Når føler du at baby kan ha barnevakt noen timer?

[Mammahjertet <3]

Vesla mi er 4 1/2 måned og jeg føler meg ikke klar til å ha henne borte fra meg mens hun er våken. Hun krever mat aldri sjeldnere enn annen hver time, pluss at hun er skeptisk til noen få. Pappaen har vel og merke hatt henne en time alene noen ganger mens jeg handlet.

 

Jeg blir så irritert på en person som spør gjentatte ganger om å få lov å ha henne noen timer. Jeg prøver å forklare at hun skal ha pupp ganske ofte enda, og at hun skal slippe å være hos noen hun er redd. Som for eksempel den personen som spør så ofte, henne er vesla egentlig mest redd.

 

Når følte du deg komfortabel med barnevakt? Skjønner at det sikkert er store variasjoner Det avhenger sikkert veldig på hvordan barnevakten er også...

[Novadona]

Jeg har et gull som vil bli 3 mnd, når det skal være en konsert her i byen som vi vil gå på. Vi har lyst å spør svigerinnen min om hun vil være barnevakt. Hun har selv en liten på 6 mnd da. Jeg tror jeg skal klare helt fint å være borte fra gutten min, men vil selvfølgelig savne han.., blir jo så glad av å være med han.

 

Vår lille tar mme, så da blir det det eller vanlig frosset morsmelk på flaske.

 

jeg gleder meg, men det store spørsmåket er heller om hun har lyst å være barnevakt.

 

Kan hende denne personen som "maser" bare vil være snill med deg og avlaste deg.

[Christine209]

Her er vesla 2 mnd i dag.

 

Svigermor passet henne allerede 1 times tid da hun var 1-2 uker tror jeg det var, og har hatt henne flere ganger noen timer slik vi har fått handlet når vi skal ha mye.

Hun har også passet henne en kveld slik vi fikk gå ut å spise og gå på kino:)

Mine foreldre passet henne noen timer år vi var på besøk der også

 

MEN, hadde noen mast og presset på for å få passe henne hadde jeg blitt irritert, hun er fortsatt liten og vi har bare latt andre passe henne når vi synes det blir for stress for henne å være med når vi skal inn og ut av butikker.

[valkyrien]

Tror gutten min var ca 4 uker første gangen. Han var hos svigerinnen min mens jeg var hos tannlegen. Dette er første min også, men jeg synes ikke det er noe problem å ha barnevakt i noen timer

[Hanna30]

Jeg lot andre passe ham fra han var ganske nyfødt jeg! Var veldig utslitt og da var det veldig godt at noen tok seg av ham et par timer mens jeg sov. Fra han var et par måneder har jeg vært lengre borte fra ham, en halv dag av og til. Men hadde han vært redd dem som skulle passe ham så hadde jeg ikke gjort det. Men min er aldri redd noen egentlig, han har vært med overalt og truffet så mange folk at jeg tror han er ganske vant med mange ulike personer, og trygg i de fleste situasjoner. Iallefall mente helsesøstra at det sikkert var grunnen til at han ikke er spesielt skeptisk til folk.

 

 

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Junior var 4 uker da jeg og typen dro på konsert, var borte fra han fra 18.00-01.30, de siste timene sleit jeg med å ikke gråte, drakk ikke. Da han var 2 mnd var han hos svigermor i ett døgn, det gikk fint, men når jeg våknet var jeg rimelig klar for å hente han!

 

Han har sovi borte noen ganger etter dette også, mest hos svigermor, men han har vært hos ei venninne også. MEN han er flaskebarn, og gliser til ALLE! så lenge han får oppmerksomhet er han strålende fornøyd! Og svigermor var med på fødselen, tror det var med på å la meg slappe av mens ho har han, og jeg stoler 100 % på henne. Sønnen min er også veldig enkel å ha med å gjøre, sover hele natten, det har han gjort siden han var 6 uker, og har siden fødselen spist med 3 timers mellomrom!

[2010 Mammaen]

Helt enig med deg HI, man låner ikke bort ungen til noen som spør... Og dersom noen gjør det er det oftest de man ikke ønsker skal passe ungen (sånn er det både med baby og foreldre hos oss også..). Selv om det nok er godt ment oppfatter jeg det litt påtrengende og invaderende. Men men..

 

Jeg har hatt noen timers barnevakt noen få ganger. Vi var på kino 3 timer ved 3 mnd når baby sov (første gang noen passet han) og vi har vært noen ganger på handling etc. noen ganger etter det. Elsker å være med babyen min, og han var veldig høyt ønsket - så da vil jeg også tilbringe mest mulig tid sammen med han :-)

[Mammahjertet <3]

Artig å lese om forskjellige tanker og meninger

 

Jeg blir litt "misunnelig" på de som virkelig føler seg trygg på for eksempel svigermor som barnevakt. Mi er snill altså, men har et dukke-kompleks når det kommer til babyer. Synes de er søte når de gråter, kan finne på å vekke de bare for å få "leke" og tar aldri i mot beskjed når det er noe hun er uenig i. Meget sta dame som gjør meg ekstra irritert nå i ammetåka. Og så er hun så hardhendt når hun for eksempel bytter bleie, at jeg venter noen måneder til før jeg tør å overlate noen unge hos henne alene. Og jada... det er hun som maser om å få passe hele tiden, hehe. Jeg høres sikkert utakknemlig ut altså. Hun er en snill bestemor. Må bare beskytte litt vesla mot det "dukke-komplekset" til svigermor til hun er litt større bare.

 

Ha en god jul alle sammen! Nå er den like rundt hjørnet.

[Miss Snow]

Her har svigermor hinta om pass siden før ungen var født! Nå er hun rett over tre uker, og det hintes fortsatt hver gang hun ser henne. I tilfelle vi vil et sted det ikke "passer" å ha henne med. Men jeg har ikke noe behov for å dra et sted det ikke passer å ha med babyen jeg! Idag måtte vi innom der, også sa vi at vi ikke kunne bli så lenge fordi vi skulle handle litt, og da var det frampå med ÉN gang om at vi bare kunne dra mens babyen var der. Jeg kjenner jeg får det helt oppi halsen, og at pass blir LENGE til når det er sånt mas om det. Det andre barnebarnet har blitt passa siden hu var bitteliten, så det forventes vel det samme av oss, men det skjer bare ikke.

[Mammahjertet <3]

Ja ikke sant, en føler enda mindre for å la noen være barnevakt når det mases slik. Jeg kommer ikke til å la noen være barnevakt for snuppa(mens hun er våken) før hun er noen måneder eldre enn nå. Pluss at jeg må være sikker på at hun ikke er redd de hun skal være hos.

 

 

 

 

[gulterkult]

Jeg kan sikkert også virke utakknemlig, men jeg stoler ikke helt på de som kan passe babyen min.

Men jeg tør noen timer, har ennå ikke turt overnatting, og min er over 8mnd!

Gidder ikke la meg presse til det heller, vet med meg selv at jeg får en helvetesnatt om andre skal pushe meg...

Tenker man slapper litt mer av på nr 2...hehe.

[plastblomst♀♂♂]

Fra han var nyfødt:) Er kun familie som passer, og de stoler jeg helt på. Selv om de kanskje gjør ting annerledes enn det jeg ville gjort.

Men dette er nr. 3, og jeg var ikke sånn med førstemann. Husker jeg skulle til frisøren da førstemann var tre uker gammel. Jeg var så nervøs, og måtte ringe og spørre om hvordan det gikk mens jeg satt i frisørstolen. Ler litt av det idag:)

[ano`num *17.03.10*]

Føste gang vi hadde barnevakt til eldste var hun bare noen mnd gammel. Pappaen var på jobb og jeg skulle trene i en time. Vi hadde regelmessig barnevakt den timen et par ganger i uka. Jeg savnet henne ikke. Tenkte egentlig ikke noe særlig over det.

Prinsessa var sammen med morfar eller en onkel som kjente henne snart like godt som oss og som hun var helt trygg på.

Fikk jeg ikke være med på timen med trening den dagen kjente jeg det på kroppen i flere dager etterpå. Det føltes hvertfall slik.

 

Andremann hadde barnevakt en kveld da hun var drøye to mnd mens vi var på julebord. Det vil vell egentlig si at vi var med under middagen kl 20 og de første timene. Var hjemme rett over midnatt.

I det vi gjorde oss klar til å gå, ringte de (foreldrene mine) og sa at hun bare gråt og gråt. De greide ikke å roe henne.

Da hadde de ikke skjønt hvordan de skulle legge henne. Antagelig var det for enkelt. Pysj, flaske med melk for så å legge henne i senga, skru av lyset og gå ut

Vi nøyt å være ute, men det var nydelig å komme hjem også.

 

Tredjemann ble trillet av farmor da han var ca 2uker gammel mens jeg var på sykehuset med mellomste i ca en time. Jeg satt på venterommet og trodde jeg skulle spy og kjente brystspreng delux enda jeg ammet rett før jeg dro :/

Jeg viste at alt var helt i orden. At han lå trygt og godt i vogna si og sov, noen han ville gjøre i mange timer. Likevell så var det denne følelsen av at jeg gjorde noe jeg aldri burde ha gjort.

Neste gang jeg dro fra han var han vell rundt 6mnd. Da hadde jeg også denne følelsen av at jeg ikke burde dratt. Den er helt ny for meg, opplevde det ikke slik med de to første. Mulig det har sammenheng med at han er mer "mammadalt". Han viser klart og tydelig at han vil til meg, samtidig som han tviholder om andre prøver å ta han.

Han er også den eneste som har vært folkeredd. Mens de to andre hadde glimt av skepsis er han utrygg på det meste. Det gjør nok noe med morsfølelsen....

 

Jeg anbefaler hvertfall å vente til du er klar. Samtidig som du ikke bør dra det ut i langdrag før du tar deg en tur på egenhand. For din egen del. Det er nok verst for oss mødre/foreldre )

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Poden var på overnattingsbesøk allerede da han var 6 uker han.

[Gjest poäng har fått baby <3]

Lille er 4 måneder, så langt har det bare vært pappaen som har vært alene med ham.

 

To stykker jeg kjenner som fikk baby samtidig har allerede hatt babyene på overnatting hos andre! Og hun ene dro fra mann og baby i tre dager for å feste i hjembyen sin.

DET er ikke jeg klar for enda. Langt i fra!