Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #1 Skrevet 20. desember 2010 Hva synes dere? Må le litt når venninner synes de har vært sammen såå lenge og tror de kjenner hverandre inn og ut etter 1 år..
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #2 Skrevet 20. desember 2010 Hadde et forhold i 4,5 år og synes det var langvarig. Men et år er ikke lenge da.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #3 Skrevet 20. desember 2010 Kanskje man ikke kjenner hverandre helt inn og ut etter 1 år, men jeg vil alikevel si at det nærmer seg et langvarig forhold.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #4 Skrevet 20. desember 2010 har vært sammen med kjæresten min ett år nå, synes det er langvarig..
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #5 Skrevet 20. desember 2010 Når det føles som et langvarig forhold så er det det. Så hyggelig at du ler av venninnene dine, da. Du er sikkert innmari fin å ha som venn...
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #6 Skrevet 20. desember 2010 Eh, nei sitter ikke akkurat og ler ondskapsfullt da..husker jo hvordan jeg tenkte før selv. Nå har jeg vært sammen med mannen min i 7 år da, og synes 1 år er lite..
Gjest LilleDina +spire + 2englebarn Skrevet 20. desember 2010 #7 Skrevet 20. desember 2010 Vært sammen med samboeren min i 1 år og 5 månder nå (+) og vi har etter vår mening vært i et langvarig forhold en stund, kjenner hverandre veldig godt på godt og vondt, klart, vet nok enda ikke helt hvordan/hvem den andre er. Men forholdet vårt er sterkt, da vi har opplevd veldig mye den tiden vi har vært sammen.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #8 Skrevet 20. desember 2010 Så bare fodri du og din kjære har 7 år på baken, så mener du at du har rett i å le av henne når hun synes 1 år er mye? Du sier jo selv at du tenkte likedann når det var du som hadde 1 år "kun". Da er det enda styggere av deg å si sånt, kaller deg ikke god venn jeg hvertfall!
lykkeligmams<3 Skrevet 20. desember 2010 #9 Skrevet 20. desember 2010 Jeg har alltid hatt en sånn følelse at etter to års forhold har man sett de fleste sider ved den pøersonen og at man da kjenner hverandre.. selv er jeg i ett forhold som i mars går på det fjerde året,men syns ikke det er så veldig lenge jeg. gått så fort og like nyforelsket enda. men har verdens mest støttende kjæreste.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #10 Skrevet 20. desember 2010 Herregud da, så hårsår.. nei jeg er ikke noen dårlig venn av den grunn. Sier det ikke til henne da, kan vel tenke hva jeg vil.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #11 Skrevet 20. desember 2010 Mange har jo ikke bodd ilag engang etter 1 år..
Gjest LilleDina +spire + 2englebarn Skrevet 20. desember 2010 #12 Skrevet 20. desember 2010 Det gjorde vi Meeen, når man ser på omstendighetene, så var det ikke så rart, ble gravid etter 14 dager, da jeg hadde vist i 4 år at jeg ikke kunne bli gravid, merkerlig at leger skal kunne ta så feil! Vi ble sammboere innen 3 månder, for å kunne bli godt kjent med hverandre, vi skulle tross alt ha barn sammen. Er fantastisk, litt over 1 år og 5 månder nå, og aldri hatt det så godt som nå
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #13 Skrevet 20. desember 2010 Kommer jo an på alder og livssituasjon. For en 15-åring er jo 1 år et nærmest livslangt forhold ;-)
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #14 Skrevet 20. desember 2010 vi har vært sammen i 4,5 år. Har hus, bil og 2barn. Men føler ikke at vi har "et langvarig forhold" . Jeg tenker slik 6-12år er ett langvarig forhold!!
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #15 Skrevet 20. desember 2010 Alt er relativt. Er du 17 år, så er faktisk 1 år veldig lenge. Er du 35 år, så er 1 år lite.. Er du ei som finner ut av hvorvidt du kan være i et forhold med et annet menneske kjapt, så er 1 år lenge. Bruker du laaang tid på å åpne deg, bli kjent og ikke klarer å finne ut av ting, er 1 år lite.. Kommer jo også an på hvor mye tid en bruker sammen. Ser en hverandre litt på noen få kvelder og annenhver helg, så er 1 år lite. Tilbringer en flere dager i uka, eventuelt alle dagene i uka og alle nettene, alle sovetimer og våkentimer sammen, så er 1 år lenge. Du høres jo ut som en reflektert person som klarer å se alt som foregår i forholdene til dine venninner og er i stand til å dømme de. kanskje du skulle ta litt lærdom av dette og reflektere litt over din egen personlighet? Må legge tid min egen historie her: Hadde 3 mnd krise med alle menn jeg møtte. dumpet de som regel så og si på dagen 3 mnd etter første møte. Det var nemlig så lang tid jeg brukte for å føle meg vel eller ikke vel med andre. Så møtte jeg en kar som jeg etter 1 mnd sammen bestemte meg for at dette er mannen i mitt liv, etter 3 mnd sammen begynte vi å prøve å få barn, etter 6 mnd sammen var vi gravide, 1 år sammen forlovet, 1,5 år sammen gift, 2,5 år sammen gravid med barn nr 2. Og har det helt fantastisk! Jeg er i et langvarig forhold, det var jeg også i da vi hadde vært sammen i 3 mnd og bestemte oss for å få barn. Dette fordi vi tilbringte hver dag sammen i flere uker, både på jobb og privat. vi var ifra hverandre 2 uker og da holdt vi telefonkontakt og pratet sammen i flere timer hver dag. Aldri i mitt korte liv har jeg kunnet åpne meg helt for en mann og ikke frykte noe som helst. Aldri før, har han kunnet åpne seg helt uten å være redd. Det var mange som lo av oss når vi ble gravide og trodde vi hadde gått på en smell, ingen visste at vi hadde prøvd. Mange som trodde at han fridde til meg fordi han "måtte" og ble tvunget av meg.. Men etter de hadde vært i bryllupet vårt og sett oss sammen( mange som møtte mannen min for første gang i bryllupet vårt og mange som møtte meg for første gang) sa ALLE det samme: dere er som skapt for hverandre. Aldri hadde de sett et så rørende og følelsesladd bryllup før. Hvem vet hva som varer her i livet! Vet om flere som har vært sammen lenge, gjerne opptil 10 år før de har fått barn sammen, for så og gå ifra hverandre kort tid senere..
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #16 Skrevet 20. desember 2010 Tja, si det... Traff min kjære da jeg var 15 år og nå er jeg 21 år, og vi er fortsatt sammen... DET synes jeg er langvarig:)
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #17 Skrevet 20. desember 2010 Jeg dømmer ingen, kommentaren var ikke så seriøst ment så dere trenger ikke henge dere oppi det.. herregud, dette er et internetforum. Ikke alt jeg skriver i farten som er helt gjennomtenkt.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #18 Skrevet 20. desember 2010 Har bud ilag i 20 år ikkje gift og vil ikkje det (papir mølje). Dersom jeg hadde giftet meg nå hadde det vert slutt innen 1 år.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #19 Skrevet 20. desember 2010 Jeg traff mannen min når jeg var 17 år. Vi var samboere etter 3 mnd, og det gikk ikke lang tid før jeg følte jeg kjente alle sider ved han, og ikke kunne forestille meg et liv uten han. Så vi var nok et av de irriterende parene som hadde vært sammen såååååå lenge når det bare var gått ett år. Nå er jeg 27 år, så rask hoderegning sier 10 år sammen. Vi er faktisk like forelsket den dag i dag! Følte det var langvarig etter 2 år.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #20 Skrevet 20. desember 2010 22.50 nummer 1: Jeg også Traff samboeren min når jeg var 15 og er nå 21. Det føles jo ut som en svært stor del av livet. Og så har vi en gutt på 1,5 som på en måte "beviser" det
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #21 Skrevet 20. desember 2010 Alt er relativt... men for at et forhold skal "klassifiseres" som et langvarig forhold er det kanskje mer enn bare objektiv tid som bør regnes med? Hvor mye man fysisk sett er sammen, hvor mye man deler med hverandre tanke- og følelsesmessig, følelser ovenfor hverandre, ting man har vært igjennom, og hvordan man har valgt å utvikle forholdet. Har selv vært sammen med kjæresten i 3 år som jeg føler er langvarig, men det er jo ikke så veldig lang tid egentlig, når jeg tenker meg om. Han er min første og eneste kjærlighet, følelsene er gått fra forelskelse til dyp og ekte kjærlighet, vi har vært igjennom litt av hvert av utfordringer som har gjort oss sterkere, vi deler våre innerste tanker og følelser med hverandre når vi ønsker det, og pga at vi er i midten av tyveårene har vi vært sammen relativt lenge av vårt voksenliv. Vi har bodd sammen i halve forholdet, eier nå leilighet sammen og venter vårt første barn. Vi har nå hele livet vårt sammen- og det føles så naturlig og som det alltid skulle vært slik. Det er kanskje fordi vi er så nære. Ikke sikkert de som har vært sammen i 10 år nødvendigvis har det på samme måte, og forholdet trenger ikke være noe "bedre" av den grunn. Men langvarig, som var spørsmålet her, hvis du skal se på tidsperspektiv, så objektivt sett vil jeg kanskje si at 3-4 år er langvarig? Man bør iallfall ha tid til å gå fra forelskelse til kjærlighet på den tiden man skal kunne kalle noe langvarig.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #22 Skrevet 20. desember 2010 Langvarig i forhold til hva? Ett år er langvarig for en person som bare er vant til ONS. Ett år blir lite i forhold til par som feirer 60 års ekteskap. I forhold til forventet levealder er våre (min og mannens...) 8 år sammen 1/10. Langvarig? Tja... Jeg liker å tro det?
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #24 Skrevet 20. desember 2010 mer enn 3 år synes jeg er langvarig....
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #25 Skrevet 20. desember 2010 22:45, er det meg du snakker om? Helt likt her! Dumpa menn etter kort tid, men da jeg møtte mannen min, gikk det jammen fort for seg! Og angrer ikke et sekund!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå