er det mulig å skulle være så vanskelig

[Anonym bruker]

Min nå ex svigermor har aldri likt meg. Det er ikke noe jeg gjorde men hva jeg ikke gjorde, nemmelig aksepterte hennes ord som lov i et og allt.

Men vi bor i forkjellige land så det har aldri vært et stort problem for meg.

For to år siden gikk jeg og min ex fra hverandre, vi kommer godt overens og er enig om det meste så vi har ikke problemer slik sett.

Klart jeg har ene ansvar for de og han bor i et annet land og ser de sjelden så det blir lite å krangle om.

 

Nå er det slik at min ex bor i et land ,og hans foreldre bor i et annet, og jeg og da barna bor i et tredje.

Alle landene er i Europa.

 

Min svigermor svarer aldri om jeg spør om noe, har hun spørsmål i forhold til bilder som jeg sender av unga spør ho sin sønn også videre.

I fjor en stund før jul så fant ho så smart ut at ho skulle åpne en bankkonto til barna i det landet der faren deres bor. Men hun eller hennes andre sønn skulle ha kontroll over kontoen og så mente ho at alle slektninger fra bf sin side skulle setter penger på den istede for å kjøpe gaver til barna.

Jeg tok en stor runde med henne da på at det ikke var aktuelt. Om hun ville åpne konto og sete inn penger greit men om familien ellers skulle sette inn penger fikk det enten bli på barnas norske konto eller så fikk hun gi bf kontroll over kontoen. Det er vi som er foreldre og ho skal ikke styre barnets gaver fra andre.

Jeg ga også klar beskjed at det ikke var riktig å forlange gaver av noen og ihvertfall ikke pengegaver.

 

Det endte med at ho valgte å kjøpe gaver å sende, men ho gadd ikke sende de før i midten av januar,

 

Til bursdag fikk barna penger som det skulle kjøpes gaver av, men ho valgte å overføre til bf disse pengene. Så da ville det koste han penger igjen for å få de overført til meg, mens det ellers ville kostet det samme å overføre til meg som til han.

 

I år har hun funnet enda en lur måte å gjøre ting på. Hun skal sende barnas pakker til bf. Se skal ho sende mandag som kommer (altså 20 desember)

BF reiser til norge 23. Da han sa at pakkene ikke kom fram før han dro så barna ville ikke få de til jul så fikk han beskjed om at det spilte da ingen rolle.

Når han sier til henne at pakken mest sansynlig vil bli sendt tilbake til dem før han kommer hjem igjen etter å ha vært med barna å mener ho at det gjør da ingenting.

Nei nei.

 

Det koster henne det samme å sende pakker til han som det gjør å sende til meg. Men hun skal være vanskelig. Det er viktigere for henne å lage et spetakkel og poengtere at hun ikke liker meg en at barnebarna får kose seg.

Så fordi hun ikke skal ha noe å gjøre med meg sender hun gaver til han for at han skal betale for å sende det videre til meg og barna får de ikke før antagligvis langt uti februar.

 

Jeg er så lei slik barnslig oppførsel, så jeg sa til bf at han kunne fortelle henne at om hun ikke ønsket å gi gaver til barna så for guds skyld la være. For om man virkelig ønsker å gi noe til noen i julegave så prøver man faktisk å gjøre det slik at det kommer til jul.

Her forventer hverken jeg eller barna at hun sender noe til dem enkelt og greit.

Men han kommer aldri i verden til å si noe til henne da, såpass kjenner jeg han.

Men jeg ga også beskjed om at når han kom hjem til gaven fikk han åpne de da og se om det i hele tatt var noe somer vits å bruke penger på å sende videre. (det kommer mye rart i de pakkene, noe er flott annet er reint søppel og ikke verdt portoen.)

 

Skal si at jeg hele veien har overhørt og oversett det hun sier og gjør. Jeg har hele tiden fortsatt å sende bilder og brev med oppdateringer samt videofiler så de får se barnebarna sine vokse opp så godt man kan på avstand. Jeg har også invitert de til å hilse på barna og bo hos meg noen dager om de ønsker.

Jeg får aldri så mye som et takk tilbake.

Men etter denne siste maktfremvisninga hennes føler jeg at det er nok. Jeg gidder ikke bruke mer av min tid til å strekke meg for at de ikke skal misse allt som har med barnebarna å gjøre.

Men det er de som taper på det hele ikke jeg. Og barna kan ikke savne mennesker som ikke har vært i livene deres.

[Anonym bruker]

høres utrolig slitsomt ut. men jeg ville bare kuttet dem helt ut...

[brrr]

Jeg tror ærlig talt at barna ikke går glipp av så mye. De bor trossalt i et annet land, hadde situasjonen dere i mellom vært anerledes dere i mellom så tror jeg det er begrenset hvor mye barna hadde hatt et forhold til dem. Ikke tenk på det, du har gjort ditt beste og stukket deg mer enn langt.