Dere som blir så sliten av 1 eller 2 barn

[Anonym bruker]

Klarer dere å forstå at andre ikke synes den mengden med barn er noe videre slitsom, og derfor ikke har noe problem med å ha både 3, 4 og 5 barn eller flere? Eller blir det slik at fordi dere er sliten av den mengden barn dere har, så mener dere helt oppriktig at da klarer ikke de med flere barn enn dere å følge sine barn godt nok opp? Har lest en del kommentarer her inne som kan tyde på det siste, og ofte lurt på om det bare er en dårlig søk, eller om noen faktisk helt oppriktig mener at det ikke går an å følge opp f.eks 4-5 barn godt nok.

 

 

[Anonym bruker]

Og hva mener du med "godt nok" da?

 

Hva mener du er "godt nok" i forbindelse å følge opp???

 

Godt nok for meg høres ikke bra ut....

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn, og synes overhodet ikke det er slitsomt, enda han har hatt kolikk de 3 første mnd, han er nå 17 mnd og trasser som en gal, sutrer masse og skal ha viljen sin, men for meg er dette bare en naturlig del av det å ha barn.

Alle barn er forskjellige, og det finnes sikkert noen som har vanskeligere barn enn jeg har, mens andre igjen garantert hadde syntes at min unge var superslitsom.

[Anonym bruker]

At man er i stand til å se hvert av barna sine der de er, gi alle gode verdier, lære dem folkeskikk, ha tid til å snakke når de lurer på noe, lytte, få dem til å reflektere, se over leksene deres, følge dem på trening, kamper, oppvsninger, vite hva de nærmeste vennene deres heter og la dem besøke dem/ha besøk av dem... ja, i det store og hele akkurat det samme som når man har 1 barn eller 2 barn, bare at man gjør dette med alle barna man har.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke antall barn som gjør meg sliten, men min egen helse. Jeg var delvis ufør før jeg fikk barn. Et svangerskap med STORE komplikasjoner har medført at jeg har mistet enda mer av min helse. Derfor blir det ett barn hos oss, men det har ikke noe å gjøre med at jeg ikke tror at andre vil klare mer. Hadde klart et helt fotball-lag jeg før jeg ble utsatt for en ulykke.

[Anonym bruker]

Skjønner hva du sikter til, må innrømme at jeg tenker litt slik selv. Da tenker jeg selvsagt ut fra egen "standard" og hvordan jeg ønsker at min families liv skal være. Jeg ønsker f.eks at ungene skal få gå på minst to fritidsaktiviteter hver, jeg ønsker å tilbringe tid med bare ett av barna innimellom, jeg ønsker å ha råd til utenlandsferie hvert år, jeg ønsker et organisert hjem (det har jeg egentlig ikke:( ), jeg ønsker å være til stede på det meste som blir organisert i regi av skole/barnehage og hundre andre ting jeg kunne ramse opp her. Jeg skjønner liksom ikke hvordan jeg skulle kunne gjøre alt dette hvis jeg hadde fire, fem eller seks barn. Samtidig kjenner jeg flere folk med fire barn som klarer dette helt utmerket, uten at jeg skjønner hvordan de får det til.. Something's gotta give, jeg vet bare ikke hva. (Kjenner ingen med fem barn eller flere.)

[Anonym bruker]

Jeg har vel ytret at JEG Ikke vil kunen klare og følge opp mer enn m ine to barn "godt nok":..Slik JEG vil følge de opp..Kjenne deres venner, foreldrene til vennene, se de fleste håndball/fotballkamper, gjøre lekser med de, osvosv.. Jeg vet også at det er større sjanse for at jeg blir alene om å følge opp barna mine en gang i tiden (dødsfall, sykdom, arbeidsledigehet som gjør at jeg blir økonomisk eneansvarlig, mer eller mindre ol til partner og selvsagt, sjans for brudd er vel den største "risiko") og da føler jeg at to skal jeg greie alene, men tre eller fler? Jeg TROR jeg da vil føle at jeg ikke strekker til, og velger da bort å få flere barn pga dette. NÅ, som et par, med de jobber vi har kunne lett ha fulgt opp flere barn..4 barn hadde nok ikke vært noe problem, og veldig hyggelig tanke....Men vi er realistiske og velger og stå over..

 

 

Når vi i tillegg har hatt to barn som ikke sov over natta før de var nesten 3 år, og som starter dagen 0530 iallefall frem til de er passert 3,5 (minsten er det, og han starter dagen da enda..), ja da frister tanken på BABY enda mindre..MEn flere barn hadde nok ikke vært uaktuelt om vi hadde visst at vi begge holdt oss friske og raske i en jobb med like god eller BEDRE lønn, med samme arbeidstid for "resten av livet":..Og selvsagt at vi også var garantert og alltid holde sammen..Men akkurat slike ting kan man ikke styre,, og holde sammen, jo da, til en visss grad, men alt det andre, liv, helse, jobb......Det styrer man ikke over...Derfor stopper vi på to...MEN det er ikke dermed sagt at jeg mener og tror alle som har FLERE enn to barn ikke greier og gjøre en god nok jobb...ELler god nok oppfølging av sine barn..Jeg tenker på MINE og MIN manns begrensinger, som VI har snakket oss frem til og funnet ut av.....Og som VI er blitt enige om...Og det som er riktig for oss...Men det finnes de der ute som nok har fått et barn eller 3 for mange, selvsagt...Og det finnes de som har fått noen barn for LITE:....SÅnn er det bare..

[Anonym bruker]

Sånn som du beskriver det, så er du absolutt ikke en av de jeg tenkte på. Det er noe annet å vite at man kan bli alene, og når man må kunne ta utgangspunkt i at man hele tiden skal være to voksne. Altså dødsulykker ol kan jo forekomme, men man kan ikke basere seg på slike krisetanker heller.

 

Jeg tenker på å følge opp akkurat som den Anonyme over her beskriver. Hjelpe med leker, se de aller fleste kamper og oppvisninger og la barna gå på 1-2 fritidsaktiviteter hver, være med på alle avslutniner osv, samt å kunne se hver enkelt av dem, gi dem litt alenetid, lytte til dem, g en god oppdragelse, gode verdier osv.

 

HI

[Anonym bruker]

Har kua glemt at hun selv har vært kalv nå?

 

Vet du hva HI? Jeg har 3 barn, og er jeg riktig heldig får jeg både nummer 4 og 5 med årene, men kunne ikke falle meg inn å påberope meg retten til å være mer sliten enn foreldre med færre barn. Da vi fikk barn nummer 2 gikk jeg gjennom en fryktelig sliten periode. Jeg trodde jeg skulle gå rett i bakken. Det var sykdom, jeg var alene lenge av gangen, hadde ett barn fra før av - og der forsvant muligheten til å sove når babyen sov. 2 barn var veldig slitsomt.

 

Jeg minner om at dette er et babyforum, og mange her inne har kun småbarn. Det er en hektisk periode i livet, og det er virkelig lov å være sliten. Barna mine begynner å vokse litt til, og jeg begynner å føle meg som en 'dreven' småbarnsmamma. Jeg har (som ei i et innlegg jeg nettopp leste) lagt lista lavt - eller, lista har lagt seg selv lavt, og jeg har ingen planer om å bygge større forventninger til megselv mtp. husstell, bakst, vasking og annet styr. Det er en måte å mestre hverdag og stress på når barna er små.

 

Hva man legger i 'godt nok' må forresten bli opp til hver enkelt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror du totalt misforstod innlegget mitt Anno 09:17. Dette var ikke ment som et innlegg som ler av de somer sliten av 1-2 barn, ikke i det hele tatt, for jeg kunne også bli dausliten av 1-2 barn til tider. Men et spørsmål om noen oppriktig tror at det ikke er mulig å følge opp, altså ha/håndtere også flere barn like godt som 1-2 barn. Fordi det virker som noen faktisk tror det, og det plager meg litt at noen skal gå rundt å tenke at vi med mange barn ikke er gode nok foreldre for alle barna vi har.

 

Er ellers helt enig med deg i at småbarnstiden er mest slitsomt, men det antok jeg også som 1 og 2 barns mor, at det var mest slitsomt da og ville bli bedre, så derfor fikk vi også flere barn. Og jeg hadde rett, det ble mye lettere når de begynte å vokse til

 

HI

[Anonym bruker]

Ja jeg kan forstå at noen blir sliten av kun ett barn og noen mennesker klarer fint å ha 5 barn uten å være sliten. Jeg har 2 barn, venter nr 3. Men helt siden fødselen med nr 2 har jeg vært kjempe sliten, jeg har nesten ikke hatt krefter til å fungere.

Det er flere årsaker til det, men heldigvis begynner det å snu og jeg får sakte men sikkert tilbake gnisten igjen.

Snart er jeg turbomamma igjen og ikke slitenmamma

[Anonym bruker]

For meg er det ubegripelig at folk orker og klarer å følge (godt) opp både 3,4 og 5 barn...Jeg har 2 og løper dagen lang og er dritsliten. Men det kommer vel an på barna, alder og foreldres ressurser og krav til seg selv.

[Anonym bruker]

Det som gjør meg sliten er ikke antall barn, men perioder der en eller flere av barna gjør at jeg ikke får nok søvn. Det er for lite søvn som gjør meg sliten. Jo flere og yngre barn man har, jo mer sansynlig er det at de holder en våken på nattestid. (sett bort i fra enkelte tenåringsforeldre som ligger våkne av bekymring hver natt)

[Anonym bruker]

Det er ikke umulig å følge opp 4-5 barn, men det er klart mer krevende, og slettes ikke alle foreldre gjør den jobben som trengs.

Men det trenger de ikke å gjøre om det er ett eller to barn heller..

 

 

[Anonym bruker]

Man kan bli sliten uten å ha barn også, det er vel summen av gjøremål og menden energi man har, herunder hvor mye søvn man får, som er avgjørende. Ikke nødvendigvis antall barn. Det er jo veldig individuelt hvor fort man blir sliten og hva man blir sliten av. Det går ikke å sammenligne seg med sånt.

[Anonym bruker]

Det handler da ikke bare om "mengden" barn! Det handler da like mye om hva slags type barn du har, hvor tette de er, hvordan din egen livsituasjon er, hva slags form du er i, egen alder etc. Jeg var overhodet ikke sliten med ett barn (unntatt de første kolikkmånedene) selv om jeg var alene med ham i mange år. Ble heller ikke så veldig sliten med nr 2, for da hadde jeg mann og eldstebarnet var blitt ganske stort. Jeg ville aldri vurdert å få flere tette varn, da tror jeg at jeg ville trengt å hvile meg på psyk. avdeling innimellom, men mange klarer jo det.

[Anonym bruker]

Alle må jo "vite" at de kan bli alene med barna? Langt over halvparten av alle forhold ender med brudd, så sjansen for at det skjer med nettopp ditt eget forhold er jo veldig stor. Man må alltid være forberedt på å kunne klare seg alene og sørge for sine barn.

[Tante Blås Squaw]

Har full forståelse for at folk er forskjellige )

 

Selv blir jeg fort sliten, men jeg har venner som får til det utroligste - ei venninne har to småbarn mens hun utdanner seg til lege, jeg er full av beundring! )

 

Jeg har også ei venninne som ikke VIL ha barn, har ingen problemer med å forstå og respektere det,

 

Man kommer veldig langt med god gammeldags forståelse for at mennesker er forskjellige.

[Anonym bruker]

Til HI

 

Du virker ikke ut som skarpeste kniven i skuffen når du skriver det du skriver.

Selvfølgelig forstår folk at folk er forsjellige, noen synes det er slitsomt med 1 barn andre klarer fint og ha 4 barn!

Men at du virkelig tror at det er en spøk når noen sier at de aldri hadde orket 3 barn og du ikke kan forstå det så synes jeg du mangler forståelse for at alle mennesker er forsjellige!!

 

Jeg har 2 tette små barn. De er veldig travle barn, men alltid smilende og glad så jeg skal ikke klage. Men det er travelt og jeg vet at 2 er nok for oss, jeg hadde IKKE orket 3 barn...

Jeg blir veldig fort sliten, jeg sliter med mine egne problemmer og må ærlig innrømme at uten den fantastiske familien jeg har som stiller opp som barnevakt titt og ofte, og en mann som trør til så hadde jeg nok fått problemmer med å klare meg..hadde jo klart det, men hadde nok hatt konstant dårlig samvitighet at jeg ikke hadde orket alt....

Jeg jobber også kun 2 dager i uken.

Så jeg er kanskje en "svak" person jeg da i noen sine øyne, "hvorfor få barn hvis du synes det er slitsomt"

 

Men jeg er en god mamma jeg, og tenker at barna mine også er veldig glade og fornøyde fordi dem både har en flink pappa og fantastiske besteforeldre:)

 

Når det har sagt så har jeg ingen problemmer med å forstå dem som har 3-4 barn, full jobb og klarer seg veldig fint.

De har kanskje ikke så mye annet å slite med..alle er forsjellige!!!

[Anonym bruker]

12.37 her igjen

 

Har foresten 2 venniner som sier de ikke tror de vil ha barn. Det virker så slitt ut, og så sliter de selv med ting..

Kanskje et smart valg, de tenker iallefall fornuftig for når du blir mamma så må du være tilstede 100% hele tiden.

For meg har det faktisk vært positivt å få barn. Jeg har noe annet å tenke på enn meg selv, mine problemmer må jeg til en viss grad skyve bort for å være en god mamma, og det funker strålende:)

Selv om jeg noen ganger har tenkt at det burde holdt med 1 barns siden de krever en del..men for meg var det veldig viktig at eldste fikk seg en søster eller bror.

[Anonym bruker]

Det er feilinformasjon at halvparten av forhold med barn skilles.

Ja kanskje halvparten av samboere/gifte går hver til sitt, men dette er mange uten barn.

 

Riktig er at 70% av barn mellom 0-18 bor sammen med både mor og far!!

 

Jeg er sliten med 2barn pga div ting. Men jeg har mange venninner med 3-5barn og ser at de har det supert og ikke sliten og flinke til å aktivisere barna sine!!

[Anonym bruker]

Jeg har bare 1barn, er alene og har til vanlig mye energi! Men når barnet ikke sover rundt og har ikke gjort det på snart et år! Ja jeg kjenner jeg er sliten...