Er jeg urimelig? (lang)

[Makko med to små gutter]

I løpet av desember har vi overnattingsgjester totalt i 24netter. Samme hvor "husvarm" folk er, og selv om vi har stor nok hus til at de har eget gjesterom/bad, så er det ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt å ALDRI kunne være for seg selv.

 

Har nå 4uker igjen til termin. Begge mødrene har tilbydd seg å være her siste 2ukene før fødsel, slik at de er "parat" til å kunne passe gutten vi har fra før (bor langt unna familie). -Vi har takket pent nei til begge, rett og slett fordi vi ønsker RO i heimen. Har også flere venner som kjenner mini og kan ta han både dag og natt når fødselen starter. Før sist fødsel hadde jeg masrier hver eneste natt siste uka, og var sikkert ikke spesielt hyggelig og sosial på dagtid. Når man har besøk setter iallefall jeg opp en slags "maske". De siste ukene før familieforøkelsen ønsker jeg å kunne slappe av mest mulig, men mannen min og barnet mitt rundt meg.

 

Missforstå meg rett, er glad i min mor, og hun vil bare det beste for oss. Men hun eier ikke sosiale antenner. Vi har aldri vært spesielt nære, vi er rett og slett for forskjellige. Hun er veldig sosial, vil snakke om alt, og jeg er mer privat av meg. Når hun er på besøk, er jeg ytterst sjelden alene (ikke engang alltid på do om jeg har glemt å låse døra!). Hun følger etter som en trofast hund. Hun er der jeg er, og skal være sosial hele tiden. Fysisk sett er hun også "tettere" enn jeg setter pris på. Sitter vi i sofa'n, kan hun f.eks. begynne å stryke meg på ryggen under genser'n (det er en slik ting jeg ikke synes det er ok at andre enn mannen min gjør!).

 

For noen uker siden kom min mor og fortalte at hun "tilfeldigvis" skulle på kurs dagene før jeg har termin, "og da passer det jo supert at jeg er noen dager hos dere etterpå!". Jeg ble ganske paff, da trodde jeg hadde gjort dette ganske klart!, og sa jeg at da så jeg helst at hun fant seg et hotell. Nå driver hun å syter til både sine og mine venner om "hvor lite jeg setter pris på henne" etc.

 

Er jeg urimelig som vil ha huset "for meg selv" siste tida og ikke vil ha min egen mor her om jeg går i fødsel?

 

[trollmamma]

Jeg skjønner deg godt. Men samtidig så er det litt rart å be sin egen mor om å finne seg et hotell når hun skal på kurs i dine trakter. Eller?

[magica fra tryll]

Men hun trenger jo ikke ta inn på hotell,-hun kan jo reise hjem når kurset er slutt? Skjønner deg jeg. Hadde blitt kjempesliten om jeg måtte ha svigermora eller mora mi her helt på slutten....

[trollmamma]

Å ja, forstod det sånn at hun måtte overnatte mens hun var på kurs jeg.

Missforstod, sorry.

[KmammaK]

Det der er noe dritt.. Rett og slett:( jeg får også mest sansynlig mamma her midt oppi fødsel pga jul osv.... jeg kjenner at uansett hvor glad en er i de så er det slitsomt med besøk!!! Jeg vet ikke hva jeg skal si for vet ikke hva jeg skal gjøre selv... Det er vanskelig å be de ta inn på hotell:( jeg vil også være for meg selv om ting starter... Her skal det i tillegg til mor være søster, tante, onkel og kusine... Jeg håååååper bare den ungen holder seg inne til de er dratt....

[Hera_75]

Kanskje du kan si til henne at du gjerne vil ha besøk hvis formen er bra, men at hvis du er sliten eller går i fødsel har du mer enn nok med deg selv, og at hun i så fall må reise hjem da.. Hvis du forklarer henne at du trenger ro og at du ikke klarer å slappe av med besøk, kanskje hun skjønner det? Det er mange teorier rundt det med fødsel som peker på at det instinktivt er viktig for oss å ha ro og trygghet i forbindelse med fødsel, og det er helt naturlig om det er bare deg og mannen din som kan sørge for det.

 

Jeg synes ikke du er urimelig.. og det er veldig slitsomt med folk som krysser intimsonene, og særlig når man ikke er helt på topp..

 

[Mama88]

Syns dette er litt morsomt å lese, for jeg er heeelt motsatt..! Får min mamma på besøk hit 2 uker før termin, og hun har ikke returbillett- hun bor i bodø og jeg på jessheim. Setter kjempestor pris på at hun kommer hit og hjelper meg, da jeg er førstegangsfødende og har en samboer som ikke akkurat er flink i heimen. (nå er jeg veldi mammadalt også da )

 

MEN jeg skjønner deg kjempegodt jeg! Ville nok sagt til henne det du skriver til oss her- at du er sliten etter mye besøk, og vil ha den siste tiden for deg selv sammen med mannen din. Ville også bedt henne om å se ting fra ditt ståsted, siden hun mener du setter så lite pris på henne! Du har tross alt vært vertinne omtrent hele desember, hadde jeg vært deg hadde det nok klikket for meg allerede..

 

Nei, si det som det er, blir hun furt får hun bare bli det- det går over

 

Og lykke til- syns du er tøff som har huset fullt av folk hele desember mnd!

[Gjest]

Jeg skjønner deg godt...

 

Vi bor et stykke unna familie (på begge sider), og er egentlig litt bekymret for at vi får lange besøk i forbindelse med fødsel... heldigvis er det ingen som har bedt seg selv til jul (har termin i jula)- det har vi kanskje forhindret litt "forebyggende" ved å fortelle at vi ikke vil legge planer i jula. Men etter ungen er født, så lurer jeg på hvordan de har tenkt å besøke oss, om det blir å ta inn på hotell eller overnatte hos oss (vi har en liten leilighet uten annet gjesterom enn det lille barnerommet), hvor lenge de blir, og hvor kort tid etter fødselen de kommer. Min mor har tilbudt å komme å hjelpe til den første tiden noe vi flere ganger har takket høflig nei til, det er jo ikke så lett, de mener det jo så godt. Den første tiden trenger vi jo selv for å bli kjent med barnet og foreldrerollen, samtidig som vi må hvile så mye vi kan i en ellers sikkert veldig slitsom tid. Ikke misforstå- vi ønsker å få besøk, men helst småvisitter, som egentlig er litt vanskelig med den avstanden som er her...

 

Jeg føler akkurat på samme behov som du beskriver i forhold til ro rundt fødseltiden. Og skjønner deg veldig godt. Kanskje det går an å si litt forsiktig til din mor at hun gjerne må komme på ettermiddagsbesøk når hun er på kurs- men at situasjonen deres blir så usikker pga termin rundt de tider, i tillegg til at det er godt for dere å ikke ha planer og heller bare ro rundt dere før/etter fødselen, at det er tryggere og lettere for alle om hun sjekker inn på hotell? Ettersom det ikke er ideelt at hun er hos dere verken dagene før, under (mens dere er på sykehuset) eller etter (med nyfødt hjemme), så burde hun jo forstå tankegangen hvis du kanskje forklarer litt rundt det, jeg mener, så ikke hun oppfatter det feil og blir fornermet. Jeg har tenkt igjennom mange ganger hvordan jeg kan måtte komme til å ordlegge meg om vi får "problemer" med besøk rundt fødselstiden... men håper jeg slipper å si noe. MEN- jeg tenker, dette er VÅR tid rundt noe stort som skal skje, og den må vi få bruke og styre som vi vil, uten dårlig samvittighet...

[Gjest Mentha♥ er fødeklar!♥]

Jeg forstår deg så godt!

Er selv en veldig privat person, sånn rent fysisk, og det er kun mannen som får lov til å f.eks stryke meg på magen. Når jeg blir sliten blir jeg fort grinete, og kan faktisk stresse meg såpass opp rundt besøk at jeg blir syk.

Gjorde en avtale med foreldrene mine allerede i høst, at i tiden rundt termin så var det IKKE aktuelt med besøk. De bor sju timer unna, så da er de avhengig av overnatting. Svigers bor vegg i vegg, men de er uansett ganske tilbaketrukne og kommer ikke rennende på døra i tide og utide (har vært ganske heldig der skjønner jeg).

Men avtalen vår er at foreldrene mine kan komme på besøk når JEG sier det er greit, etter at lillegutt har kommet til verden. Da må de bo hos svigers, og de får kun være på besøk inne hos oss så lenge jeg orker. Det høres kanskje kynisk ut, men jeg vet at hvis jeg ikke får nok ro rundt meg så går det utover hele husholdningen. Mamma godtok dette, selv om jeg nok tror hun gjerne ville vært her hele tiden. Men jeg orker bare ikke... Det er som du sier, man setter opp en slags maske uansett, og skal være både vertinne og gjestfri, selv om man helst vil krype under dyna og gjemme seg vekk.

 

Synes det er viktig at vi tenker på oss selv i denne tiden, det er tross alt bare snakk om noen uker, og at vi får vent oss til tanken og situasjonen med et barn (til) i huset og at vi har blitt en (større) familie før slekta kommer

[Februarmamma 2011 og 14?]

Forstår deg også veldig godt! Hadde lignende opplevelse dagene før bryllupet vårt når foreldrene og ei veninne bestemte seg for å komme på besøk for å "hjelpe til med forberedelsene". Når en får overnattingsgjester som skal ha mat, rene laken, være sosiale på kveldstid og forventer at jeg skal delegere oppgaver hele tiden - da blir det mere slitsomt enn til hjelp, og det endte med at jeg ble så stresset! Måtte sende de ut på lang promenad mens jeg fikk tatt meg et fotbad og tørke tårene.

 

Mulig det er lurt å ta en prat med foreldrene om dette under jula, slik at forventningene til avlastning i barseltiden blir avklart. Trur jeg vil at vi skal få være alene vi tre så lenge faren har fødselsperm (de første to ukene)