Haste KS - En fødselshistorie :)

[Snuskomrusk]

Da sitter jeg på barsel og har kommet meg såpass oppå at jeg tenker jeg må skrive fødselshistorien min mens den fortsatt er ferskt i minne (ammetåke? Jada )

 

Jeg hadde en skikkelig møkkadag mandag 20 desember. Jeg hadde null krefter, psyken var på bunn etter enda en søvnløs natt og samboer lite forståelsesfull ovenfor en diger hormonell og hulkende hval. Jeg hadde 6 dager til termin og alt var et uhorvelig ork. Utover kvelden begynte jeg å tenke litt etter; hadde jeg kjent liv i dag? Etter kl 19 på kvelden begynte jeg å virkelig kjenne etter, slukte to store glass vann, gikk "lang" tur med hunden og gomlet i meg en halv pakke kokesjokolade for å prøve å vekke junior. Har besøk av mamma og hun insisterte på at jeg skulle ta kontakt med føden hvis ikke jeg kjente noe i løpet av en halvtime. Ingenting fungerte og kl 12.30 natt til 21 desember overtok frykten, og jeg vekket samboer og vi dro inn på SUS for kontroll.

 

Inne på fødeklinikken fikk jeg bånd rundt magen og når jordmor skrudde på CTG'en hørte jeg verdens fineste lyd; babyens hjerteslag. Jeg gråt av glede! Lå med registreringen i 20 minutt og hadde ganske dårlig samvittighet overfor samboer, som skulle på jobb tidlig dagen etter. Etter CTG'en kommer jordmor inn og sier at før vi får lov til å dra hjem, vil legen bare ta en siste UL sjekk. Vi blir geleidet inn på et annet rom hvor legen venter. Han tar UL på meg i nesten en halvtime uten å si så veldig mye, men jeg er beroliget av hjertelyden han stadig får opp og holder egentlig mest på å sovne der jeg ligger. Etter endt UL vil legen at jeg tar en ny CTG registrering og vi blir flyttet inn på et annet rom igjen.

 

Etter en 10 min med bånd rundt magen på nytt, kommer legen inn sammen med jordmor og setter seg ned. Han forteller at det er noe merkelig med hjertelyden på baby, men at han ikke kan sette fingeren på det + at han i løpet av UL også har prøvd å få baby til å bevege seg, noe han ikke har gjort i den grad at han er fornøyd. Han forteller at siden jeg har så nærme fødsel, vil han gjerne få tatt keisersnitt.

 

Jeg begynner da å skjelve og forteller om sprøyteskrekken min (det er forsåvidt eneste grunnen til at jeg ønsket en naturlig fødsel ) og får nesten helt fnatt når jeg blir forklart hva jeg må igjennom. Legen beroliger og forklarer, men ti minutter etter at vi kom inn på dette rommet har vi fått vite at vi skal bli forelder, NÅ med en gang, og dette er rimelig overveldende.

 

Så begynner ting å skje rimelig fort. Jeg får på meg sykehusklær, får en veneflon i hver arm (skriik!) og en flaske med noe usmakelig noe jeg må styrte ned. Samboer får på seg en grønn lege outfit, og vi blir raskt trillet ned på operasjonsalen. Han får ikke være med inn mens de setter spinal bedøvelse, og her starter og slutter mitt mareritt; jeg sitter og skjelver og gråter på operasjonsbordet, blir koblet opp mot en masse maskiner mens hele 8 leger og sykepleiere stresser rundt meg, jeg blir stukket av diverse og holder på å få hysterisk anfall når jeg får beskjed om at spinalen skal settes. Etter at spinalen er satt, som jeg ikke kjente mye av i det hele tatt pga bedøvelsen jeg fikk i forkant, greier jeg å roe meg ned og blir hjulpet ned i liggende posisjon på bordet.

 

2 minutter senere er samboer på plass og jeg kjenner ikke lenger tærne mine Fortsatt stresser endel mennesker rundt meg, men nå tar jeg det helt med ro, for nå kommer det jo ikke flere sprøyter

 

Rett før de begynner å skjære i meg, får en fryktelig tanke festet seg i hodet mitt og jeg deler den med samboer; Men jeg har jo ikke fått vasket håret! Når skal jeg få tid til det?? Samboer og legene begynner å le, mens jeg blir litt snurt, dette var virkelig veldig viktig for meg der og da

 

Jeg ligger på bordet og ser på samboer og vi spøker litt og ler. Jeg kjenner at de holder på med noe på/i magen min, men dette er ikke noe annet enn litt ubehagelig. Plutselig kjenner jeg noe virkelig rart, akkurat som om det blir hull på en vannballong og splæsj hører jeg på gulvet. Der gikk vannet! En av legene kommer nå opp til hodet mitt og forteller at jeg ikke kommer til å få se lillegutt med en gang, for når han kommer ut så kommer legen til å ta ham med seg med en gang, men at jeg ikke må bli bekymret for det.

 

Legene jobber rolig og målrettet mot å få ut den lille, og 45 min etter at vi fikk beskjed om keisersnittet, er lille Theo ute. Oi, en liten slappfisk hører jeg legen si og han blir båret ut av rommet i hast, med barnepleier og barnelege på slep. Et par minutter senere hører vi barneskrik i fra det andre rommet, gjett om jeg blir lettet! Barnelegen kommer inn med ham og forteller at han må ta han med seg opp på nyfødtintensiven, men at jeg skulle få se ham først. Innpakket i et teppe og med lue på ser jeg for første gang sønnen min

Theo ble født 21 desember kl 03.40 og veide 3390 g og var 51 cm lang.

 

Jeg blir sydd sammen og kjørt på oppvåkning, samboer får lov til å være hos baby i mens. Etter noen timer på oppvåkning blir jeg flyttet til barsel avdelingen, og nå begynner minnet å svikte litt, for jeg får sterke morfin preparater mot smertene i magen. Første dagen på barsel preges veldig av at jeg har sinnsyke smerter idet morfinen går ut, så jeg ligger for det meste og sløver og slapper av.

 

Jeg får besøk av legen og vi snakker litt om hva som har skjedd og jeg får vite grunnen til at keisersnittet måtte tas såpass kjapt; Baby hadde navlesnoren hele fire ganger rundt kroppen, noe legen hadde forstått når han så ultralyden, men ville ikke skremme meg så han unnlot å fortelle før etterpå. I tillegg har han noe lavt blodsukker, så han må fortsette å være på nyfødtavdelingen og få glukose intravenøst.

 

Alt i alt, sett utenifra, kan jeg forstå at dette høres noe dramatisk ut. Men jeg føler selv at jeg hele veien fikk så god oppfølging og informasjon ifra både leger og jordmødre at dette ikke er noe traumatisk for min del. Samboer sier det samme, vi føler oss veldig godt tatt vare på Dag 2 på barsel har vært veldig fin, jeg føler meg 1000 ganger bedre og har vært oppe og sittet med Theo på fanget i noen timer, det ser ut til at han muligens kan komme ned til meg i dag

 

Videre vil jeg bare minne dere andre gravide på å ikke å nøle med å ta kontakt med føden dersom du er usikker på om du har kjent liv! Jeg følte meg selv ganske teit og til bry før jeg ringte opp, heldigvis har jeg en mor som overtalte meg til å ta den telefonen. Og les litt om keisersnitt, det gjorde ikke jeg for jeg skulle jo ikke ha KS Men greit å vite hva det går i for det om

 

Da takker jeg for meg for denne gang, kommer nok til å følge med dere andre her inne videre for det om, jeg elsker fødselshistorier Håper dere får en god avsluttning på svangerskapene deres!

Fødestøv sendes til alle som måtte ønske

[Gjest Mentha♥ er fødeklar!♥]

For en fantastisk fødselshistorie, tross alt! Sitter med tårer i øynene jeg nå Så veldig bra at du føler du hadde en fin opplevelse, selv om den ble brå og uventet. Det har alt å si at man får god oppfølging fra leger og jordmødre og føler seg trygg og ivaretatt Og veldig godt at det gikk bra med lillegutten Det er godt de tar signalene tidlig, og at du fikk ringt til føden!

 

Skal inn til KS selv om 12 dager, og har både grudd meg og gledet meg, så dette var veldig god lesning nå!

 

Masse lykke til videre på barsel, og i tiden som kommer hjemme Og ha en fantastisk jul som en helt nybakt familie!

[Gjest]

Gratulerer så mye med lille Theo

 

Det ble i overkant dramatisk, men godt at dere føler dere godt ivaretatt Og veldig bra at moren din presset på for å få deg inn til en undersøkelse. Bedre å ringe engang for mye enn en for lite!!

 

Kos dere og nyt tiden med babyen De vokser så altfor fort!

[KmammaK]

Å det er så rart når en plutselig ser nick som har termin ganske nærme seg selv og i allefall når det er på samme sykehus som jeg skal på har født!!

Så det er innmari godt å høre at du følte deg godt ivaretatt der oppe! Det følte jeg også når jeg hadde en liten tur innom der for litt tilbake.

Eneste jeg tenkte på var om du syns det var greit de ikke sa noe om navlestrengen før etter på? Jeg kjenner jeg er sånn at jeg vil vite alt med en gang selv om det ikke er kjekke nyheter.. Har skrevet det på det "fødeønskebrevet" og.. Jeg vet jo at det ikke hadde hatt noe å si for dere uansett på en måte.. jeg bare, nei uff.. følte du det var like greit dere ikke visste det? Og kunne de vite noe om hvorfor han hadde snurra seg rundt? Hadde han ikke festa hodet eller kan det skje likevel?

 

Det må være veldig rart å ikke kunne ha gutten hos seg i starten og, jeg har tenkt mye på om det skulle skje.. så godt å høre at dere syns det har vært greit likevel...!

Jeg er redd for at jeg blir sånn bæljeku om ikke alt går sånn som jeg har tenkt og ikke får være på dobbeltrom på hotellet og bla bla...

 

men uansett mine tanker og grublerier, så GRATULERER så mye med gutten! Skal se på tavla der oppe med de nålene på som jeg nå vet at den ene blå er din lille Theo:)

Takk for at du delte fødselshistorien din!!

 

 

[nr 4 i magen på overtid]

Tusen takk for at du delte denne historien med oss andre verpeklare:) Ble helt rørt, og er så glad på deres vegne at det tross alt gikk bra. For en lykke at du tok kontakt med føden... Håper dere får en nydelig tid sammen med den lille, at formen deres stiger raskt. Ønsker dere alle en riktig god jul:) Kos dere:)

klem fra meg:)

[Snuskomrusk]

En liten tur innom BIM i amme/sove/spisepausen min

 

Først av alt, tusen takk for fine tilbakemeldinger, jeg blir helt rørt av omtanken og gleden deres! Theo fikk komme ned til meg i dag, og nå koser vi oss sammen her på barsel

Gleder meg til å høre deres historier fra fødselen! Godt å høre at jeg kan berolige dere andre som skal ha KS, selv om jeg opplevde en akutt situasjon må jeg si det var en fin opplevelse for det om

 

Litenprinsimagen:

Så kjekt at du også skal føde på SUS, er sikker på at du får den samme gode oppfølgingen jeg har fått!

Jeg syns det var bra de ikke sa noe om navlestrengen før etterpå; det var mye info i forkant og jeg var nok i en litt lettere sjokktilstand, som hadde nok blitt mye verre hadde jeg visst noe var galt på det tidspunktet. Jeg tror de gjorde meg i like stor grad som seg selv en tjeneste ved å ikke nevne noe før etterpå, rett og slett fordi jeg trengte å bli beroliget og de trengte at jeg var rolig under inngrepet.

Det føltes ikke på noe tidspunkt som om informasjon ble holdt i fra meg, bare vurdert når de kom til å si noe.

 

Legen kunne ikke si noe om grunnen til at han hadde snurret seg, bortsett fra at han hadde en veldig lang navlestreng. Det er ganske vanlig at babyer kommer ut med navlesnoren rundt halsen eller lignende, mens fire ganger rundt kroppen er svært uvanlig. Hodet var festet, men ikke langt nede i bekkenet så det kan ha noe med det å gjøre, men det blir ren spekulasjon.

 

Tror det er vanlig å ha visse forventninger til fødselen som du skriver oppforbi, men jeg ville prøvd å ikke legge for mye vekt på det, for muligheten for at du blir skuffet er stor dersom noe blir endret. Håp på at alt går etter planen, men forbered deg på at det ikke gjør det

Tror du kommer til å takle den situasjonen du kommer inn i uansett, det gjelder bare å ha et åpent sinn på forhånd

 

Klem!

[KaM]

Gratulerer så masse med en liten prins som har fått et nydelig navn!!

Takk for at du delte din historie

[AO3]

Takk for at du delte, og gratulerer igjen! Godt at alt gikk bra!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Fantastisk flott fødselshistorie Kjempegodt at alt er bra med dere.

Nå venter jeg selv i spenning. Er glad for at det ikke blir noen baby idag (høyst sannsynlig, selv om det er spådd rask fødsel). Trodde det var noe på gang imårrest, da jeg hadde skikkelig vonde sammentrekninger med jevne mellomrom, men det gikk over. Takk og lov!

 

Ønsker dere en riktig god jul og håper det blir en fin barseltid. Vi ses vel snart på Småtroll 0-1 år kanskje?

 

 

[mamma once again]

Gratulerer med Theo:)

 

takk for fødselshistorien, jeg har lyst på keisersnitt, vet ikke om jeg får det,men synes det var spennende å lese om hele prosessen.

 

lykke til videre:)