Åh, jeg gruer meg til fødselen...

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Ikke noe artig... Har vært gjennom to stk tidligere. Med førstemann fikk jeg petidin og syntes smertene var uutholdelige. Med andremann gikk ting raskere, men det var fryktelig intenst da det satte ordentlig i gang. I tillegg hadde jeg vært sjuk i 3 uker i forveien og var utslitt av dårlig søvn og betennelse i kroppen, så det ble ingen god opplevelse syns jeg. Nå gruer jeg meg veldig til smertene jeg vet kommer. Jeg vet jo så innmari godt at jeg klarer meg fint, for sist fødsel hadde jeg ingen smertestillende. Jeg som aldri hadde trodd at jeg skulle takle en fødsel uten smertestillende... Jeg har vært heldig med begge mine fødsler, sluppet rifter og sting og kommet meg veldig fort igjen fysisk. Men jeg bare gruer meg nå... Vet liksom hvor vondt det vil gjøre. Noen flere flergangsfødende som har det slik?

 

Skal ta det opp med jordmor neste time, men føler at jeg er nødt til å jobbe veldig med dette selv. Snu tankene til at det kommer til å gå helt fint, smertene taklet jeg jo bedre med nr 2 enn med nr 1, selv om jeg ikke var i form. Så utrolig tullete man blir av å tenke for mye på ting! Noen som har noen gode tips?

[♀ RosaPåVei ♀]

Jeg er også 3 gangs og har en fødselsangst som gjør at jeg "fortrenger" at jeg skal føde omtrent frem til det begynner

Heldigvis har jeg en superflink jordmor som hjelper meg mye,og en mann som skjønner hva jeg vil og hjelper meg gjennom det!

 

Jeg setter ikke min fot inn på føden før jeg blir lovet epidural!!

 

 

Mitt beste tips er å skaffe de

[♀ RosaPåVei ♀]

...g en jordmor som du stoler på,som gjør alt for deg!

 

Lykke til <3

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Kjenner meg godt igjen her.

Med førstefødte tok det ca 12 timer å da fikk jeg epidural samt måtte bli satt på drypp for å forsterke riene siden ikke fikk nok åpning, med andre tøtta så var det en rask å intens fødsel uten tid til smertestillende å den fødselen har jeg vel i mente!!!!

Denne gangen kjenner jeg at jeg ikke akkurat ser frem til fødselen men hvem gjør igrunn det. Hehe.

Men jeg ser frem til at jeg ligger der med skatten min nær meg å kan lukte å dulle med.

Snakk med jordmor og lege om tankene dine å vær ikke redd for å mase om smertestillende når det hele setter igang, FØØØØØR du har full åpning.....

Så får vi støtte hverandre som best vi kan..

LYKKE TIL

[SuperMoM <3]

Ble satt i gang 14dager over terminen med nr.1..

Ble satt på drypp og ba dem om å få epidural lenge før jeg endelig fikk den. Fikk den på 2 1/2cm åpning,men fikk det fordi anestesi legen ikke syntes jeg skulle pines noe mer. Som hun selv sa!

 

Knakk halebeinet og fikk en stor gutt.

 

Fikk angst for fødsel,men ville føde nr.2 også.

Det gikk ganske greit,2 dager over terminen.

Fikk ikke epidural og det var vondt og intenst,sånn som en fødsel pleier å være. Var helt fin i form etterpå..

 

Og jeg kjenner meg heldig for at jeg faktisk får føde

Var mange løfter som ble brutt da jeg skulle ha nr.2. Blandt annet å bli satt i gang før termin,sjekke jevnlig at jentungen ikke var for stor og at jeg ble lovd epidural. Så jeg stoler ikke på sykehuset

 

Men likevel må jeg føde der denne gangen også,med tanke på tvilling fødsel.

Jeg gruer meg ikke. Jeg vet det gjør vondt,og selv om de ikke har lystgass lengre nå,så får det bare være.

Får jeg føde og slippe ks så er jeg glad )

 

Tenk positive tanker,så ordner det seg skal du se

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Takk for svar, alle:) Jeg har heldigvis en flott jordmor, og skal snakke med henne om det neste gang jeg skal dit. Jeg gleder meg også veldig til å ha nurket i armene mine og at alt er over, men denne gangen klarer jeg ikke helt å la være å tenke på selve fødselen også. Men hjelper jo litt å skrive om det her og høre hva dere sier og det hjelper nok å snakke med jordmor også. Hun har fulgt meg i alle tre svangerskapene, så jeg føler jeg kjenner henne ganske godt. Jeg vet jo som sagt at jeg klarer det helt fint, men jeg er bare nødt til å komme fram til de tankene og motivere meg for fødsel istedet for å grue meg. Er bare litt vanskeligere denne gangen. Kjenner det stikker litt i magen når jeg tenker på det... Fint å ha noen her å dele tanker med:)

[Jordbæret <3]

Jeg vil anbefale deg å se nærmere på Lamazemetoden.

 

Jeg har brukt den de to siste fødslene mine og det var himmelvid forskjell fra den første fødselen der jeg følte at jeg mistet kontroll over kroppen min og ikke fikk puste. Jeg husker den panikkartede følelsen av at jeg ikke fikk inn nok luft.

 

Med nr.2 som veide 5 kilo, hadde jeg ikke metoden helt inne, men brukte elementer av den. Jeg hadde en god fødselsopplevelse, men var støl og sliten etterpå.

 

Med sistemann hadde jeg satt meg skikkelig inn i metoden og brukte dens potensiale til fulle. Det hadde en fantastisk smertestillende effekt og opplevelsen jeg satt igjen med var at jeg hadde full kontroll over alt som skjedde hele veien og jormor var stort sett arbeidsløs fordi jeg visse hva jeg skulle gjøre og jeg jobbet med riene og det kroppen min fortalte meg underveis. Jeg sto opp og tuslet i dusjen rett etter fødselen, jeg var ikke sliten en gang. Jeg kan ikke få fullrost metoden.

 

Lykke til!