Skuffet over kjønn...

[teppet]

Jeg er gravid og skal ha gutt. (Har jente og gutt fra før.) Hadde utroooolig lyst på jente denne gangen. Har prøvd å bli gravid m jente i to år nå ved å bruke div. råd funnet på nettet. (Sex før el, kalsium, stilling osv.) Da jeg fikk vite det ble gutt, fikk jeg en kraftig depresjon. Kan dessverre ikke for at jeg føler slik jeg gjør, og skuffelsen over at jeg føler slik jeg gjør, gjør alt enda vanskeligere. Er er sorg over jenta jeg aldri får. Magen vokser og jeg kjenner liv. Likevel skulle jeg ønske jeg ikke var gravid m denne gutten. Ville heller bare hatt to barn da. Føler meg helt grusom. Ser bare mørkt på alt nå. Er det noen som har vært gjennom noen lignende, og har noen gode råd å komme med? Hadde satt utrolig pris på det!

[Firekids]

 

Ja, jeg synes synd på deg, for dette hørtes ikke særlig friskt ut. Å bli skuffet over et kjønn gitt at man han 2 -3 av det ene kjønnet, kan jeg til en viss grad forstå (i noen dager). Men dette viser jo noen perspektiver det er vanskelig å sette seg inn i.

Du får da en baby, ikke et kjønn.

 

Du må få snakket med noen raskest mulig. Lilleprinsen din fortjener det beste og det gjør sikkert du også.

[Lunapuna1985]

I blant så lurer jeg på hva det er som feiler folk altså! Jeg er langt fra perfekt, men å bli skuffet over kjønnet på barnet sitt tar virkelig kaka fra meg altså!

 

Jeg kan fortelle deg at jeg selv har INGEN barn, har hatt 2 SA, og ville vært så ufattelig glad for et barn, uansett kjønn.

 

Og at du føler deg grusom er bra, for det bør du virkelig gjøre! Håper aldri gutten i magen din får greie på dette!

[Anonym bruker]

Hei teppet!

 

Ikke bry deg om de to teite innleggene over her, det er dessverre slik flertallet mener uten at det betyr at noe er galt med deg av den grunn! Du er full av hormoner som ikke lett lar seg temme og for deg er dette reelt. Jeg har fått mye støtte og forståelse på nettsiden www.in-gender.com og har gått til psykolog. Dessverre er det ikke mange fagpersoner som har eksepertise på området, men det hjelper å få snakket om følelsene. Jeg håper du finner trøst og hjelp og jeg vet at du vil elske ditt 3. barn like mye som de to du har fra før selv om det ikke kjennes slik ut nå.

[Gladmor30]

Tviler på at HI ønsker å føle d slik. Forstår godt at lunapuna blir provosert..siden du har mistet ett par ganger. men HI er i en helt annen situasjon enn deg.

Alle strever med sine problemer.. og jeg tror også at du bør snakke med noen HI, d er sikkert noen som kan få deg til å endre syn på saken.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg. Men du sier du sorger over "jenta du aldri får", men du HAR faktisk en jente. ER det så mye verre med gutten din og jenta di? Er sønnen din så forferdlig at du ikke ønsker en til gutt? Jeg skjønner de som ønsker et barn av et kjønn når de har mange av samme kjønn, men du har faktisk begge deler, du er heldig.

[Anonym bruker]

Hun hadde ikke de hormonene da hun planla jente i 2 år.

Sorry hi, men du burde få hjelp snarest.

Syns synd i guttene dine som tydelig er mindre verdt i dine øyne, det sier jo seg selv.

[Zara84]

Hei. Ser at det er en stund siden du skrev dette innlegget nå. Lurer på hvordan du har det nå? Har følelsene dine endret seg nå? Jeg håper inderlig det. Det er ikke godt å føle det slik som du gjorde/gjør og slike følelser kan man ikke styre helt. Jeg håper og tror allikevel at du kommer til å elske gutten din når han kommer til verden. Ønsker deg masse lykke til og om du ikke har fått hjelp så håper jeg at du finner et medmenneske som kan hjelpe deg. Sender deg en stor klem