Utskrapning i morgen...

[Barbarella og froskebarna]

I går begynte jeg å blø litt igjen, og vi avsluttet juleferien og dro tilbake til Oslo for å få undersøkt det. I dag var jeg på ultralyd, og hjertet slår ikke lenger...

De hadde ikke kapasitet til utskrapning i dag, så jeg skal tilbake i morgen.

Da var det over for denne gang, vi får bare prøve på nytt... Og på nytt...

[Lille diamant]

Så trist at det ikke gikk likevel føler veldig med deg... at det skal være så urettferdig! Tror jeg også får ett negativt svar på hcg-prøven idag siden jeg har brun utflod og litt smerter, så da er det bare til å psyke seg opp til en ny runde med prøving.. er ganske lei siden denne aborten har dratt ut helt til uke 10 nå. Men du skulle vel også vært like langt på vei som meg?

 

Trøsteklem

[Gullis :)]

Vil bare sende dere noen tanker,det er så fält å gå sånn å vente..og håpe. Det var veldig trist barbarella. Man blir jo så skuffet og håpet har gått i berg og dalbane Krysser fingrene for deg lille diamant. xxx

[Erle79]

Så utrolig trist at det ikke gikk bra denne gangen heller. Jeg er så lei meg på dine vegne, og det er URETTFERDIG at vi må gjennom dette gang på gang på gang...

 

Jeg fikk en dårlig magefølelse når du skrev innlegget ditt for en tid tilbake om at hjertet banket, men at fosteret var mye mindre enn forventet. Jeg fikk flashback til mitt andre svangerskap. Jeg blødde, var sikker på at alt var over, men så banket hjertet på ultralyden, og selv om fosteret var mye mindre enn det skulle trodde jeg at jeg hadde sluppet med skrekken, men så en uke etterpå var det ny nedtur, for da var det ikke liv lenger. Jeg var helt utslitt psykisk etterpå.

 

Veldig fint at du tenker fremover, og at dere er villig til å prøve på ny, for plutselig går alt fint. Jeg har en sprudlende syv måneder gammel jentebaby her ved siden av meg, den drømmen virket fjern i fjor sommer, men mirakler skjer, så stå på!

[Barbarella og froskebarna]

Tusen takk for svar, alle sammen.

Det går merkelig nok greit med meg. Utskrapningen i dag gikk fint, og det er merkelig nok litt godt å ikke føle meg gravid lenger, var kvitt kvalmen med en gang jeg våknet av narkosen.

Jeg tror jeg har tatt skikkelig avstand til dette svangerskapet følelsesmessig pga at det har vært så mange motstridende beskjeder, og det blir dermed ikke et like stort tap. Eller kanskje følelsene tar meg senere, ikke vet jeg.

 

Nå skal jeg begynne å trene igjen og pleie kroppen godt i en måned før vi begynner å prøve igjen. Og jeg skal nyte vinen på nyttårsaften med god samvittighet.

 

Nå håper jeg at de finner noe på utredning. Det er kanskje litt rart, men jeg håper at det er en eller annen koaguleringstilstand, for da kan de jo gjøre noe med det neste gang. Men som mannen min sier - man bør ikke akkurat håpe på en tilstand som generelt kan gi blodpropp, det er kjipt å ha sånt.

Han har jo rett. Men samtidig vet jeg ikke helt hvordan jeg skal holde ut et nytt svangerskap uten å gjøre noe annerledes... Jeg kommer til å være ENDA mer nervevrak enn jeg har vært denne gangen, om mulig...

 

Erle - det er så godt å høre om dere som lykkes etter å ha mistet mange ganger. Kos deg med jenta di

Fant de ut hva som var årsaken til at du mistet?

 

Vi vet jo at vi kan klare det også, siden vi har en gutt fra før. Det gir masse håp!

[Erle79]

Jeg taklet abortene mine veldig forskjellig, så det kan godt hende at du ikke møter veggen denne gangen. Den første aborten min var i uke 13, og var ganske dramatisk med sykebil og utskrapning på sykehus, så etter den var jeg naturlig nok helt satt ut. Den andre aborten taklet jeg helt fint, jeg gråt ikke, tenkte at jeg hadde hatt maks uflaks som hadde opplevd dette to ganger på rad. Den tredje gangen gikk jeg helt i kjelleren, for da tenkte jeg at tre ganger er ikke uflaks, og da følte jeg på alvor at jeg kanskje aldri skulle få flere barn. Men det fikk jeg jo, så det går virkelig an å bare ha uflaks mange ganger!

 

Jeg ble aldri utredet, for jeg ble gravid igjen på rappen etter abort nummer tre, så jeg vet ikke om noe er galt med meg. Med det svangerskapet som var likt ditt, hadde jeg også testet positivt tidlig, slik at jeg visste når jeg ble gravid. Det stemte ikke med størrelsen de sa på ultralyden, men hjertet banket jo, så jeg tenkte at jeg hadde sikkert rotet. Men det hadde jeg jo ikke. Jeg tenker tilbake på det svangerskapet at fosteret kjempet for harde livet, det vokste på et vis, men til slutt måtte det bare gi opp... Det var faktisk det svangerskapet jeg taklet best etterpå. Kanskje det er godt å bare få visshet etter et slikt berg-og-dalbane-svangerskap.

 

I svangerskapet som gikk bra til slutt fikk jeg resept på Crinone og Albyl-E, pluss at jeg fikk ultralyd hver annen uke i hele første trimester. Gynekologen min tipset meg om å holde magen varm (slik at blodet til babyen ikke skulle klumpe seg), pluss å avstå fra samleie i første trimester. I tillegg holdt jeg meg unna elektroniske produkter i mageregionen; laptop på fanget, setevarme i bilen, osv. Magefølelsen i ettertid sier meg at det svangerskapet ville gått bra uansett, men det var godt å føle at jeg gjorde noe annerledes.

 

Kos deg masse med familien din fremover, og kjøp deg en god vin til nyttårsaften - noen fordeler er det jo med å ikke være gravid...

[lioness*]

Ånei, Barbarella - dette var leit å høre! Det har virkelig vært en lang vei med mange opp- og nedturer i dette svangerskapet. Som Erle sier, jeg ble også litt bekymret da du skrev at fosteret levde men var mindre enn forventet, siden dette også var min opplevelse i mitt andre sv.skap.. men så er det jo også sant at alt mulig rart kan skje! Og jeg håpet virkelig at det skulle gå bra for dere.

 

Så trist at det endte som det gjorde... Det var ikke en god overgang til det nye året. Håper dere får noen svar på utredningene.

 

kos deg med et glass vin i kveld, håper du klarer å ha en fin kveld uten for mange triste tanker på det som skulle ha vært... stor klem fra meg (som endelig er hjemme i Norge igjen... også med tom livmor og et litt trist hjerte!)

 

 

[Barbarella og froskebarna]

Ja, jeg var jo litt skeptisk jeg også pga at det ikke stemte, men valgte liksom å prøve å slå meg til ro med det...

 

Kjempetrist at det endte sånn for deg også Lioness... Hadde håpet at det skulle klaffe for dere!

 

Jeg skal nok kose meg i kveld. Det å kunne drikke vin igjen er en fin trøst når jeg mister.

 

Godt nyttår alle sammen, håper alle her inne blir gravide i løpet av 2011 og at spirene holder seg der de skal!