Er alle andre mødre overmennesker?

[EgG]

Sukk...

Jeg har en liten jente på snart 11 mnd. Hun er min første, men av og til er jeg redd hun blir min siste også. Jeg vil veldig gjerne gi henne søsken, men hvor skal jeg finne energien? Hun er ikke noen vanskelig unge, men likevel...

Jeg har vokst opp med to søsken og selv om mine foreldre fremdeles er gift så tror jeg nok at min mor stod for det meste av vår oppvekst den første tiden. Jeg forstår ikke hvordan hun klarte det!

Hvordan klarer dere det?

Hvor tar man energien fra?

Jeg savner å få sove til jeg er uthvilt på morgenen.

Jeg savner å sitte opp om kvelden å se en film i stede for å måtte gå å legge meg fordi babyen våkner tidlig.

Jeg savner å spise til den tiden det passer meg.

Jeg svaner å ha energi til å bedrive hobby.

Jeg gruer meg allerede til nyttårsaften. Vi har bedt hjem venner og jeg vet det blir senkveld, senere enn 21.30... Men babyen våkner til samme tid morgenen etter.

 

Nå høres det ut som snuppa mi er et ork og det er langt fra sannheten! Hun er en blid og glad unge. Strever litt med tenner akkurat nå og sover litt lite, men hun er ikke sur og grinette likevel. Hun er nysgjerrig og svært aktiv. Hun er flink til å ta seg frem og hun er med på det meste. Hun er et skikkelig sjarmtroll og sprer glede rundt seg.

 

Men hvor er energien min?

 

[stearin]

Mørketiden tar på krefter her i huset ihvertfall! Jeg har vært nordpå i jula, og der er det mørkt så og si hele dagen. Føltes godt å komme til Oslo igjen, her er det jo lyst lenge.

 

Skal også ha folk her på nyttårsaften, selv om jeg føler at jeg egentlig ikke har tid eller energi til det. Jeg prøver å hvile meg frem til den dagen, kanskje jeg da klarer mer:)

 

Heldigvis blir det bare lysere tider nå Så kommer kanskje energien sammen med det:)

 

 

[tromsøjenta]

Åhhh! Kjenner meg SÅ igjen! Energien din har i alle fall ikke havnet hos meg;-( Jeg er langt fra noe overmenneske. Konstant trøtt og sliten. Har faktisk ikke tenkt å gjøre noe på nyttårsaften. Gjør aldri noe etter at mini har lagt seg. Fram til nå har alt av besøk vært før hans leggetid. Føler meg veldig usosial...

 

Vi strevde VELDIG lenge før jeg endelig ble gravid. Føler derfor at jeg BARE skal være glad og overlykkelig og ikke kan klage i det hele tatt over at jeg faktisk synes det er ganske slitsomt å være mamma. Vår gutt er 7 mnd om noen dager.

 

MEN: Han er jo verdens fineste og herligste gutt. Stort sett blid så lenge han får underholdning. Har endelig begynt å sove litt lengre lurer på dagen. Er veldig glad for at vi har fått ham og gleder meg til å se han vokse opp.

 

Jeg har også lyst på flere barn hvis vi får det til på nytt. Hadde i utgangspunktet lyst på tre barn. Siden det er så mye strev for å bli gravid, er det ikke sikkert det blir aktuelt uansett, men akkurat tenker jeg bare at det høres veldig slitsomt ut, hehe:-)

 

Jeg gleder meg til han ikke er avhengig av puppen lengre. Men jeg har ikke lyst å slutte å amme nå og jeg gidder ikke å styre med pumping.

 

Klem fra sliten medsøster;-)

[Traveltobarnsmor!]

nei,er slettes ikke overmsk....

 

har fått nr 2 nå 30. nov, størstemann er 4,5 år...han har vært syk to ganger på en mnd.vesla gikk ikke opp i vekt,jeg fikk feber og tette melkeganger...nå har eg fått noe influensagreier....

 

med julebesøk osv har dette vært hektisk, men det eg kan love deg er at etterhvert går det seg til, vi hadde noen fantastiske år med første mann hvor livet var tilnærmet normalt! kunne se film og gjøre litt egne ting også...barna blir flinkere å leke selvstendig og ikke mest avhengig av mamman.min erfaring er at pappan kommer mer inn på banen etter hvert.

 

selv om det alltid er eg som står opp med barna, så funker det siden han første sover til minst 8- halv ni i helgene...

 

det topper seg nå når det er for kaldt til å gå ut...pusler rundt i huset, blir småkoko av det gitt...gleder meg til våren...

 

gi det litt tid så kommer kanskje nr 2 om noen år!

[EgG]

Vet ikke om man skal ta trøst i at flere har det som meg? :-/

Jeg forstår bare ikke hvordan folk klarer det!?!

Noen er til og med alenemødre med en og flere!

Jeg er jo super glad i snuppa mi og jeg liker ikke at andre skal passe henne, om det så er bare for en time eller to. Vil helst ha henne sammen med meg hele tiden, men jeg vil også ha MIN tid. Hvordan får man det til? Det tror jeg ble årets julenøtt gitt! :-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥]

Jeg har to jenter, en på 2 år og en på 3 mnd, og egentid blir det ikke mye av nei, ikke foreløpig ihvertfall. Ofte blir det lite søvn på natta og travle dager, og selv om vi er to om ansvaret faller jo mye på meg fordi det er jeg som er hjemme i perm, og siden jeg fullammer yngstejenta og dermed tar d meste av nattevåket.

 

Klart jeg blir litt sliten og trøtt til tider og savner å bare være meg, men stort sett går det veldig greit- overraskende greit egentlig. Har liksom innstilt meg på at det blir noen travle år fremover, og trives igrunnen godt m det. Dessuten har jeg vel på en måte blitt vant med lite søvn og minimalt m egentid, fordi eldste har trøblet mye m natte(kvelds)søvnen hele tiden, helt fram til nå nylig egentlig. Har vel kanskje kommet inn i et slags "babymodus" eller småbarnsboble kanskje, i tillegg til at barna såklart fyller meg m ny energi og masser av glede hver dag, enn så klisjeaktig det høres ut, så er det jo sant:)

 

Regner med at det blir mer tid og krefter til egne hobbyer, trening osv etterhvert som barna blir større- for akkurat nå er det mest fristende å bare nyte sofaen den lille stunden før leggetid, for den stunden er per nu veldig liten, men desto mer hellig og dyrebar

[vbu]

Jeg synes det er så overraskende hvor mange får sjokk når de får unge. Selvfølgelig tar det masse tid. Selvfølgelige er det slitsomt. Selvfølgelig må du ofre en stor del av livet ditt til å få plass til en unge. Jeg blir veldig oppgitt over hvor mange får unge uten å tenke over forandringene på en logisk måte. Jeg hørte så mange klage på hvor vanskelig det var å ha unge når jeg var gravid at jeg ble vettskremt og trodde at livet var slutt. Det var en positiv opplevelse at oppdage at det var faktisk ikke så tøft som jeg trodde og absolutt ikke like tøft som alle de som klagde sa. Mye arbeid? Absolutt men du får så mye annet tilbake. Sorry men måtte bare si dette.

 

Men jeg har også et forslag. Jeg tror det beste er å forandre måten du tenker på det. Hvis du ser på alt som ork så blir alt slitsomt. Hvis du i utgangspunktet tenker: hun kommer først, så jeg uten å se på det som negativt så tror jeg at du begynner å ha mer energi og overskudd til å gjøre litt ting for deg sjøl. Hvis du alltid stresser og strever for egentid så blir at mer stressende og det stjeler energi. Mødrene våre klarte flere ungen enn oss fordi de hadde mindre forventinger til egentid. Vi har blitt litt bortskjemte i dag med masse tid til oss sjøl.

 

Jeg synes også det er litt trist at alle synes de må få en unge til når de synes en er slitsom. Hvorfor ikke å prøve å gi litt mer tid til den ene og slutte der istedenfor å få to og klage enda mer over hvor slitsomt det er. Det er mer viktig for unger å ha foreldre som har litt overskudd til dem enn å ha søsken!

[EgG]

vbu: jeg tror du misforstår litt. Jeg setter ALLTID jenta mi først. Hun er først, midten og sist. HUN står alltid i fokus. Slekten mi arrangerer et treff nå på ny året, men vi drar ikke fordi møtetidspunktet er når snuppa skal sove og hun sover veldig urolig. På nyttårsaften skal vi ha besøk. Middagen bruker å bli servert kl 19, men i år blir det kl 16 fordi det er da jenta mi spiser middag. Hun er alltid først.

Og klart man får mye tilbake. Hun er en helt super jente, men ja, jeg var nok i den gruppen som ble overrasket over arbeidet. Jeg var naiv. Jeg trodde alle gikk på rosa skyer og bare var lykkelig. Jeg ble ikke det. Jeg fikk brystbetennelser, sopp på brystene, blodige brystvorter og jeg sov 2 timer pr. natt de første 6 ukene. Men jeg elsker snuppa mi!

Ville bare si det.

 

Og når det er sakt så håper og tror jeg at det kanskje blir lettere med tiden. Jeg regner jo med at hun blir mer selvstendig, snakker og formidler sine ønsker og behov. Men det er da jeg tenker: skal man da starte på nytt igjen? Tappe seg for energi igjen? Jeg kommer nok til å gjøre det. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil gi datteren mi søsken.

Og det betyr at jeg må finne energi til to....

Takk til dere som har to barn og har delt deres erfaringer. Kanskje dere er en smule overmennesker? Kanskje dere ble det da nr. to kom til? Kanskje man må bli det?

[EgG]

Nov2010*fødeklar* : dette innlegget synes jeg var trøstende og oppmuntrende. Takk!

[Pippippen]

Man klarer det fordi man må..

Eldste min sov nesten ikke de første 3 årene hun levde.

Når jeg leser søvndagbøkene vi førte den gangen, forstår jeg ikke at vi greide.

Men det gikk med et nødskrik, vi sov på skift, for å i det hele tatt få oss et par timer søvn hver natt, når det sto på som værst.

 

Eldste er nå 7 år, og sover ok om nettene, samme gjør minsten på 4,5 år, men de våkner tidlig.

Energien er lik null nå i vinterhalvåret, men sånn er det nok for flesteparten av foreldre der ute ;-)

 

 

[vbu]

Jeg tviler ikke på at du setter jenten din først. Det var ikke det jeg prøvde å si. Unnskyld! Dette har mer med tankegang å gjøre. Hvis man innser at ting er slitsomt og på en måte godtar det så begynner du å bli positivt overrasket når du har gode dager. Etterhvert så begynner man å få litt overskudd. Merker det veldig de ukene jeg har lyst å gjøre noe for meg sjøl og ikke rekker at jeg blir veldig frustrert og sliten. Når jeg ikke har så mye planer så ofte rekker jeg litt mer fordi jeg slipper stresset og blir ikke like sliten. Og det er lov å være sliten. Rosa skyer ekisterer ikke. Man må bare prøve å gjøre det beste ut av det ellers blir det det eneste man tenker på og alt blir slit.

 

Og noen ganger er det lov å sette seg først. Kanskje du hadde fått litt overskudd å gå på slektstreff? Og få mannen til å stå opp med jenten din i blandt så du får sovet lenger noen dager. Barnepass?

 

[tingeling78]

Hei, må si meg enig med vbu. Mye ligger i holdningen og hvordan man møter dagen. Jeg sier ikke at det er lett, men ha det likevel som et mål å si; "dette blir en bra dag," når du står opp. Jeg lover deg at det hjelper.

Vet ikke hvor far er i bildet her, men del på ting eller få avlastning fra andre. Vi deler på å sove lenge i helgene. Uansett hvor sliten jeg er, så prøver jeg å komme meg ut. Gå en tur alene, eller med en venninne. Besøk en venninne, om så bare 1 time. Snakk om annet enn hverdagslige barneting. Bare koble ut. Det hjelper utrolig mye. Da vår første var så stor hadde vi barnevakt for å få litt kjærestetid. Gå på kino, spise litt ute, eller en natt uten barn.

Det er ikke noe nederlag å ikke være rundt barnet sitt 24 timer i døgnet. Husk, du nedprioriterer ikke barnet selv om du setter deg først bare litt. Da lader du batteriene og kan gi enda mer:)

 

I tillegg kan du sjekke jern, B og D vitamin hos legen.

 

Jeg har 2 barn på 2,5 og 4 mnd. Men jeg har også meg selv.

 

Lykke til.

[Anja83]

Hei! Jeg forstår følelsene dine godt, men er veldig enig i at dette handler mye om tankegang. Mye mer enn man skulle tro! Jeg fikk datteren min da jeg var 17 år, var alenemor og fullførte 6 år på skole etter hun ble født med toppkarakterer. Sånn sett vet jeg at mange av mine venner ser på meg som et "overmenneske". Men det er jeg ikke! Jeg er ei helt vanlig jente som hele veien har elsket datteren min og sånn sett ikke har tenkt på hverdagene som et strev. Selvfølgelig er noen dager mer slitsomme enn andre, men jeg har hele tiden følt meg så velsignet med å ha jenta mi i livet mitt, at nå i ettertid er mange av de slitsomme dagene glemt. I dag er jenta mi 10 år, og ble storesøster til en gutt for 10 mnd siden, og blir storesøster nok en gang til sommeren. Og denne gangen har jeg både jobb, hus og samboer. selvfølgelig enklere nå, men fremdeles handler dette mye om fokus og tankegang for min del.

 

En annen viktig ting som skiller opplevelsen min av å bli mamma nå og for 10 år siden, er at jeg denne gangen gir faen i hva andre måtte mene om vår måte å oppdra barna våre på. Jeg følte nok dessverre at jeg måtte bevise mye for omverdenen da jeg var så ung, og da blir jo alt tyngre. Både dette med fokus og å gi litt f i alle andre, er lettere sagt enn gjort. Men får du det til, tror jeg du vil oppleve enklere dager.

 

Og du.. Det blir enklere og enklere jo større barna blir også! En 10-åring er en drøm å ha. :-)

 

Håper du syns ting blir lettere etterhvert!! Og jeg er sikker på at du er en god og flott mamma!

[Tremo]

Heisann

 

Mange som sliter , skjønner jeg, men det er nok helt vanlig med nummer en. Man er vant til å være bare seg selv, og plutselig så må man ta hensyn til en liten baby. Er ikke så lett det. Men, som trebarns mamma, så må jeg bare si at det blir så mye lettere etterhvert. Eller, det går seg til. Man blir vant med hvordan hverdagen er med barn. F,eks: å dra på babysvøm alene med liten baby syntes jeg var ganske strevsomt de gangene jeg måtte det med vår førstefødte. Denne høsten har jeg ett par ganger måtte dratt på svømming alene med alle tre (6 år, 4 år og 11 mnd), men det har jo gått bra det også. Om jeg hadde måtte dratt på babysvøm med minsten alene idag, så hadde det vært rene ferien;)

 

Og, dette med å sette henne først hele tiden; vel... Selvsagt skal barna komme først, og jeg skjønner hvorfor du gjør som du gjør, men å holde på med å ikke besøke folk fordi det er midt i sovetiden, det er slettes ikke nødvendig. Du gjør selvsagt som du mener er best for deg og ditt barn, men nå har jeg som sagt 3 barn, så f.eks. slike sovehensyn for min minste ville jo ødelegge alt for de to eldste;) De alle tre må fint finne seg i å innordne seg så det blir passe ok for alle sammen. Og innimellom blir jeg jaga på dør av gubben for å komme meg ut på trening selv også. Man må få litt påfyll utenifra for å ha nok energi til de små.

 

Men når det er sagt; ja, jeg blir veldig sliten til tider, men det går jo bra. Og de to eldste erjo ganske selvgående til tider. Det blir enklere når de kan finne på ting selv, og ikke er så totalt avhengig av deg for enhver ting:)

[EgG]

Vi har besteforeldre som mer enn gjerne vil passe, men jeg vil gjerne ha henne selv... Mann min står opp med henne av og til, men jeg ligger å lytter... Ikke særlig lurt.

 

Jeg får vel bare vente på lysere tider.

Kanskje en dag blir jeg også overmenneske. :-)

[EgG]

Nå høres jo jeg veldig sliten og sutrette ut, men det er ikke meningen. Jeg har en flott datter!

Jeg synes bare det er så trist på kveldene når snuppa har sovnet sånn i 19.30 tiden så føler jeg at jeg har kun 2 timer hvor jeg skal skynde meg å gjøre unna ALT som jeg vil. Ikke nok med at jeg må ta husarbeid ol, men hobbyprosjekter blir stadig satt på vent. Jeg føler ikke at 2 timer er nok til å kose meg i armkroken til mannen min med en god film en gang. Og jeg føler heller ikke at jeg kan sitte opp stort lengre fordi snuppa mi våkner jo tidlig fordi om jeg sitter opp på kvelden.

 

Det er derfor jeg ikke forstår dere 2 og 3 barns mødre. Dere har en liten som trolig krever det samme som min lille og kanskje mer og i tillegg skal dere være der for de eldre barna! Jeg forstår jo at det blir enklere når de blir eldre, men når skjer det? Ved 2 år? 3år? 5år? Når kan man senke skuldrene litt og tenke "pytt sann det ble bare slik i dag". Det klare ikke jeg nå. Mor min sier jeg er slave av klokken, og det kan vel hende. Jeg føler ikke jeg bare kan dra på slektstreff på nyåret da det er midt i duppen. Da vil hun jo bli utslitt fordi hun ikke får sove når hun har behov for det. Skal mitt behov for å møte slekten gå forran hennes sovebehov? Nei, ikke hjemme hos meg...

Sånn sett gruer jeg meg til å begynne på jobb. snuppa mi er vant til middag ca kl 16, det klarer jeg ikke når jeg begynner på jobb igjen. Aner ikke hvordan jeg skal løse dette. Og da tenker jeg igjen på dere flerbarnsmødre. Dere får jo dette til å gå sammen på en eller annen måte for hele familien!

 

Dere er nok mer overmennesker enn dere tror. Håper jeg også blir det en dag...

[tingeling78]

Hehe, unnskyld men dette har vel ikke noe med overmennske å gjøre. Høres mer ut som om du har problemer med å gi fra deg kontrollen:)

Ikke rart du blir sliten...

[mamma til tre nydelige jenter]

Overmenneske jeg!?! NEI langt der i fra! Her i huset er det meg som tar meg av alt. da mener jeg ALT gubben kommer innom etter jobb å slenger seg i godstolen å slapper av etter 12-14 timers arbeidsdag. jeg skal nå straks tilbake til 80% jobb i tillegg til å hente bringe 3 barn. kjøre de elste på treninger å bruke tid sammen med minsten. itillegg til det så skal det lages middag, vaske klær brette klær å sist men ikke minst så kommer de forhåpentligvis på plass i skapet før dem er klare for vask igjen. huset skal og ha sin ukentlige vask. Jeg kan love deg at jeg sitter med samme tankene om hvor i svartenatta tok energien min veien? jeg starter 07.00 på jobb så må ut av huset senest 06.20 for å rekke jobb. slutter 15.00 GRØSS jeg gruer meg.

 

Men av erfaring så vet jeg at jeg får det til på ett eller annet vis, men hobby det kan jeg bare drømme om har ikke tid til den slags. har et lite håp om å kunne begynne å trene for da vet jeg at jeg får mer energi. Jeg bare lurer på hvorfor ikke døgnet har flere timer kunne virkelig trengt det!!!!!!

[vbu]

Jeg tror at flerbarnsmødre får det til fordi de er litt mer flexible og har ikke like høye krav til seg sjøl som du har. Fordi de rett og slett må. Unger må kunne tåle at rutiner blir brutt iblandt. Kunne ikke jenten prøve å sove i vognen mens du er på slektstreff? Og så passe på at det er en rolig dag dagen etter så hun kan ta igjen hvis hun sover urolig. Og prøv ørepropper når mannen står opp med jenten! Og se en film iblandt. Det er faktisk utrolig hvor mye man tåler. Man blir rett og slett vandt til å sove lite. Jeg sov så dårlig når jeg var gravid på grunn av smerter at nattamming og våkenetter føles ut som ingen ting .

 

Tror kanskje det hadde vært en bra øvelse å prøve å slippe litt på kravene for å øve før du får nummer to. Jeg vet godt at det er ikke lett men det er litt trist å stresse seg igjennom den tiden. Vi får den ikke igjen. Rutiner er bra men de kan ikke ta over alt. De små trenger glade og avslappede mammaer!

[EgG]

mamma til tre nydelige jenter: du høres ut som et overmenneske i mine ører! Fatter ikke hvordan du henger sammen!

 

vbu: joda, snuppa kunne helt sikkert sovet i vogn, problemet er bare det at slektstreffet er ikke her. Det er ca 1 times kjøring unna og da sovner snuppa i bilen. Det i seg selv er ikke problemet. Problemet er at hun da sovner tidligere enn hva godt er og vil derfor sovne på vei hjem igjen, alt for nært leggetid. Det hadde sikkert også gått bra, men jeg vet ikke om jeg orker rot i rutinene. Rutinene fungerer for oss, for meg. Det gir forutsigbarhet og da vet jeg hva jeg har i vente og jeg føler meg trygg på at jenta mi har det bra og får behovene sine dekt. Jeg fungerer ikke så bra når det blir avvik i rutinene.

 

[EgG]

Jeg har nok det også. Hehe... Dårlig kombinasjon... :-/

[Tremo]

Vet du, diskuterte dette med mannen min, og vi var litt slik med første jenta vi også. Alt skulle gå på rutine. Var veldig redd for hvordan det skulle gå i barnehagen når hun begynte der, og rutinene ikke ble som vi brukte ha dem. Også kom jeg på ett ark jeg gav til svigers første gang hun skulle overnatte der. Det var super detaljert! Var nok veldig redd for at ting ikke skulle bli riktig:) Men det går bra. De klarer seg selv om ikke alt blir som du pleier å gjøre. Helt sant:) Det blir litt enklere for deg også, om du gir litt slipp på rutinene. Rutiner er selvsagt fint, men ørlitt slingringsmonn kan være fint det også! Men jeg er langt fra noe overmenneske.

 

Og det med å være sliten; jeg er sliten ofte, og er litt bekymret for hvordan vi skal få det til å gå rundt når minsten begynner i barnehage over nyttår og vi begge skal ut i jobb igjen. Da skal vi levere en på skole og to i barnehage. Også skal de hentes, også skal vi helst jobbe en del innimellom der. Men det går seg nok til. Overtid får andre ta seg av, da, for det blir ikke aktuelt for meg!

 

Fikk min 3dje da de to eldste var 3 og 5, og da lurte jeg av og til litt på hvorfor jeg gjorde dette. Alt begynte å bli litt enklere da. De to lekte mye sammen, også på morgenen, slik at vi av og til kunne sove helt til 9 i helgene;) Også kom ny baby, og da var vi igang med nattevåk igjen. Men nattevåk går faktisk bedre nå. Før nummer en var vi jo vant med å kunne sove lenge hver helg, og det tok LANG tid før kroppen vendte seg til at det ikke var slik lengre. Men jeg har ikke angret ett sekund på nummer tre...de to eldste forguder lillebror, og selv om han lever i en mye mer kaotisk verden med langt mer utflytende rutiner enn de to eldste hadde, så er jeg overbevist om at han har det veldig bra:)

[Aprilbarn mamma]

Hei

 

Jeg vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og har tenkt på det samme selv,- hvordan vil jeg ha tid til noe som helst hvis jeg får en til og lurer virkelig på hvordan 2 og 3 barnsmødre klarer det.

Det er ikke det at jeg er redd for å ikke ha tid til egenpleie og hobbyer, men hvordan jeg skal klare å gi begge barna like mye oppmerksomhet og hvordan jeg skal klare å koordinere alt med to barn.

Innimellom så tenker jeg kanskje at det holder med ett barn slik at jeg kan følge henne opp og i tillegg få tid til å pleie parforholdet og gjøre unna oppgaver i huset. Men så endrer jeg mening igjen.

Har ikke så mange råd for jeg vet heller ikke hvor energien blir av, men vil bare si at vi er flere som tenker sånn.

[Gjest]

Jeg tenker slik som HI her, og nå har vi plutselig blitt gravid med tvillinger. Blir kun 1 år mellom de.. Hvordan skal DET gå når man klarer så vidt å ta seg av en!!!

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Jeg har selv tre barn på 8 mnd, 2 år og 4 år. Jeg føler meg ikke som overmenneske selv om mange kaller meg for "supermamma" innimellom. Jeg var nok selv inn i ditt tankemønster når jeg fikk førstemann, men det er akkurat som dette har endret seg med jo flere barn vi fikk. Vi prioriterer ikke søvn høyest dersom det er noe annet vi heller vil. Noen ganger har vi en skikkelig heftig hyrdestund, ser en god film, har venner på besøk osv. rett og slett fordi det er det vi vil og det gir oss så mye positiv energi til å greie alt annet. I tillegg trener jeg regelmessig (3-4 ganger pr uke i treningsstudio). Og når det er mildere vær går jeg masse turer med ungene i søskenvogna og vi får frisk luft og energi av å være ute. Jeg satt egentid veldig høyt og jeg får ikke dårlig samvittighet når jeg tar en tur på skauen med en venninne, drar på treningen, tar en shoppingrunde alene e.l. Jeg tilbringer så mye tid med barna at litt må jeg unne meg på egenhånd. Nå i januar drar min kjære og jeg bort på en to-døgnstur alene uten unger, og dette skal bli helt vidunderlig.

 

Dessuten er ikke barna baby for alltid. Ting endrer seg over tid. Plutselig klarer hun seg litt mer alene om morgenen og kan sitte å se på barne-TV mens dere strekker dere en time ekstra, hun spiser mat sammen med dere, hun sover lengre i strekk om natten, det er lettere for andre å passe henne, og så er plutselig alt glemt og du savner å ha en baby i huset....