føler meg latterliggjort og ikke tatt alvorlig. Annengangsfødende og livredd, ønsker planlagt KS

[tg85]

Legen min henviste meg til fødepoliklinikken for samtale i forbindelse med at jeg ønsker planlagt KS ved neste fødsel. Grunnene er mange, men sist gikk jeg 14 dager på overtid og ble igangsatt og fødte etter 2 døgn i smertehelvete... Selve igangsettingsprosessen var så smertefull for meg at jeg nesten anser den som verre enn press-riene. Følte meg som et kjøttstykke som de bare behandla akkuratt som de ville, og ingen hadde tid til meg, utrolig fullt på føden. Jeg måtte til og med i igangsettingsprosessen dele rom med en annen fødende med rier, for det var så travelt. Denne andre fødende damen var attpåtil en jeg kjente veldig godt fra før, og det var ikke akkuratt særlig hyggelig. Lite privatliv for å si det mildt... Jeg fødte til slutt en gutt på 4,5 kg...Endte opp med 14 dager på intensiven med lillegutt som ikke hadde det noe bra, babyen ble tatt ifra meg etter 2 timer på sykehushotellet. Dette sykehusoppholdet er det verste jeg har opplevd i mitt liv.. jeg klarer ikke å tenke på det uten å gråte.

 

Jeg har termin nå i slutten av januar og ble i desember henvist til føden for å snakke om keisersnitt. Snakket med jordmor en gang som henviste meg til lege. Legen nektet å gå med på keisersnitt, hun mener jeg bør tenke meg om enda lenger, og hun mener det skal være mulig å bli kvitt min angst, og hun mener bestemt jeg skal føde igjen. Jeg er så skuffa jeg har ikke ord. Går en jul i møte der jeg tenker på fødsel daglig og er livende redd. Neste samtale er tidlig januar og jeg er jammen ikke lovet at jeg får keisersnittdato da heller, selv om jeg er akkuratt like redd ennå. Jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg er utrolig lei meg for å ikke bli trodd. Jeg har det fryktelig vanskelig psykisk nå, og jeg har en sønn på bare halvannet år jeg skal ta meg av i tillegg...

 

Er bare så lei meg at det finnes ikke ord. Jeg kan ikke forstå hvorfor mine grunner ikke er gode nok til å la meg få "fred" i sinnet, slik at de siste ukene kan bli mest mulig behagelige...

[Anonym bruker]

Ta med deg din mann på neste samtale og krev ks!!! Si at noe annet er helt uaktuelt. Tror du må begrunne med andre ting enn f.eks sykehushotell m.m., men heller selve fødselsopplevelsen

[Nagilimia]

Må bare si at jeg føler med deg! Det er jo ikke noe du får gjort nå, så prøv å kose deg i jula

 

På neste samtale får du sikkert et annet menneske og det hele ordner seg nok. Da er det bare å fortelle at angsten er blitt værre. Ta med deg mannen din, som kan fortelle og støtte deg.

 

Jeg får ikke samtale før 1.3 men er helt sikker på at det blir ks. Gråter ikke over spilt melk før den faktisk er spilt. Hadde forhåpninger om samtale allerede i jan, men nå ble det ikke slik...

 

 

[tg85]

Jeg får desverre ikke den støtten i mannen jeg skulle ønske jeg hadde. Han sier at vi må stole på at legene vet hva de holder på med, og han sier at om de mener jeg lett vil klare en fødsel så må jeg stole på det og "roe meg ned". Han tar ikke heller angsten min alvorlig, og da er det nok ikke noe bruk for han på den samtalen ihvertfall...desverre Når jordmødrene skjønner at han er overbevist så vil de ihvertfall jobbe imot meg, tenker jeg?

 

Jeg kan ikke noe for det,men jeg er bare så innmari redd. Og jeg er så lei av at jeg må forsvare meg hele tiden. Jeg har bare rett å slett totalt angst og det går utover nattesøvnen og mine tanker igjennom hele hverdagen. Er jo ikke jeg selv som ønsker å ha det slik, men nå er det desverre bare sånn

[2prinserOg1engel]

Hei kjære deg!

 

Stå på ditt, ingen kan tvinge deg til å gjennomføre en vaginal fødsel. Er vel bare en uke siden det var på nyheten at ressurssterke kvinner får keisersnitt...så da kan man lure? er det fordi ressurssterke kvinner skaffer seg tilstrekkelig med informasjon om fordeler og ulemper og ikke lar noen leger overkjøre de?? med din forhistorie er vel egentlig døra for keisersnitt veldig åpen. Jeg er ikke noen tilhenger av det ene fremfor det andre, jeg har opplevd begge deler og får velge selv denne gangen. Kan jeg spørre hvilket sykehus du tilhører? Du kan bytte sykehus dersom dem ikke hører på deg. Det er din kropp og du kjenner den best! Jeg er strålende fornøyd med Gjøvik sykehus, der har det hele tiden vært opp til meg og ingen presser meg den ene eller andre veien. Jeg er helt sikker på at du får gjennomslag for dette hvis du står hardt på kravene dine!!! Lykke til:)

[tg85]

Jeg tilhører Stavanger universitetssykehus. De er utrolig strenge på dette med keisersnitt... Jeg har en liten gutt fra før og jeg har ikke lyst til å reise lenger vekk enn Stavanger for å føde, ser absolutt fordelen i å være nærest mulig er familien og hjemmet er..

 

Med ressurssterke kvinner så menes dem som vet hva de vil og ferdig med det liksom, og har skikkelig bein i nesa. De gir seg ikke uansett. Jeg har et stort behov for keisersnitt men jeg er ikke tøff nok i trynet til å sitte å slå neven i bordet og kreve keisersnitt. Jeg klarer jo nesten ikke å få ut et ord for det eneste som skjer er at jeg sitter og gråter fra jeg kommer til jeg går. Jeg er livredd og de ønsker nok å gjøre alt de kan for å prøve å snakke meg ifra det. Jeg prøver å ordlegge meg slik at de forstår dette er alvorlig, men jeg opplever at jeg ikke tas seriøst. Skulle ønske jeg klarte å bite tenne isammen og rett og slett bare slå i bordet med "Dette aksepterer jeg ikke!!!!" Skal prøve å psyke meg opp til neste samtale og være så tøff jeg bare kan...

[2prinserOg1engel]

Har du ingen vennine eller noen andre i familien din som er litt "tøffe" i trynet som du kunne tatt med deg? Jeg forstår at dette er vanskelig for deg, og jeg kan ikke forestille meg hvor håpløst det er å sitte der uten å klare å få frem det du vil. Jeg jobber selv i helsevesenet og har ikke mer respekt for leger enn andre i samfunnet...i tilegg er jeg ikke redd for å fremme synspunktene mine. Kanskje du kunne skrive ned alt du sitter inne med? forklar hvor ille dette er for deg og at du føler deg overkjørt av kompetansen deres og at du føler dem ikke tar hensyn...Det er viktig at du får frem at du er fullstendig klar over fordeler og ulemper ved valg av keisersnitt. Jeg vet dessverre altfor godt at dette systemet der prøver å overkjøre så mange som mulig, men ikke la dem bestemme over deg!!! skulle ønske jeg kunne hjelpe deg!!! det er unødvendig at du skal gå rundt å ha det slik.

[J -76]

Hei kjære deg sender deg en god klem. Synes det er leit å lese at du ikke føler deg møtt og forstått i en så viktig sak for deg. Jeg krysser fingrene for at samtalen over jul blir bedre og at de imøtekommer ønsket ditt, stor klem

[Anonym bruker]

Jeg synes det er leit at du ikke føler deg møtt. Det er tydelig at dette er opplevelser som du trenger å få bearbeidet og oppleve forståelse for. Det er litt synd at du ikke har fått kommet til samtaler tidligere, for å kunne forberede dette litt bedre. Det er flere aspekter i dette. KS er ikke behandling for angst, men kan være en løsning på en vanskelig situasjon. Undersøkelser viser faktisk at KS IKKE er en fornuftig behandling av den "vanlige" fødselsangst-pasienten. Men da må man ha noe annet å møte deg med. Siden du faktisk har født en gang før, uten annen hjelp enn igangsetting, er det faktisk ikke medisinsk forsvarlig å gi KS uten videre. En planlegging av neste fødsel vil kunne eliminere en del av dine bekymringer. Kanskje burde du ikke gå lenger enn en uke over termin, f.eks. Andre gangs fødsler er som regel en HELT annen opplevelse, og noe du faktisk burde få sjansen til å oppleve.

 

Jeg er veldig takknemlig for at muligheten for KS finnes. Men tro meg, en operasjon er ikke bare bare, og et KS vil ha konsekvenser for dine senere graviditeter, samt for din senere helse, mange år frem i tid.

 

Når det er sagt, så virker det som du kunne trenge litt tett oppfølging i tida frem mot fødselen din. Jeg håper at sykehuset og de rundt deg kan klare å gi deg den tryggheten du trenger. Ønsker deg alt godt!

[Musemora]

Hei

 

Grunnen til at leger og jordmødre helst ikke vil innvilge keisersnitt er at det er en del alvorlige komplikasjoner som kan tilkomme. Både mor og barn har aller, aller best av en vaginal fødsel. Jeg har forsøkt begge deler og selv om vaginal fødsel er vondt når det står på så er formen som regel mye bedre etterpå. Etter mitt sectio fikk jeg sårinfeksjon og urinveisinfekksjon etter urinkateteret ( som alle får ). Det førte til mange uker ned antibiotika og kvalme. Sier ikke dette fordi jeg vil skremme deg, men tror du bør stole på fagfolk som faktisk har dette som jobb og tar disse avgjørelsene daglig. Ingen fødsler er like heller, så mulig du denne gangen går i spontan fødsel og at alt går greit. Skulle du måtte settes igang denne gangen og, går det an å ta avgjørelsen om sectio da.

 

Masse lykke til

[Anonym bruker]

Hei

 

Dette er så trist å lese, og jeg føler virkelig med deg! For 15 år siden fødte jeg en datter på Stavanger Universitets sykehus, og konklusjonen etter 3 dager i fødsel ble at jeg aldri mer skulle ha barn. Jeg visste at det på Stavanger Universitets sykehus er utrolig vanskelig å få innvilget planlagt keisersnitt, dette er noe de er kjent for!

 

For 3 år siden flyttet jeg til København og da begyndt min samboer og jeg og tenke om kanskje vi skulle få et barn, da de i Danmark lar en velge selv hvordan man skal gjennomføre fødselen.

 

6 Desember kom vår sønn til verden med planlagt keisersnitt på Hvidovre Hospital, dettee var en fantastisk opplevelse for meg, bare det å føle seg trygg og kunne glede seg over alt etterfølgende. Det var ikke smertefritt, men det var heller ikke det jeg var ute etter. Angsten er noe som er vanskelig å sette seg inn i om man ikke har opplevet den.

 

Jeg forstår at det beste er om man kan føde vaginalt, og jeg skulle ønske over alt på jord at dette var noe også jeg kunne mestre, men det kan jeg bare ikke. Tanken er umulig... Man blir kalt dårlige foreldre fordi man tar et valg for en selv istede for ens kommende barn. Men jeg mener selv jeg gjorde det beste for oss begge, på denne måten kan jeg være tilstede for vår sønn både fysisk og psykisk.

 

Siden vi igjen neste sommer flytter hjem til Stavanger, så regner jeg ikke med det blir flere barn på oss dessverre. Jeg vet jo at muligheten for å få planlagt keisersnitt på Stavanger Universitets sykehus er opp til umulig... Trist at det skal være sånn. Dette er en debatt som må komme på banen, hvorfor skal Norge ligge så langt bak i forhold til det å forstå og kunne gi kvinner med fødselsangst muligheten til å få barn?

 

Synd å høre at din mann ikke støtter deg, dette i tillegg må føles enda vanskeligere. Håper at det ordner seg for deg og at du kan få gjennom ditt ønske. Om jeg kunne hjelpe deg ville jeg gjort det, fordi jeg vet akuratt hvordan du har det!

 

Brit

[Synopsis]

Jeg hadde en grusom fødsel på Stavanger Universitetssykehus. Jeg fikk i tillegg en skade i bekkenet på grunn av inkompetent jordmor. Jeg måtte finne et annet sykehus da jeg skulle føde igjen. Det ble en møysommelig prosess med legebesøk og flere jordmorsamtaler før jeg til slutt ble skrevet inn til et annet sykehus. Jeg opplevde å bli hørt, og fikk oppleve en trygg og sikker fødsel, slik en fødsel bør være i et sivilisert samfunn. Jeg har ingen tro på at du blir møtt med omtanke og kompetanse på Stavanger Universitetssykehus dersom du igjen skulle bli presset til en vaginal forløsning. Det finnes andre fødestuer.

 

Sykepleier og mor til tre

[VilleVapp]

Jeg tilhører også SUS og har en helt annen opplevelse av personalet der, både jordmor som hadde fødselen min fra 3-9,5cm og legene som tok hastesnittet det endte med. Opplevelsen var tøff, men jeg ble oppringt av jm flere ganger det neste halve året og når jeg nå ble gravid igjen fikk jeg tilbud om samtaler allerede fra uke 8. Jeg har aldri hørt noe som helst skremselspropaganda mtp keisersnitt eller forsøk på å overtale til fødsel. Jm som jeg går i samtaler hos er en lytter og en rådgiver mtp hvordan jeg skal løse opp i angsten min, forteller om fordeler og ulemper med begge forløsningsmetoder men presser ikke for noen av delene. Jeg har uansett bestemt meg nå for å søke om ks, og evt forsøke å jobbe mentalt mot fødsel etterpå. Lettere å kansellere ks i siste liten dersom jeg ombestemmer meg, enn å sette igang en ks søknad like før, Jm støttet meg i den beslutningen og har anbefalt overlegen å godkjenne dette. Jeg må selvsagt inn på samtale hos overlegen uansett, men det er greit, Jeg bruker hver eneste samtale med legene/jm som terapi:)

 

Det er trist at du har møtt så kjedelig personal når du har vært på sykehuset. Kanskje du kunne bedt om å få prate med noen andre? Få en second opinion?

 

Lykke til.

[tg85]

Hei!

 

Da har jeg fått innvilget keisersnitt endelig....10 dager før termin. Føles som en helt utrolig lettelse. Jeg måtte be om ny lege for å få en annens vurdering, og etter langt om lenge ble det bestemt at jeg skulle få et keisersnitt.

 

jeg er uansett lei meg for at dette måtte ta så mye krefter av meg i denne siste tiden. Jeg har grått og grått og grått og måtte kjempe med nebb og klør for dette keisersnittet. Litt unødvendig av Stavanger sykehus synes jeg...men nå klarer jeg ikke tenke mer på det, nå er det ihvertfall satt en dato og da gleder jeg meg veldig til at det skal bli overstått....

[VilleVapp]

så bra. Lykke til og oppdater oss om hvordan det gikk etterpå

[xyzaa]

Det var gledelig. Men du burde ikke ha blitt utsatt for alt det der, før det ble en løsning.

Nå er jeg i hvert fall lettet også.

[gyssan]

Hei!

 

Føler sånn med deg og vart livredd då eg las at du tilhøyrer SUS. Eg er i veke 19 og skal be om tilvising for samtale på SUS om planlagd KS på neste svangerskapskontroll. Synest det er heilt vanvittig at dei har så vanskeleg for å akseptere at det er du som kjenner korleis du har det i høve til å skulle føde og du som kjenner korleis dine røynsler var sist...

 

Lukke til med KS og alt som kjem etterpå :-)