Gå til innhold

Abortmotstandere svar meg på dette


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jaha, men hva er fordelen med å greie seg "ok" økonomisk hvis man bare sitter hjemme aleine med ungen? Tror ikke det er sunt hverken for mor eller barn. Hvem skal man oppsøke for sosial omgang når man hverken har familie eller venner? Barnevernet da eller?

Men kjære du, man kan davel ikke tenke slik.

En har en mulighet å skjenke et barn et trygt liv/ gode oppvekstkår noe man må tenke nøye igjennom.

Selv om du ikke har hatt en familie som kanskje ikke har støttet opp deg oppover årene så kan jo du skjenke dette til ditt barn i form av å være en god mor..

 

Jeg fikk mitt førstefødte barn selv om det ble brudd mellom meg og barnefar å han meldte seg helt ut, men vet du. Hans tap!

Jeg har verdens nydeligste skatt som jeg aldri har villet vært foruten å det å se henne smile hver dag gir meg ren lykke!

 

 

Snakk om dobbeltmoral her inne!!Her skal man ikke ta abort uansett situasjon barnet blir født inn i,mens på andre sider, blir alenemødre dømt nord og ned for å være så uansvarlig å sette et barn til verden,for deretter å "snylte" på samfunnet!Mens andre igjen nesten vil ha forbud mot å få barn før man er godt gift på 30. året,hus på 300 kvadrat og samlet årsinntekt på 2,3 mill!!!

Annonse

  • 2 uker senere...

Kjære deg!

 

Prøv å snakke med helsestasjonen der du bor. Her jeg bor har vi barseltreff hver mnd ca, hvor mødre og barn treffes for sosial omgang. Dette gjør vi fremdeles, selv etter 8 år!! Veldig koselig! Da får man venner med felles interesser automatisk, og en kan også da bruke hverandre som barnevakt en gang i mellom. Det er mye lettere å komme i kontakt med andre, når man har barn også, for da har man felles ting å prate om...

 

Jeg kan love deg at det å få barn er noe av det aller største man kan oppleve i livet! Barn er en gave, uansett hvordan barnet har blitt til!!! Visst blir det tøffe tak å være alene med et barn, men ved å gi avkall på noen av tingene du tidligere har holdt på med, så vil du se at gledene ved å være mor er større enn alt!

 

Hvis du er psykisk ustabil eller det ligger alvorlige grunner for at du ikke burde bli mamma, så er jo adopsjon et alternativ? Tenk at det er et lite menneske som vokser i deg, vær takknemlig for at du i det hele tatt kan bli gravid, det er et stort under :) Har mange venner som sliter med det, og bare tanken på abort gjør meg helt dårlig!

 

Håper du finner ut av dette, men husk bare at selv om du blir alene, så får du i det minste et barn som kommer til å elske deg over alt på denne jord! Verd å tenke på...

 

Klem til deg!

Hvis du går på prevensjon og bruker den riktig for ikke å bli gravid, for at du vet at du ikke kunne klart å ta deg av en unge eller fordi du er for ung, eller fordi du ikke er i fast forhold, da synes jeg det skal være greit å velge abort hvis du allikevel skulle bli gravid. Men hvis du velger å ikke bruke prevensjon, da synes jeg det er uansvarlig å ta den risikoen at du kanskje ikke blir gravid. For du gir ikke ungen en sjangs. Det finnes andre midler. Adopsjon. Da gir du i alle fall ungen en sjangs til å leve. Men det er bare min mening. Jeg dømmer ingen. Jeg tok abort i en alder av 15 år, men det var fordi at jeg gikk på prevansjon og ble gravid likevel, og foreldrene mine trua meg med å sette meg på gata og ringe barnevernet hvis jeg beholdte.

Annonse

  • 2 uker senere...

Jeg er i utgangspunktet helt med på at en bortadopsjon er en bedre løsning enn abort mange ganger, men det er jo ikke til å skyve under en stol at det er en utrolig tøff løsning for mor om man velger dette.. Om mulig kanskje tøffere enn abort for da går man med ungen i magen i 9 mnd, gjennomgår en fødsel der man får en frisk og fin unge og så skal man gi den fra seg.. Men alikevel, om mor ser for seg at hun på noen som helst slags måte kan klare dette er det jo en bedre løsning enn abort..

Videre er det jo tross alt noen uhelige mennesker som har utrolig tøffe svangerskap der det å skulle bringe frem et barn nesten er direkte helseskadelig for mor, skal man alikevel tvinge mor til å bringe frem et barn til bortadopsjon når man ser sterke tegn på slike svangerskap? Det synes jeg blir veldig galt! Synes i det hele tatt ikke mor skal tvinges til å gjennomgå et svangerskap uansett, men hun må gjerne opplyses om mulighetene for bortadopsjon slik at hun kan ta et godt og gjennomtenkt valg.

Når det gjelder dette med adopsjon på bakgrunn av at man vil være helt alene med en baby skjønner jeg godt frykten, men jeg vil tro at de fleste klarer seg igjennom dette ganske fint.. Det går fint ann å ta med en baby ut og treffe andre gravide eller mødre med små barn. Man har jo de berømmelige barselgruppene (vi hadde treff en gang i uka) der man kan bli kjent med noen, man kan være aktivt med på BIMtreff, det er mulig at barneværnet kan hjelpe med noe avlastning dersom man tar kontakt... Men det aller viktigste er vel at de fleste mister mye av behovet for å gå ut når man har små barn fordi man koser seg såpass med barna.. Det er nok ikke noe man forstår før man får barn, men det gjelder i aller høyeste grad..

Videre er det vel skjeldendt at man er helt isolert, så noen venner eller slikt må jo HI ha? Hvis ikke så har du jo 9mnd på å være litt aktiv på den fronten og gjerne prøve å bli kjent med noen som er i en liknende situasjon og som ikke forventer å se deg på byen hver helg ;)

Tror ikke jeg ville tatt abort på det grunnlaget, men vi er alle forskjellige!

(ps. er ingen hardbarka abortmotstander akkurat, men kunne nok ikke tatt en abort selv. mener at jenta vet best hva som er best for henne, og at det er opp til hver enkelt å gjøre det de mener er riktig..)

Jeg spør bare på generelt grunnlag. Jeg er ikke gravid selv :)

Har inntrykk av at mange her inne har et glorifisert bilde av det å få barn, uansett hvilken bakgrunn eller livssituasjon man har. Det er nok ikke slik for alle altså.

Personlig er jeg for både abort og adopsjon, uansett hvilket grunnlag man har for å gjøre dette. Det er opp til hver enkelt.

At folk har ulike meninger om dette er også helt greit. Vi har jo ytringsfrihet :)

 

HI

Hehe du sier det ikke kan være sunt og sitte hjemme med baby alene 24/7. Er det så mye bedre å sitte alene uten baby 24/7 mener du? Eller er det stakkar babyen du tenker på? For mange barn opplever nok verer ting enn det. Har man blitt gravid, så går det faktisk an å få seg venner, på lik linje som om man ikke er gravid. Det finnes barsel grupper, gravid svømming, gravid yoga, ja you name it.

  • 3 uker senere...

Synes det er helt forkastelig å bruke sånne ididotiske uttrykk som at man "ikke klarte å knipe sammen beina"!

Nei, sex er ikke en menneskerett, men det er da helt naturlig å ha sex. Det er en fantastisk ting, det er da udiskutabelt.

Selv mener jeg at det ikke er uansvarlig å ha sex tidlig i et forhold eller utenfor et forhold. Jeg har bukt prevensjon i årevis, men har allikevel, hele fire ganger blitt gravid uten at det var planlagt, og jeg har ikke brukt pillene feil! Nå, etter å ha brukt p-pille og andre hormonprevensjoner i ti år, har legen konkludert med at det er "noe" som gjør at det ikke fungerer som det skal på meg.

Jeg har kun tatt abort en gang, (to ganger har det gått galt og nå skal jeg få mitt første barn!) og det var et vanvittig vanskelig valg, men for meg var ikke adopsjon noe alternativ, og heller ikke å få barnet. Jeg led av sterke depresjoner og var bare 18 år. Men, at man allikevel ikke skal kunne nyte sex, være nær et annet menneske, det synes jeg rett og slett er idioti!

 

Synes også det er et merkelig utsagn at et barn alltid er en gave. Med det utsagnet, du brukte selv ordet ALLTID, det betyr at du mener at en graviditet etter en voldtekt er en gave?

  • 2 måneder senere...

jeg har en ting å si til dere her inne !!!

 

Slutt å ha sex eller bruk prevensjonb for pokker. da slipper dere å bli uønsket gravide !!! dere er to omn å lage et barn å når det er laget skal du liksomn ta livet av det pga ditt og datt.. nei heregud så teit. DET VAR IKKE UNGEN SOM VALGTE Å BLI LAGET !!!! stå for det dere gjør å ta ansvar !!!!!!!

Hoff, kjenner seriøst jeg blir så forbanna provosert av det du skriver! Tenk om alle mennesker hadde vært så dømmende som deg? Hvordan ville verden vi lever i vært da?

 

Det er takk og lov opp til hver enkelt hva en velger å gjøre i en slik situasjon!

 

Til dere andre i den tråden her som er ute etter råd, ta heller kontakt med helsestasjonen som kan hjelpe til med råd. En person som er nøytral! Ikke en dømmende person som her!

 

 

 

 

  • 4 uker senere...

Hei!

Jeg mener at om det ikke er snakk om voldtekt, så har man faktisk selv valgt å sette seg selv i en situasjon der man kunne bli gravid. Prevensjon eller ikke. Alle vet at ingen prevensjon er 100% sikker. Og vil man absolutt ikke bli gravid, så får man la vere å ha sex. Det er faktisk ett valg man tar! Sex er ingen menneskerett. Og spør du barnet vil det nok helt sikkert velge å få lov til å bli født. Som voksne mennesker har vi faktisk ikke lov til å sette vår egen egoisme og egne drømmer først i en slik situasjon.

Jeg ble selv gravid uten å ha planlagt det, med to krevende svangerskap bak meg og helt ny jobb. Men barnet må komme først uansett. Jeg er gift og i ett stabilt forhold, så forholdene ligger godt til rette. Men håper jeg hadde valgt det samme uansett.

Ja, det er krevende med små barn. Og spesiellt når du er alene kan jeg godt tenke meg. Har mange ganger beundret alenemødre og alt de får til.

Ville og tatt kontakt med helsestasjonen, her jeg bor er det i allefall mye god hjelp å få der. Og de vet hvor de kan henvise deg videre og. Både jordmødre og helsesøstre har massevis av erfaring med folk i ulike situasjoner, så bestill en time og ta en prat! De har taushetsplikt, og syns sikkert det er flott at du ønsker å drøfte dette med noen!

 

Tror som andre har sagt at man ikke angrer på de barna man har fått, men heller på de man valgte bort.

 

Lykke til!

 

Klem

Det er vanskelig å få seg venner eller omgangskrets generelt når man er alene med barn, uten noe form for familie eller venner fra før. Jeg sitter i slik situasjon nå - alene med 2 stk UTEN noen form for avlastning - dvs jeg sitter hjemme hver kveld hele året. Utrolig deprimerende og trist å være så ensom. Mine foreldre (eneste familie) bor i et annet land (ingen mulighet til å flytte dit for min del, siden barna er norske, jeg har norsk utdanning og norsk jobb). Verken barnefar eller hans familie vil ha kontakt med meg eller barna.

 

Jeg har hatt slik tilværelse i snart 3 år, og har attpåtil flyttet til nytt sted da jeg gikk fra barnefaren, der jeg ikke kjente NOEN. Nå nesten 3 år senere har jeg fortsatt verken ny mann eller nære venner. Har tatt abort da jeg ble gravid PÅ PREVENSJON med mitt livs kjærlighet, som viste seg å være drittsekk uten like og ikke ville ha noe med meg eller eventuelt barn å gjøre. Jeg fikk motstand mot graviditeten fra mine foreldre og omgangskrets - alle synes jeg var utrolig dum som klarte å bli gravid. Hadde heller ikke fått noe forståelse på jobben.

Jeg sliter utrolig etter aborten og kommer til å slite med det resten av mitt liv. Klandrer meg selv hver eneste dag, men tenker også at det var til det beste for de barn jeg allerede har. Føler meg helt alene i verden egentlig, og det er ingen god følelse.

 

De som sier at man ikke skal ha sex før man vet at man vil ha barn med mannen, må være godt gift eller i stabile forhold. Dere kan da ikke seriøst mene at folk skal gå uten sex i 10-15 år fordi de enda ikke har funnet "den rette" og være jomfru til de er 40???

  • 3 uker senere...

Jeg er ikke abortmotstander, mener at folk skal få lov til å velge selv, men abort er ikke noe jeg kunne gjort selv da... =) Men jeg mener at en alenemor har veldig mye å gi barnet sitt, og barnet kan ha det vel så bra med alenemor... Jeg må ærlig innrømme at hvis jeg VISSTE 100% at når jeg var gravid at jeg ikke fikk beholde barnet mitt, si det skulle blitt tatt ifra meg eller jeg var i en situasjon hvor det skulle blitt adoptert bort, måtte jeg nok sagt at BARE da hadde jeg være "egoistisk" nok (ikke det at jeg mener de som tar abort er egoister, men i MIN situsajon) til å ta abort, istedet for at barnet jeg hadde bært inni meg i 9 mnd og jeg hadde født og sett og kanskje til og med hatt hos meg, og da selvfølgelig elsket over alt på jord, skulle forsvinne, for DET hadde jeg aldri takla. Dømmer ikke de som gjør det heller, men det er sånn jeg føler... men synes da alle skal få lov til å ta sine egne valg.......

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...