Hvordan forholde seg til ujevn fordeling av arv? Les.

[Anonym bruker]

Vi er 4 søstre der jeg er den eldste. Min mor var 20 da hun fikk meg og er nå 45. Nå har det seg slik at min søster har fått 900 000 som forskudd på arv. Dette skulle egentlig være et lån, men på grunn av dårlig økonomisk styring så klarer hun ikke å betale tilbake, ingenting. Hun har derfor fått pengene. Vi andre tre jentene har ikke fått noenting. Vi skal vist få når de blir gamle. Jeg syntes dette er utrolig urettferdig. Jeg forventer ikke at jeg skal få penger når mine foreldre er så unge, men om de skal gi ut så mener jeg det skal være likt uansett. Min søster trengte pengene for å kjøpe huset hun ville ha. Hun kunne fint kjøpt ett billigere for at det skulle bli likt. Jeg er så usikker på hvordan jeg kan forholde meg til dette. Tips?

[Anonym bruker]

Du har ikke noe krav på forskudd på arv. Så lenge du arver tilsvarende verdier den dagen dine foreldre faktisk dør har du ingenting du skal ha sagt. Du fremstår kun som uspiselig og kravstor om du forsøker deg på å kreve forskudd på arv. Det er faktisk usannsynlig frekt å gjøre.

[Anonym bruker]

Det må ihvertfall skrives ned og dokumenteres hva hun har fått slik at det kan bli likt den dagen foreldrene dine faller fra. Er nok vanskelig å få noe gjort med det som allerede er skjedd uten at det blir mye diskusjon og misnøye. Din søster skal jo også skatte av så stor arv... Dere burde sammen med foreldrene dine kontakte en advokat og få dokumentert hva som er gitt bort...

[Anonym bruker]

Du har ikke egentlig noen valg, men må godta at det er slik dine foreldre har valgt å gjøre det. Det er dine foreldres penger, og de kan styre dem som de vil. At de ikke tenker over at de skaper splid mellom søsken, er noe helt annet.

 

Dersom dette hadde vært mine foreldre, hadde jeg klokelig holdt munnen. Jeg kjenner dem godt nok til å vite at de hadde blitt fryktelig sinte dersom noen av barna hadde blandet seg inn i deres gjøren og laden.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ute etter penger, men rettferdighet. Jeg syntes ting er blitt gjort på en dårlig måte og jeg syntes det er vanskelig å få et normalt forhold til mine foreldre igjen.

 

hi

[Anonym bruker]

Du må forholde deg til at du ikke har noe med hvordan dine foreldre disponerer sine penger. Det hjelper ikke at du føler at det er urettferdig, det er rett og slett ikke din sak.

[Anonym bruker]

Mange foreldre moraliserer over at noen familier ødelegges pg uenighet i arveoppgjør. Og så legger de opp til det samme selv, ofte fordi de ikke tenker over hva de faktisk gjør når de grovt forskjellsbehandler sine barn. Eller skal være "snille" og selge huset sitt til en symbolsk pris til ett av barna, mens de andre dermed mister mesteparten av sin arv. Festlig.

[Anonym bruker]

Broren min fikk en gård til flere millioner som han nå selger unna i stykker og tjener enda mer. Vi andre fikk 16 000 hver. Foreldrene mine eier ingenting nå så vi kommer ikke til å få noen arv når de dør.

[Anonym bruker]

Mamma snakker alltid om ay alt skal være rettferdig og at vi aldri skal la familien ødelegges pga penger. Hun har et litt amputert forholdt til sin søster pga arveoppgjøret.

 

Syns da det er snodig at min søster får "kjøpe" huset hennes til 25% av markedsverdien, får bli til 400.000kr og har i alle år før hun kjøpte huset enten bodd gratis hos mamma eller mamma har betalt husleia hennes...

 

Vi andre sitter igjen med ingenting....

 

Å nei, det er ikke pga pengene, for jeg greier meg ganske så bra selv, men det er så blodig urettsferdig. Ikke er søstra mi i en spesielt vanskelig situasjon heller, så det er ikke slik at mamma hjalp sin datter i nød..

[Anonym bruker]

Ser det er flere som har opplevd liknende situasjoner her. Hvordan forholder dere dere til søsken og foreldre? Jeg merker at jeg sliter med å være hyggelig og "snill pike", jeg har vanskelig for å fortelle dem ting fra hverdagen osv. Jeg orker ikke tanken på å besøke min søster i det flotte huset når de sløser med pengene (røyker, går på fest en gang i uken, kjøper ny flott tv osv). Huset er flott og hadde de fått pengene som lån slik som avtalt eller ikke kastet rundt seg med penger hadde ting vært anderledes. Hvordan gjør dere det? Er det slik som før eller er det mer anspent og vanskelig utenom pengene også?

 

hi

[Anonym bruker]

For min del så er det såppas ferskt (det søstra mi kjøpte huset til 25%) at jeg bare unngår søstra mi en stund. Må bare det til følelsene mine har roa seg. Dette er jo mitt barndomshjem også, og det gjør meg vondt å se at de vannskjøtter huset..

 

Mamma har jeg faktisk et greit forhold til enda.

[Anonym bruker]

Jeg har fått 500000kr i forskudd på arv, har 2 søstre til. Foreldrene mine og jeg undertegnet et gjeldsbrev (?) hvor det står at jeg skal ha 500' mindre enn søstrene mine når foreldrene mine faller fra. Jeg hadde aldri prøvd å lure til meg noe mer, så jeg skrev selvfølgelig under på det

[Anonym bruker]

11:34 et er helt rettferdig syns jeg. Ville ikke hatt noe problem med det dersom du var min søster.

[Anonym bruker]

Verdien av pengene forandrer seg og man trenger ofte pengene mer når man er ung. Jeg syntes man skal dele likt eller så burde man ha med stigningen ved dødsfallet.