Jeg passer ikke inn i arbeidslivet

[Anonym bruker]

Jeg sliter med generalisert angst, sosial angst og veldig dårlig selvtillit. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg sliter med det jeg gjør, utenifra vil jeg tro jeg virker som en helt normal, godt fungerende person.

Jeg har slitt siden mars i år, da gikk jeg på en kjempesmell og ble såkalt utbrent. Det var da angsten kom og jeg hadde ingen anelse om at angst var så fælt. Det preger store deler av hverdagen min. Å være på jobb inkluderer at jeg analyserer alt jeg sier, jeg dømmer meg selv og nærmest håner meg selv inni hodet mitt over hvor dårlig jobb jeg gjør. Etter jobb tenker jeg over hvordan jeg har dummet meg ut på jobb.

Pga av dette gruer jeg meg til å dra på jobb. Det sliter meg helt ut og i min drømmeverden er jeg bare hjemme, steller med hus og barn. Hjemme er en arena hvor jeg ikke føler meg mislykket. Jeg føler jeg er en god mor og en god husmor.

 

Men, pga penger må jeg jo jobbe. Hvis ikke må vi selge huset, og det vil jeg ikke oppgi. Hvor kan jeg da jobbe? Finnes det jobber som passer en person som meg?

[Lammelåret]

Det er bra at du ikke gir opp arbeidslivet, for det vil stryke troen din på at du ikke mestrer. Du kan mer enn å være hjemme og stelle hus og barn. Få hjelp til å forstå og takle angsten din og se på dette som en periode som går over. Hold deg i aktivitet hver dag og ikke trekk deg bort. Fysisk aktivitet forebygger depresjon. Angst følges ofte av depresjon og motsatt.

[Anonym bruker]

Er det bedre med en jobb som ikke er i et kontorfellesskap, men som er mer ensom? Enkelte trives bedre med vaskejobb i lengden.

[Anonym bruker]

Sånn er det for meg også, men enn så lenge har vi råd til at jeg går hjemme. Har heldigvis en ny baby(baby og baby, er snart 1 år) det rettferdiggjør det jo enn så lenge, men jeg må også ut å gjøre verden etterhvert, har altfor lite nettverk til at jeg kan ha begge barna hjemme fulltid frem til skolealder, de kommer til å kjede seg.

 

Har du utdannelse? Kunne jo være kjekt om du hadde en jobb hvor du kan bruke det du kan, uten å måtte omgåes så mye folk. Selv har jeg det bedre når jeg ikke trenger være blant masse mennesker, ihvertfall folk som jeg føler meg underlegen, som er like kompetente eller mer kompetente enn meg selv, da føler jeg meg helt håpløs.

Jeg passer bedre i jobber der jeg er den som leder an, hvor jeg er den autoritære, eller den eneste som gjør akkurat den jobben, eller så måler jeg meg hele tiden med de andre. Skole/studier er veldig vanskelig for meg pga det, jeg måtte droppe av.

 

Hva med noe innenfor et omsorgsyrke? I barnehage, eller kanskje i fengsel?

[Anonym bruker]

Jeg skjønte ikke helt hva du mente..

Nå jobber jeg faktisk som miljøterapeut, med ungdommer. Men det er kollegaene mine jeg har prestasjonsangst for:/

Ensom jobb tror jeg hadde passet meg bra!

 

HI

[Anonym bruker]

Er utdannet sosionom. Hehe, komisk nok, men jeg var veldig sosial før. Orker nok ikke mer skolegang, i så fall måtte det jo være etterutdannelse.. Kan ta master, men hva kan man egentlig bruke det til?

 

HI

[Anonym bruker]

Tja, tar du master kan du jo kanskje jobbe mer forskningsrettet eller som leder av noe, da vil du være mer selvstendig.

 

I fengsel kunne de sikkert ha bruk for en med din utdannelse, du kan jobbe der uten å ta fengselsskolen også, de trenger stadig folk.