Angående drømmer i våken tilstand/eller ikke våken...opplevde noe veldig ekkelt..

[Anonym bruker]

når jeg var kanskje 18år...glemmer det aldri.

vet ikke om jeg sovnet, men tror ikke jeg hadde sovnet helt..husker jeg hørte bilene utenfor...

Plutselig føler jeg og halveis ser en person som kommer mot meg i sengen og tar begge armene sine mot meg og skal kvele meg...

Instinktet mitt er jo å hyle alt jeg kan og springe for livet...(det er jo det man gjør hvis noe grusomt skjer i virkeligheten), og her snakker vi dødshyl..jeg sprang inn på rommet til mine foreldre...og i følge mamma var jeg bleik og livredd..jeg var livredd og mamma måtte følge meg opp på rommet å sjekke i skaper og under sengen for meg...det kan jo umlig ha vært noen der oppe på rommet mitt, skyggen jeg så..det må jo ha vært en drøm??

 

Men gud så ekkelt og så virkelig...jeg sov ikke helt heller, for jeg husker at jeg hørte biler utenfor rett før jeg "sovnet"..

Noen som har opplevd lignende?

Hva heter det når man "drømmer" slikt, det var så virkelig..hadde jo aldri hylt som en gal og inn på rommet til mine foreldre hvis ikke..jeg var jo 18år..ikke et barn.

[LinnisR83]

Det kalles søvnparalyse. Slik har jeg nesten en gang i mnd. Veldig ekkelt, og veldig virkelighetsnært. Det er IKKE farlig, men skremmende. Det betyr at hodet ditt er våken, men kroppen din er i oppvåkningsfasen, så alt du ser rundt deg er virkelig, men kroppen oppfatter det som en drøm. I de fleste tilfeller av søvnparalyse, får man halusinasjoner, og kan se ting eller høre ting som ikke er i rommet, men som virker helt ekte for den som ligger å "sover"

 

Dette er rå ekkelt, og jeg husker fremdeles episoder fra jeg var 10-11-12 år som sitter dypt i bakhodet.....Skikkelig ekkelt, men som sagt er det ikke farlig.

[Anonym bruker]

Søvnparalyse ok, tusen takk for svar:))

Men hvis alt jeg ser rundt meg er virkelig, var det virkelig en skygge der da av en mann?

Eller var det en halusinasjon...noe jeg tror...

 

Ja asj det var såå ekkelt at jeg aldri glemmer det, til og med mine foreldre ble veldig redde, for jeg fortalte det jo som om det var virkelig, jeg trodde jo det så de trodde det var noen i huset! Men det var jo ingen det...

 

HI

[LinnisR83]

Det var nok en halusinasjon. Du burde lese litt om det. Google Søvnparalyse. Det er egentlig ganske spennende. Iallefall når du ikke vet helt hva det er, fr da blir du ikke så redd om det skjer igjen, eller for den episoden når du var 18. Da vet du iallefall at det er harmløst.

 

Det som er ekkelt med mine søvnparalyser, er at jeg ikke klarer å bevege på meg, og ikke hyle. Jeg prøver i drømmen, men det går rett og slett ikke. Så når man ligger å prøver å hyle seg ut av drømmen, så kan man risikere å våkne opp midt i hylinga, og hyle alle i huset våkne Samboeren min merker fort når jeg får disse paralysene, og kommer meg i forkjøpet og vekker meg...når han selv er våken da...men hvis ikke, så tar jeg det med ro, og tenker at "jeg våkner snart alikevel, så skyggen kan bare komme å kvele meg" og da blir det mer humor enn skummelt

 

(Drømmer alltid om en skygge jeg og, av en stor mann som kommer og skal ta meg eller skremme meg eller no)

 

Les litt om det. Det er igrunn veldig spennende

[Anonym bruker]

Har hatt det samme selv, mange ganger. Særlig hvis jeg har sovnet på dagtid av en eller en annen grunn. Jeg " drømmer" at jeg hører lydere i huset, at noen går i et annet rom eller rett bak meg. Jeg prøver å komme meg opp, jeg strever og strever, veldig slitsomt, men føler til slutt at jeg har klart å våkne og komme meg opp, men i neste øyeblikket er jeg liggende i senga igjen.

 

Ellers så har jeg en annen versjon av det - hører lyder, får en følelse av at noen er bak meg, så ser jeg noen som kommer mot meg. Denne "personen" pleier alltid å gjør et eller annet seksuelt med meg og jeg våkner ofte av orgasme. Høres kanskje deilig ut, men er fortsatt veldig veldig ekkelt og skremmende.

[Anonym bruker]

jeg er ikke HI men noen som kan hjelpe meg med denne?

Jeg lå og sov. Plutselig, midt på natten ble jeg våken eller sov, aner ikke, merkelig tilstnand. men drømmen min ble brutt. Jeg så ansiktet til mamma og hørte hennes stemme 100% som sa: "nå må du våkne".

 

Jeg bråvåknet, det var skummelt. Det var helt hennes fjes og stemme. Jeg så på kl og det var midt på natten og la meg til å sove igjen.

 

Så fikk jeg sms fra mamma neste dag: xxxx (altså min stebestemor, mammas svigermor, mamma som alltid koblet oss) er død. hun døde kl xxx. og det var akkurat det tidspunktet jeg så mammas fjes og hørte hennes stemme.

 

HVA POKKER VAR DETTE?

 

Jeg går på ppiller og jeg ble visst befruktet denne dagen (i følge termin), enda jeg gikk på prevensjon. var helt merkelig.

 

 

jeg er redd for dette enda men har ikke turt å si det til noen. folk må tro jeg dikter opp.

 

 

[Anonym bruker]

Det var nok et varsel. Og angående det at du må ha blitt befruktet den dagen, her jeg kommer fra sier de gamle om slikt at den som døde har gitt fra seg plassen sin til den nye.

[Anonym bruker]

takk for svar. men hvem var det varsel fra? hvordan kunne det komme til min hjerne? det er jo bare helt sykt. hva var vitsen

[Anonym bruker]

Jeg har også opplevd noe liknende, og det var forferdelig skummelt.

 

Jeg sov, og våknet av at jeg ble kvalt. Helt seriøst, jeg fikk ikke puste, og det føltes som om noen satt oppå meg og holdt armene mine fast med sine kne, samtidig som de holdt rundt halsen min og skulle kvele meg. Jeg kjente vekten av en person oppå meg, selv om jeg ikke kunne se noen. Ikke fikk jeg puste, ikke kunne jeg hyle, ikke kunne jeg bevege meg.

I panikk prøvde jeg å slenge meg rundt på siden og liksom kaste av meg denne personen som jeg følte satt oppå meg, men jeg satt bom fast. Jeg strevde en stund, før jeg må ha sovnet av utmattelse. Våknet igjen av det samme, og fortsatte å prøve å komme meg løs. Klarte tilslutt å rive til meg armen min som jeg så deiste rett i et skap som sto ved siden av sengen. Da plutselig forsvant den følelsen av at noen satt oppå meg og spikret meg til sengen, slik at jeg fikk snudd meg på siden.

Jeg lå og tenkte litt over hva som akkurat hadde hendt, og jeg turte iallefall ikke stå opp i redsel for hva jeg ville se i mitt eget hjem. Sovnet tilslutt, og fikk sove i fred resten av natten.

 

Nei, det var en virkelig skremmende opplevelse det der. Har aldri skjedd igjen siden den gang.

Jeg forstår at søvnparalyse er slik at hjernen våkner mens kroppen enda sover, og det er det som kan gi slike opplevelser. Jeg vet at jeg var 100% tilstede, det var ingen drøm, jeg så ingen i rommet, men jeg kjente vekten av en person som satt oppå meg. Og selv om jeg helt rasjonelt forstår at dette nok var søvnparalyse, så føles det ikke slik. Jeg følte at noe virkelig ondt hadde tatt seg inn hos meg, og skulle ta livet av meg i søvne.

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje hun ønsket at du skulle vite om det siden det var din mor som koblet dere som vistes i varselet? Kan hende din stebestemor hadde et bedre øye for deg enn du visste Noen ganger får man bare ikke svaret på slike ting.

[LinnisR83]

Jeg skjønner akkurat hva du mener, 00.01, for jeg nektet å innse det selv de første gangene, og trodde seriøst det var min siste time de første søvnparalysene jeg hadde. Laget meg teorier om at det var noe "ondt" som hadde kommet "under huden" på meg og jeg var sikker på at dette var siste åndetrekk for meg. Men nå har jeg hatt det så mange ganger, og det er like realistisk hver eneste gang. Det er akkurat som jeg er våken og ser alt som foregår. Og det som er eklest er når man får slike frysninger/kriblinger i hodet som gjør at man tror at man har et illebefinnende eller noe lignende. Og rommet er akkurat slik det er i virkelighet, og jeg er og ligger slik jeg ligger i virkeligheten, men hendelsene som skjer i rommet er ikke ekte. Det er bare hodet som ikke helt har våknet av søvnen enda. Det er så ekte og virkelighetsnært at jeg kan beskrive hvilken stilling jeg våkner opp i før jeg selv lokker opp øynene. Jeg er ganske sikker på at du har hatt en søvnparalyse.

[Anonym bruker]

Det er der ordet mareritt kommer i fra anonym 00.01

Du ble ridd av en mare...