ble veldig mye psykisk terror på tlf,og trusler både på melding og per tlf.

Jeg fikk nok i April og fikk besøk og kontaktforbud!

Fikk meg skjult nr og blokkerte familien hans på facebook. Så var da ingen som kunne få tak i meg,som jeg ikke ville skulle kunne kontakte meg.

 

Det har fungert veldig bra,for å si det sånn.

 

Jeg har da vært bestemt på å ikke få flere barn enn de 2små jeg har.

 

I mars i år så begynte jeg å sambo å "rote" og holdt sammen uten å være med andre frem til 10.Juni. Da ble vi offisielt sammen.

Flytta sammen i slutten av juli! Da flytta jeg altså 2 1/2 time fra der jeg bodde før. Jeg kjenner noen her,og satser på jeg blir kjent med flere

 

Jeg er utplassert via nav på en skobutikk,men sjefen min der (også veninna mi) har sagt ifra at når hun ikke får støtte av nav mer,så blir det MYE mindre jobbing på meg. Noe som da vil si at jeg ikke får foreldre penger!

Jeg har alenemors penger til oktober neste år,siden jeg ikke meldte flytting før i oktober.

 

Jeg fant ut i slutten av oktober at jeg var gravid.

Vi falt først på abort,og jeg var på ultralyd for å finne ut hvor langt jeg var på vei sånn at sykehuset visste det før abort.

Jeg var egentlig usikker på om jeg ville ta abort,for det føltes så feil i hjertet mitt!

Spurde gyn rett ut om der var 2,siden jeg hadde det på følelsen. Og ja,der var det.

 

Jeg bestemte meg etter noen uker for å ikke ta abort.

Min kjære var ikke helt med på den,da vi ikke hadde plass.. Ikke hadde vi stor nok bil,bra nok økonomi eller noe!

Uke 12 nærmet seg,og vi bestemte oss for å beholde begge to. Nå går han rundt og skryter over at han skal bli tvilling pappa ;p

 

Jeg var selv sliten psykisk etter mye plaging fra min eks,men det hjalp SÅ utrolig mye å få besøk og kontakt forbud! Og skjult nr!

 

Håper du finner ut hva som er riktig for deg,men tenkte jeg skulle fortelle min historie. Det ordner seg som oftest,det gjelder bare å tenke positivt )

[SuperMoM <3]

Jeg ble også gravid på pillen,til tross for å ikke ha slurva med dem!

[Frøken Lakenskrekk]

Tusen takk for svar

skulle gjort som deg, men barnefaren har rett til samvær med vesla annenhver helg. så jeg kan ikke kutte han ut helt.

Du fikk meg til å tenke litt anderledes så skal ta meg en prat med sambo på nytt om det