Blir ikke tatt alvorlig på sykehuset i Stavanger :( ANGST!

[tg85]

Legen min henviste meg til fødepoliklinikken for samtale i forbindelse med at jeg ønsker planlagt KS ved neste fødsel. Grunnene er mange, men sist gikk jeg 14 dager på overtid og ble igangsatt og fødte etter 2 døgn i smertehelvete... Selve igangsettingsprosessen var så smertefull for meg at jeg nesten anser den som verre enn press-riene. Følte meg som et kjøttstykke som de bare behandla akkuratt som de ville, og ingen hadde tid til meg, utrolig fullt på føden. Jeg måtte til og med i igangsettingsprosessen dele rom med en annen fødende med rier, for det var så travelt. Denne andre fødende damen var attpåtil en jeg kjente veldig godt fra før, og det var ikke akkuratt særlig hyggelig. Lite privatliv for å si det mildt... Jeg fødte til slutt en gutt på 4,5 kg...Endte opp med 14 dager på intensiven med lillegutt som ikke hadde det noe bra, babyen ble tatt ifra meg etter 2 timer på sykehushotellet. Dette sykehusoppholdet er det verste jeg har opplevd i mitt liv.. jeg klarer ikke å tenke på det uten å gråte.

 

Jeg har termin nå i slutten av januar og ble i desember henvist til føden for å snakke om keisersnitt. Snakket med jordmor en gang som henviste meg til lege. Legen nektet å gå med på keisersnitt, hun mener jeg bør tenke meg om enda lenger, og hun mener det skal være mulig å bli kvitt min angst, og hun mener bestemt jeg skal føde igjen. Jeg er så skuffa jeg har ikke ord. Går en jul i møte der jeg tenker på fødsel daglig og er livende redd. Neste samtale er tidlig januar og jeg er jammen ikke lovet at jeg får keisersnittdato da heller, selv om jeg er akkuratt like redd ennå. Jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg er utrolig lei meg for å ikke bli trodd. Jeg har det fryktelig vanskelig psykisk nå, og jeg har en sønn på bare halvannet år jeg skal ta meg av i tillegg...

 

Er bare så lei meg at det finnes ikke ord. Jeg kan ikke forstå hvorfor mine grunner ikke er gode nok til å la meg få "fred" i sinnet, slik at de siste ukene kan bli mest mulig behagelige...

[Mamma til tre?]

Har stor medfølelse med deg! Jeg vaginalføde på St. Olav for snart to årsiden, det hadde aldri gått hvis ikke jeg hadde fått så mye oppføling som jeg fikk. Det å bli tatt på alvor er viktig, syntes heller sykehuset skulle be om unnskyldning for de behandlet deg så dårlig sist!

 

Jeg er livredd for sykehus (mange dårlige erfaringer) så jeg var knakk sammen flere ganger sist. Er redd for alt også keisersnitt.

 

Mitt råd er at du setter deg godt inn i arrgumentene mot keisersnitt, slik at du kan dem ut og inn. Ofte ønsker de at du skal vite hvor "farlig" det er. Så syntes jeg du skal være sikkelig vanskelig å se at det er uaktuelt å føde i to døgn igjen. Ta gjerne med deg noen som kan hjelpe deg å argumentere. Syntes også du skal fortelle dem at etter det møte du hadde med dem sist har du blitt ennå mer redd, at du er så redd at du ikke klarer hverdagen din. Smør på ikke trekk fra noe, du må få frem hvor vanseklig dette er for deg.

 

I Trondheim blir man i gang satt på overtidskontrollen dersom mor måtte ønske det. Det er ingen medisinsk grunn til å gå 14 dager over termin. Kanskje dere kompromisse slik at du får en keisersnitt dato etter termin...? Jeg ble igangsatt, og syntes ikke det var så ille som du beskriver ( syntes det var vondt altså men det er det jo å føde). Syntes du skal konfrontere at de var med på å gjør det hele veldig vondt for deg sist både psykisk og fysisk. Spør dem hvordan de har tenkt å endre på det denne gangen. De har gjort deg redd da må de også gjøre noe for at du skal føle deg trygg igjen. Det kan du ikke gjør alene.

 

Jeg skal ha en samtale med sykhuet noen uker før fødsel og å snakke ut litt og snakke om hvordan jeg vil ha det rundt meg under fødsel. Det er helt nødvendig for at jeg skal føde.

 

Stå på ditt. Husk at du ikke er alene! Prøv om du klarer å legge fødselen bort i jula, kos deg med familien. Jeg vet det ikke er lett, hvis du trenger å snakke/ skrive ut om din følelser og få støtte så send meg en PM.

 

Syntes ikke du skal bære på dette alene. Lykke til, håper du får en mulighet til en så god fødselsopplevelse som mulig. Håper sykhuset tar deg på alvor til slutt.

[tg85]

Hei,

 

Takk for svar! Føles så godt å få forståelse...

 

Igangsettingen var veldig problematisk på meg, jeg hadde ingen åpning, ikke engang en centimeter, etter 3 modningspiller. Og det var 14 dager over termin. Kroppen min var ikke klar for fødsel og ville ikke samarbeide. Det ble brukt ballong og alt mulig "dingser" som ble satt inn for å prøve å tvinge fram noe "samarbeid" . Det innebar mye vondt og brutal behandling. Når det først var mulig å klare å ta vannet fikk jeg masse drypp for å fremprovosere rier og dette var heller ikke behagelig...Dette er ting jeg nesten ikke klarer å skrive om for det bringer frem så vonde minner..

 

Om de skulle få meg til å føde så skal det være på mine prinsipper ihvertfall, men jeg er så redd at jeg ikke kan stole på at de faktisk vil ta de hensyn som vi da eventuelt blir enige om? Føler det blir lovt ditt og datt men jeg har null tiltro til at de holder det de lover:( Jeg går ikke EN dag på overtid denne gangen, det er helt sikkert....

[tg85]

Hei,

 

Takk for svar! Føles så godt å få forståelse...

 

Igangsettingen var veldig problematisk på meg, jeg hadde ingen åpning, ikke engang en centimeter, etter 3 modningspiller. Og det var 14 dager over termin. Kroppen min var ikke klar for fødsel og ville ikke samarbeide. Det ble brukt ballong og alt mulig "dingser" som ble satt inn for å prøve å tvinge fram noe "samarbeid" . Det innebar mye vondt og brutal behandling. Når det først var mulig å klare å ta vannet fikk jeg masse drypp for å fremprovosere rier og dette var heller ikke behagelig...Dette er ting jeg nesten ikke klarer å skrive om for det bringer frem så vonde minner..

 

Om de skulle få meg til å føde så skal det være på mine prinsipper ihvertfall, men jeg er så redd at jeg ikke kan stole på at de faktisk vil ta de hensyn som vi da eventuelt blir enige om? Føler det blir lovt ditt og datt men jeg har null tiltro til at de holder det de lover:( Jeg går ikke EN dag på overtid denne gangen, det er helt sikkert....

[Anonym bruker]

Hei,

 

Som pasient har man visse rettigheter. Det er ikke slik at man uten videre bare kan kreve et keisersnitt uten spesiell grunn, men det er heller ikke slik at det kun er opp til legens forgodtbefinnende om man innvilges keisersnitt heller. Pasientrettighetsloven åpner ikke for "selvbestemt keisersnitt", men den har en paragraf i forhold til medbestemmelse. Stortingsmelding nr 12 (en gledelig begivenhet) er en tilrådning fra helse og omsorgsdepartementet (dvs regjeringen Stoltenberg) og legger føringen for fødsels og svangerskapsomsorgen i Norge. Anledningen til å be om planlagt keisersnitt er omtalt i meldingen som beskriver at fødselsangst, som følge av feks. tidligere traumatisk fødsel, overgrep mv., kan være så sterk at hensynet til mor og barn vil gjøre det medisinsk forsvarlig med et keisersnitt. Angst er en medisinsk lidelse på linje med en hver annen lidelse og vil derfor være en indikasjon på keisersnitt. Stortingsmeldingen beskriver at kvinnens ønske skal tillegges vekt men at hensynet til faglig forsvarlighet skal være avgjørende. Planlagt keisersnitt er en svært trygg fødselsmetode og den totale risikoen for alvorlige komplikasjoner som større blødninger mv. er marginal. Ved sterk fødselsangst vil legen derfor vanskelig kunne nekte deg et snitt begrunnet utifra at dette ikke er faglig forsvarlig. Slik jeg leser lovverket og regjeringens retningslinjer for fødselsomsorg, vil du med din bakgrunn derfor faktisk kunne kreve et keisersnitt og at legen for å nekte deg dette må dokumentere at et snitt i ditt tilfelle ikke er faglig forsvarlig.

Stortingsmeldingen beskriver at " Helsepersonellet er ansvarlige for at helsehjelpen er forsvarlig og skal derfor ta den endelige besluttningen om å utføre keisersnitt eller ikke". Når det er angitt at angst er en medisinsk indikasjon for keisersnitt sammen med pasientrettighetsloven § 3-1 om rett til medvirkning, vil legen få problemer med å forsvare et avslag slik jeg ser det. Man kan feks.tenke seg en pasient som går til behandling hos psykolog for å mestre sin klaustrofobi. Det blir selvsagt helt absurd å tenke seg muligheten for at psykologen skulle gi uttrykk for følgende holdning: du er livredd for små rom. du skal gå til behandling hos meg et antall ganger, men er du ikke kurert etter dette, så stenger jeg deg inne i et lite rom uansett om du er kvitt angsten eller ikke! Psykologen ville mistet lisensen ved en slik behandling av pasienten.

 

Du kan utvilsomt dokumentere med overveiende sannsynlighet at du lider av fødselsangst. Du skal derfor være krystallklar på at en vaginal fødsel er fullstendig uaktuell for deg og at dette skal journalføres. Det vil dermed komme tydelig frem at du eventuelt tvinges til en vaginal fødsel. Jeg mener at ved diagnose angst er det ikke anledning til å nekte deg keisersnitt og at du dermed kan klage et avslag inn for helsetilsynet.

[Mamma til tre?]

Skjønner godt følelsen av ikke å stole på helsepersonell, det å ikke bli tatt på alvor/ikke bli hørt er årsaken til at jeg har fødselsangst/sykhusangst. Kjenner følelsen i kroppen bare av å les innlegget ditt.

 

Men jeg mener at det da er sykehuset sitt ansvar å legge til rette for deg, og lytt til deg fordi de har bidratt til å gi deg angst. Det syntes jeg du skal de til dem. Viktig at du sier tydlig i fra at du vil ha alle avtaler journalført, slik at du slipper å gjenta dem. På st. Olav journalførte de alt vi hadde snakket om at jeg var redd for og at alle spørmål/opplysninger under fødsel først skulle gå gjennom min mann så skulle han ta av stilling til om det var informasjon jeg trengte eller hvordan jeg ville ha det. For jeg stoler på han. Dette er jo ikke akkurat sånn helsepersonell ønsker å gjøre det, men alle som var innom holdt løfte. Og når det var nytt skift viste de alt, så vi/jeg slapp å gjenta det. Bare stå på ditt, vær sta så skal du se at du blir hørt. Noen ganger har jeg følelsen av at de vil "sjekke om det er på alvor". Flere som snakker om at de går "letter" når de er kompromisløse. Ta juleferie,så tar du kampen i januar. Skriv gjerne når du har snakket med dem igjen:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en tøff fødselsopplevelse som endte i akutt ks. Dette var igangsatt fødsel.

 

Jeg fikk planlagt keisersnitt på nestemann. Måtte nesten ikke argumentere en gang, for heldigis viste de stor forståelse for min situasjon.

 

Det er ofte de tester deg for å se om de kan overtale deg. Vær bestemt og ikke la deg vippe av pinnen. Hvis du så mye som sier at du vil vurdere en vaginal fødsel vil de prøve å overtale deg. Jeg hadde angst før første fødselen min, men etter mange lovnader valgte jeg å prøve å føde. Ingen av løftene ble oppfylt og jeg følte med meget lite ivaretatt.

 

Når jeg var på samtale om planlagt ks med nummer 2. Sa jeg det rett ut, at jeg var tøff og overkom angsten min første gangen, men desverre ble det en forferdelig fødselsopplevelse. Uansett ha dere lover meg denne gangen vil jeg ikke stole på at det blir overholdt, og jeg vil ikke føle meg trygg.

 

Ha gjerne noen med deg på samtalen. Jeg vil si at med din historie vil du får keisersnitt, ha gjerne med deg en person som kan backe deg opp på neste samtale.

 

Lykke til!

[littlepeanut]

Huff....

 

Jeg håper du får det bedre etter samtalen etter jul... Vet hvordan du føler det. Har selv fødselsangst, men her tar ikke en gang fastlegen meg på alvor... (Skal skifte lege nå snart...) Jeg har født to barn på KK i Bergen. Sykehuset i seg selv har vært ok, men jeg har andre opplevelser fra privatlivet som gjør at jeg har angst for slike ting. I tillegg, enn hvor mye sykehuset gjorde jobben sin, fant ikke jeg det som noen positiv opplevelse. Jeg er nå gravid igjen. Har termin i Juli. Vi har flyttet til Stavangerområdet og hører til samme sykehus som deg. (lover en ting, denne graviditeten var ikke planlagt eller ønsket, men baby kommer uansett...) Jeg gruer meg enormt til fødselen. Første jeg tenkte når jeg så positiv test var f.... nå må jeg føde igjen... (har kun fødet vaginalt. Som ene over her, har like stor skrekk uansett om det er KS eller vaginalt) Skjønner følelsene du sitter med. Jeg tenker nå, uh.... bør jeg reise til Bergen og være der i sommer, eller evt andre steder???? Ikke vet jeg... Men uansett, jeg føler med deg, og krysser fingre og tær for at du får ønsket ditt, og møter mer forståelse neste gang. Jeg venter spent på UL og vil ha samtale på sykehuset snarest etter dette....

 

Masse lykke til til deg.