EgG Skrevet 29. desember 2010 Forfatter #26 Skrevet 29. desember 2010 Tremo: Så godt det er å høre at det er flere som har vært som meg og at det finnes en kur! Nå ble jeg letta! Og faktisk i de siste dagene har snuppa begynt å leke litt mer alene og er ikke så avhengig av å ha meg helt i nærheten til hvert minutt. Kanskje det er håp der ute. kanskje jeg bare må våg å slippe disse rutinene min en gang i blandt. Jeg er bare så redd for å miste kontrollen da! Når jeg har kontroll vet jeg at jenta mi har det best og at alle hennes behov er dekt i frohold til søvn, mat, stell, lek, kos osv. ♥Koseklumpen-3 barnsmor♥: jeg ser også du har vært der og blitt kurert. :-) Jeg er jo veldig enig i det du skriver om egentid. Tror man må sette av litt tid til seg selv for å kunne bruke mest tid på de små. Men det er så vanskelig å prioritere det. Når snuppa står ved grinda i det jeg går og gråter og roper mamma, da gråter mammahjertet mitt litt. Kanskje er det mørketiden som tar energien min eller kanskje er jeg mer avhengig av nok søv enn jeg tror. Dere flerbarnsmødre: når begynner barn sånn generelt å sove tyngre på natten? Vi har babycall stående på rommet til jenta vår. Jeg er sikkert inn på rommet hennes to til tre gang pr. natt fordi hun gråter og ikke finner smukken. Det er ikke værre enn at jeg putter inn smukken også er det ok, men da er jo søvnen min brutt. Når går dette seg til? Kanskje vil jeg oppleve mer energi når dette er over?
Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥ Skrevet 29. desember 2010 #27 Skrevet 29. desember 2010 Dette er nok veldig individuelt, men her måtte størstejenta faktisk bli 2 år gammel før hun sov absolutt hele natta gjennom, uten en eneste smokking eller vanning. Vi merket også en klar forbedring da vi droppet dagblunden hennes ved 1,5 års alder, men hun måtte altså bli 2 år før hun kunne klare seg en hel natt uten tilsyn av noe slag. Jeg har tenkt litt mer på det du skriver i HI, og for meg handler dette mye om nattesøvn egentlig- får man en god natts søvn orker man "alt", men hvis nattesøvnen blir dårlig blir det fort litt verre. Derfor tror jeg at f.eks ett barn som sover dårlig/lite på natta kan føles like slitsomt for oss foreldre som to barn som sover godt- osv osv. Akkurat nå har jeg ett barn som sover godt om natta (så lenge hun er frisk vel og merke), og ett barn som sover dårlig (ammes mye, sovner til tider seint på natta osv), så da føler jeg at det går helt fint med to barn og begynner nesten å planlegge en nr 3 hehe, men hadde begge to sovet dårlig på natta, så hadde jeg sikkert vært SLITEN, og ikke orket tanken på en nr 3 en gang
EgG Skrevet 30. desember 2010 Forfatter #28 Skrevet 30. desember 2010 Lykkeli&julegla♥nissejentene♥: Du har nok mye rett i det du sier der ang. nattesøvn. Jeg tenker også på nr.2 de dagene jeg er uthvilt, men jeg føler det er langt i mellom dem og da"avbestiller" jeg nr. 2...
Lykkelig smil Skrevet 30. desember 2010 #29 Skrevet 30. desember 2010 Jeg har fått tre barn i løpet av 3 år og 8 mnd og jeg syns absolutt det var mest slitsomt med nr. 1. Hvis det kan være en trøst:) Jeg også er opptatt av rutiner når det gjelder soving bl.a. ellers skjærer alt seg. Jeg kutter ut ting som jeg vet kommer til å gjøre dagen ekstra slitsom, eks dra med meg alle tre på kjøpesenter samtidig som jeg skal handle klær til meg selv...da ber jeg om å bli utslitt:) Jeg syns det kan være veldig slitsomt å ha alle tre hjemme, så de to eldste er i barnehage, men har korte dager og er hjemme når vi føler for det. Godt å kunne styre det selv. Jeg gleder meg til babyen vår begynner å legge seg for kvelden ved 19 tida, så får vi voksne litt alenetid på kvelden. Jeg setter utrolig stor pris på de 2-3 timene vi har da. Da kan jeg trene, gjøre husarbeid eller bare slenge meg på sofaen til jeg skal køye. Er nok noen som vil fortsette livet som det var før selv om man får barn, ift. aktiviteter og reising. Jeg har innstilt meg på at disse årene nå mens barna er små blir det de som er prioritert. Vi er innstilt på at det kommer til å bli noen tøffe, slitsomme år, men med så utrolig mye å glede seg over som veier opp:) Vi har to barn som ikke har sovet en sammenhengende natt før de var over året, den yngste er nå 4 mnd, det lengeste hun har sovet sammenhengende er 3-4 timer, så vi er ikke bortskjemt med sånne som sover 12 timers natt:) Husk at overgangen fra ingen barn til ett som regel er størst, om du ønsker å få nr. 2, så tenker jeg det kommer til å gå fint. Men tankene du har i første innlegget ditt, tror jeg alle har innimellom.
EgG Skrevet 1. januar 2011 Forfatter #30 Skrevet 1. januar 2011 Takk for trøsten, Lykkelig smil. Jeg håper det er "førstefødte baby-syndrom" jeg "lider" av. :-)
mlkg Skrevet 1. januar 2011 #31 Skrevet 1. januar 2011 Jeg har 3 barn, den eldste er 6 år. Min erfaring er at det blir lettere når barna blir ca 18 mnd, fordi de da begynner å kommunisere bedre og blir flinkere til å leke. Mannen min og jeg skulle ikke ha mer enn 2 barn, men da den yngste ble så stor at vi fikk overskuddet tilbake begynte vi jammen å ønske oss ett til! Nå er han er, og vi er glade for det selv om det igjen har blitt noen slitsomme dager :-)
EgG Skrevet 1. januar 2011 Forfatter #32 Skrevet 1. januar 2011 Takk for støtten! Det er dette jeg håper på også, at det skal bli lettere når hun blir litt eldre. Men det er jo da galskapen våkner i meg: skal vi på den igjen?!?! Men det spørs om det er en mammafølelse som kanskje blir sterkere da?
lolita82 Skrevet 2. januar 2011 #33 Skrevet 2. januar 2011 Hei! Jeg har en på 2.5 år og tvillinger på 11 mnd. Det er full fart fra 6 om morgenen til 6 om kvelden. Da er det heldigivis natta her i huset for barna.Jeg var mer sliten med førstemann, alt var nytt, og du ville gjøre alt perfekt. Etter tvillingene kom, innførte jeg faste rutiner til mat og søvn fra dag EN. Det var hardt arbeid til å begynne med, men jeg gikk hjemme, så det var ikke noe problem. Ho eldste hadde korte dager i bh, og fikk ut all energien der. I helgene var vi to voksne, så vi delte oss innimellom, eller tok med alle ut. Synes også barna er veldige aktive, så vi prøver å være mest mulig ute. For å få energien min tilbake, trener jeg tre ganger i uka, så lenge samboeren min er hjemme. Og siden de legger seg så tidlig, drar jeg med god samvittighet;) Har redusert stillingen min nå til 80 prosent, for å slippe alt stresset.
Sjokoman Skrevet 2. januar 2011 #34 Skrevet 2. januar 2011 Jeg synes det høres ut som det er du som gjerne vil være overmenneske HI. Senk skuldrene litt! Babyen er 11 mnd!! Hun kan fint være hos barnevakten både timer og netter da! De fleste mødre har jo beygnt å jobbe igjen på denne tiden (nå som pappa- permen er så lang..) La pappaen ta sin del, hvis ikke er det ikke rart du har lite energi... jeg blir hvertfall tappet for energi om jeg må passe barna 24/7... bare en halvtime på sofaen med en bok er gull verdt.. Jeg har to barn (3 år og 10 mnd), men føler meg ikke som overmenneske og fatter ikke hvordan folk klarer å ha flere:) Bare å ta med seg begge på butikken alene er jo en utfordring... men eldste er mye mer selvstendig nå. Og jeg tipper jenta di sover rundt når som helst nå, vår eldste sov hele natten fra 9 - 10 mnd, mens yngste fremdeles er helt håpløs...
EgG Skrevet 2. januar 2011 Forfatter #35 Skrevet 2. januar 2011 Joda, snuppa sover rundt, men vi må inn til henne å putte inn smukk 2-3ganger pr. natt. Og da blir jo søvnen noe oppbrutt. Og ja, jeg vil nok være overmenneske. Jeg ser jo alle andre klare både 2 og 3 barn stort sett alene og det er jo noe å strekke seg til. Pappaen tar en del av arbeidet, men det er nok meg for det meste.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå