Hjelp, ettåringen min vil plutselig ikke vite av meg!!

[Anonym bruker]

Dette er så merkelig og trist. Ettåringen min har vært hos mormor i 5 dager før jul. Når jeg kommer til min mor for å feire jul, så blir ettåringen jublende glad for å se sin far og sine to eldre søstre, men meg, sin mor, vil hun ikke vite av. Hun lar meg ikke komme i nærheten av seg, hyler og skriker, vrir seg unna. Hvis jeg snakker til henne, så freser hun og uttrykker sinne. Hun har alltid vært et skeptisk barn, men velger nå alle foran meg, til og med personer hun er skeptisk til. ALLE er bedre enn meg nå! Dette har nå foregått i over tre døgn, og jeg vet ikke min arme råd hva dette kan skyldes eller hva jeg skal gjøre. Jeg prøver og prøver å få kontakt med henne, men foreløpig til ingen nytte.

 

Til vanlig så går hun hjemme sammen med meg, det er meg hun har vært mest sammen med, og det har aldri vært noen problemer med nærheten oss i mellom. Det har aldri vært noen problemer med fødselsdepresjon eller morsfølelsen min. Jeg vet at hun ikke har "glemt meg", for da skulle hun jo ikke husket faren eller søstrene sine heller, og hun var svært knyttet til meg før denne lille uken hos mormor. Som jeg angrer!

 

Jeg kommer til å søke råd på helsestasjonen, uansett om dette ordner seg eller ikke. Jeg vil vite hva dette kan skyldes, hvordan kan en ettåring legge sin mor "for hat" på denne måten?? Er det noen her inne som har opplevd noe lignende, eler har teorier på hva i allverden som kan ha skjedd her? Blir kjempetakknemlig for svar, da dette er veldig trist for meg.

[Anonym bruker]

Uff så trist. Jeg har hørt at når så små barn blir vekke over flere døgn hos noen andre (gjerne noen de kjenner godt) så blir de sinte og veldig skuffet over den de stoler mest på. Den personen de føler seg mest trygge på får all skuffelsen til 1 åringen.

 

Jeg vil tro det går over. Men er nok veldig trist og slitsomt for deg.

Det er nok ikke uten grunn at så små barn ikke skal være for lenge borte fra hovudperson. (tenker da mest på skilsmisse barn) 1 åringer husker ikke så godt. Og føler seg som sagt skuffet og sint.

 

(jeg vet om noen andre som har reagert sånn. Bare på mor og aldri far. Det gikk over.)

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg har faktisk snakket med en helsesøster nå, og hun sa det samme som deg. Det er jo litt rart at så små barn kan bli så sinte og skuffet i så lang tid, men likevel er det en "behageligere" tanke enn at hun har glemt meg/ikke er glad i meg mer etc. Jeg har jo tenkt alt mulig rart, og nesten hatt panikk innimellom. Hadde jo gledet meg slik til å se henne. Nå får jeg bare fortsette å nærme meg henne og håpe det ordner seg så raskt som mulig. Vil gjerne høre fra flere som har opplevd dette!

[Anonym bruker]

Jenta mi var også skikkeleg sur på meg då eg var borte i 4 dagar. Ho var 10 mnd.

Såg ikkje på meg og var synleg fornærma. Ville kun vere hos bestemor si og hadde tatt på seg den mest overlegne mina.

Heldigvis gjekk det over etter ein halvtime med intens oppvarming frå mi side. Men eg måtte anstrenge meg:)

Men, ja.. Det var sårt, og det er det no i alle fall når det varer so lenge som det gjer med deg:)

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Jeg opplevde dette nylig fra gutten vår på 19 mnd.

 

Jeg og samboer hadde vært på overnattingstur borte for å få litt alenetid og hadde vært borte litt over 1 døgn. Bestemor var hjemme hos oss og passet han. Tidligere har vi vært borte fra han 2 netter uten at det har vært noe problem.

 

Men denne gangen ble jeg fullstendig avvist da vi kom hjem.. Han ville ikke se på meg og klamret seg til bestemor og hylte når jeg kom i nærheten. Han hadde vært blid som en sol hele tiden mens vi var borte, men nå ble han sutrete og skrikete og ville bare til bestemor. Pappan var han helt nøytral til.

 

Dette varte noen timer og jeg synes det var veldig leit, men prøvde å tenke at småbarn kan reagere slik for å "straffe" foreldre som har vært borte og som de er skuffet over. Men veldig vanskelig å ikke bli lei seg!

 

Det går nok over hos dere også. Bare prøv å vær som vanlig og heller ta henne opp og prate med henne selv om hun avviser deg.

 

Lykke til!