Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #1 Del Skrevet 20. desember 2010 svare jeg fikk var: nei, men jeg er gla i deg. hva hadde dere tenkt i samme situasjon? vi har ett barn sammen som er under 1 år... blei så lei meg, ikke at jeg forventer at han skal være nyforelska etter 3 år, men hadde ikke forventa at han skulle si blankt nei Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #2 Del Skrevet 20. desember 2010 Det er et ordtak som sier: Hvis du ikke vil se mark, skal du ikke løfte på stein. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
malingus Skrevet 20. desember 2010 #3 Del Skrevet 20. desember 2010 Forelska etter 3 år er vel litt mye å forvente? Men joa, skjönner at du ble lei deg for at han ikke forklarte litt närmere rundt det, eller sa han elsket deg. Men sånn er vel endel menn kanskje? De er ärlige, og tenker ikke på at vi vil ha forklaringer og kjärlighetserkläringer i hytt og pine... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #4 Del Skrevet 20. desember 2010 så du mener man skal bare lukke øyene for eventuelle problemer som måtte dukke opp? du får la meg få vite hvordan det fungerer for deg etterhvert.. for tror ikke det er måten å gjøre ting på. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #5 Del Skrevet 20. desember 2010 Da forstår du ikke ordtaket. Hvis det var så viktig for HI at han svarte "ja" uten å blunke, måtte hun være helt sikker på svaret før hun stilte akkurat det spørsmålet. Hvis hun derimot ønsket bekreftelse på at han har varme følelser for henne, skulle hun tatt opp tema på en mer åpen måte og latt han snakke ut i fra seg selv. Det blir liten valgmulighet eller mulighet for utdypelse av ja/nei-spørsmål. Hvis man løfter på stein, er det bombesikkert at man ser mark. Forstår? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #6 Del Skrevet 20. desember 2010 Du er som min samboer. Han maser også fælt om dette forelskelsesgreiene når det er gått over 3 år. Jeg elsker mannen dypt og inderlig, men kan jo ikke si at jeg er forelsket. Han blir sur og tror ikke jeg bryr meg, men han kunne ikke tatt mer feil. Så nå lyver jeg istedet og sier jeg er litt forelsket for husfredens skyld. Dette er da ingenting å tenke på. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #7 Del Skrevet 20. desember 2010 jeg skjønner han godt jeg. å være forelska er noe man er i kanskje ett år eller noe. jeg har vært sammen med gubben i over seks år, jeg er ikke forelsket i han, men jeg ELSKER han! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #8 Del Skrevet 20. desember 2010 En ting er i alle fall sikkert, du er like flink med ordtak som mannen min er. Ha ha ha :-) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #9 Del Skrevet 20. desember 2010 Man er da ikke forelsket etter tre år, min erfaring. Nyforelskelse går over etter 18 mnd har jeg hørt Men det å elske noen/være veldig glad i noen er dypere enn forelsket synes jeg.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #10 Del Skrevet 20. desember 2010 De færreste er forelsket etter så lang tid. Jeg og gubben har vært sammen i 16 år nå, gift i 8,5 år av dem, og forelskelsen gikk da over etter et års tid eller noe.. Man blir mer glad i personen, og forelskelsesrusen forsvinner. Etter så mange år som vi har vært sammen, blir det lett en vane, og forholdet på kontinuerlig pleies. Det går ikke på skinner, og funker ikke av seg selv. Så ville nok ikke brukt hodet mitt for mye på det svaret hans, han var vel kanskje ærlig, ville heller satt pris på det, enn å bli løyet til... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #11 Del Skrevet 20. desember 2010 Forskjell på det der gitt. Jeg og mannen har vært kjærester i vel 2,5 år og jeg er iallefall like forelsket i ham enda Han får fortsatt hjertet mitt til å banke fortere om han ser på meg *drømme* Har et håp om at det alltid vil være sånn... med min ex gikk den følelsen over på under et år... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tigergutt Skrevet 20. desember 2010 #12 Del Skrevet 20. desember 2010 Forelskelse er for meg er den "bli kjent" fasen hvor alt er nytt og spennende, og det sitrer i hele kroppen bare man ser kjæresten sin. Etter hvert går denne følelsen over, og kjærligheten blir erstattet av en dypere og bedre følelse. Det å vite at man hører sammen med et annet menneske, det å kunne stole på en annen, kjenne glede og kjærlighet ved å oppleve ting sammen...osv... Personlig synes jeg "forelskelsefasen" er veldig slitsom, selv om den selvfølgelig er spennende også. Jeg har vært sammen med samme mann i 9 år, og jeg er ikke forelsket i han lenger. Jeg er veldig glad i han, og kan vel med sikkerhet si at jeg elsker han. Jeg kan i uventede situasjoner få en aha opplevelse og en kribling i magen, som kan minne om forelskelse, og som gjør at jeg VET han er mannen jeg vil leve med og dele livet med ! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #13 Del Skrevet 20. desember 2010 Synes du fikk et greit og ærlig svar. Jeg hadde sikkert fått samme svaret om jeg hadde spurt min kjæreste. Derfor gidder jeg ikke spørre heller ;-) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #14 Del Skrevet 20. desember 2010 Forelskelsen går etterhvert over til å elske Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #15 Del Skrevet 20. desember 2010 Jeg er fortsatt forelsket i mannen min i perioder..Og savner han intenst når vi ikke er sammen. I hverdagen elsker jeg han dypt og inderlig. Av og til er jeg skikkelig sur på han og irritert og sint. Men mest av alt elsker jeg og beundrer han! Vi har vært sammen i 15 år.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2010 #16 Del Skrevet 20. desember 2010 22.47 her (ja, jeg tilbringer for mye tid her...) Jeg blir også nyforelska i min mann sånn med jevne mellomrom, men den første forelskelsen vil jo som regel legge seg og man innser at man virkelig elsker personen. Det er godt å kjenne at vi savner hverandre, at vi fremdeles kan flørte og ha det gøy sammen. Vi har vært sammen i 10 år. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tante Blås Squaw Skrevet 21. desember 2010 #17 Del Skrevet 21. desember 2010 HI; ga du ham en sjanse til å utdype hva han mente? Mistenker at han mener det samme som en drøss her - at forelskelsen går over i kjærlighet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2010 #18 Del Skrevet 21. desember 2010 Jeg og samboeren er fremdeles kjempeforelsket i hverandre, samtidig som vi elsker hverandre. Vi klarer omtrent ikke og være fra hverandre et døgn engang. Vi kan bare stå og se på hverandre med stjerner i øynene:) Og vi har vært sammen i 5 år og har 2 små barn sammen;) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 21. desember 2010 #19 Del Skrevet 21. desember 2010 Vel, jeg har vært sammen med mannen min i femten år, og er fortsatt forelsket i ham, en trygg og god forelskelse! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå