Mitt første keisersnitt?...I Februar. Kan noen fortelle meg?

[Anonym bruker]

Jeg skal utføre mitt første KS i Februar 2011. Man hører og leser og blir skremt.

For meg er KS "eneste" alternativ gr. tidligere. traumatiske opplevelser og "angst"

 

Så.. hva trenger jeg å vite?

Hva skjer dagen jeg kommer på sykehuset?

Er sjangsen for å bløi hjel stor? Dø?

Jeg tenker å ikke være i full narkose. Men er veldig redd!. Tar det lang tid?

Kommer man seg fort etter KS, dersom du er innstilt på det?

 

Hva smerte stillende får en? og "hvor" vondt er det?

 

Vær så snill å svar meg noen.. jeg har virkelig angst å håper ingen synes jeg er teit som spør...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har nå hatt to ks. Ett hastesnitt og et planlagt nå for noen mnd siden.

Det planlagte snittet husker jeg fint lite av, da jeg var sinnsykt trett og sliten etter å ha prøvd å føde vaginalt.

Uansett, det gikk kjempe fint:) Litt vondt i ettertid, men ettersom dagene/ukene gikk ble jeg bedre og bedre:) Jeg ble den gang sydd med sting som gikk vekk av seg selv... fikk på en bandasje som "løsnet" etter ca 3-4 uker og da den gjor det så alt overraskende fint ut (jeg har ANGST for operasjonsarr og trodde jeg skulle besvime første gangen jeg måtte forholde meg til dette såret, men det gikk som sakt fint!)

 

Det planlagte snittet hadde jeg for noen mnd siden og jeg gruet meg veeeldig flere mnd i forveien!! Jeg ble lagt inn dagen før og fikk denne dagen snakke med anestesilege, jordmor og lege:) Merkelig nok ble jeg veldig beroliget av disse samtalene,,, reiste hjem for å sove (sov hele natta!!).

Dagen etter møtte jeg tidlig og fikk seng og innlagt kateter. Noen får visst dette etter at bedøvelsen er gitt, men jeg fikk før,,, litt ubehagelig, men IKKE vondt!!

Så ble jeg rullet ned og ga da tydelig uttrykk for at jeg var skitnervøs:) En av anestesisykepleierne tok da hånden min og snakket med meg gjennom alt som skjedde.

Fikk spinalbedøvelsen og dette gjorde heller IKKE vondt (tro meg, for jeg er ei skikkelig pyse).

Selve snittet varte ca en halv time og det eneste som jeg syns var ubehagelig var at jeg hørte lyden da kirurgen klippet vekk arrvev (fra forrige ks).

Så kom jenta ut og ble lagt oppå meg mens jeg ble sydd sammen igjen.

 

Jeg var oppe og gikk dagen etter og var i sånn passe form.

Merket stoooor framgang i formen da jeg bare kom meg opp!!!!!

 

Dagen jeg kom hjem (5 dager etter snittet) var jeg ute å trillet tur:)

Kom meg mye fortere enn forrige gang. Nå 3 mnd etterpå er jeg tilbake på samme vekt som før snittet, arret er kjempe fint,,, men har noe gelemage igjen:)

 

Ikke bruk mer tid på å grue deg:) Du dør ikke! Jeg husker jeg spurte om dette da jeg ble trillet inn og anestesilegen måtte le litt av meg og forklarte at dette kom til å gå kjempe fint:)

Lykke til:)!!

 

[AO3]

Sjansen for å blø ihjel er utrolig liten! Sjansen for stor blødning er større ved ks enn ved vaginal fødsel, men generelt er dødeligheten for mor ved planlagt ks omtrent som ved vaginal fødsel (=veldig liten). Den er litt høyere ved akutte ks, naturlig nok. Derimot er sjansen for komplikasjoner/sykeligheten (morbiditeten) litt større ved planlagt ks enn ved vaginal fødsel.

 

Et ks uten komplikasjoner tar ikke så lang tid. Mitt akutte ks tok 12 minutter, men det tar nok vanligvis lengre tid. Mellom 30 minutter og en time, kanskje? Mesteparten av tiden går med til lukking av såret, det går ganske kjapt fra operasjonen starter og til barnet er ute.

 

Om man kommer seg raskt etter ks hvis man er inntilt på det - vel, innstilling hjelper, men det kan selvsagt IKKE gardere deg mot komplikasjoner som kan gjøre at rekonvalesensen tar lengre tid. Jeg vil generelt anbefale deg å komme deg opp av senga så raskt som mulig - det vil faktisk gjøre at du kommer deg raskere, og minsker også sjansen for blodpropp. Vær i forkant med smertestillende - be om smertelindring FØR det begynner å gjøre uutholdelig vondt. Da er det for sent! Fortell personale hvor vondt - eller lite vondt - du har det. Du må selv være med på å ta ansvar for smertelindringen din, det kan være vanskelig for personalet å vurdere hvor vondt du har det! God smertelindring gjør også at du kommer deg i aktivitet tidligere - det blir en god sirkel.

 

Hvor vondt det gjør avhenger av hvem du spør. Jeg syntes ikke sårsmertene var så ille som jeg hadde trodd, faktisk, men jeg var veldig obs på dette med tidlig mobilisering og smertelindring. Dessverre fikk jeg store smerter etterpå pga spinalhodepine, det var MYE verre enn sårsmertene. Faktisk var jeg nesten litt overrasket over hvor lite vondt det gjorde i såret, så lenge jeg tok hensyn til det... Men så fikk jeg min "kvote" med smerter likevel, dessverre.

[mammaTkajaÅthea]

Jeg ahr også hatt 2 keisersnitt... et haste og et ikke fullt så haste... sga ha planlagt nå... Kan ikke si at jeg gleder meg, men jeg vet at smertene går bort innen en uke så merker du at du blir bedre... Ante ikke at man brukte magen til så mye så man egentli gjør... Med den første fikk jeg morfin i 3 dager rett inn i veneflonen i hånden..... Så jeg var ikke helt med di tre første dagene... Andre gangen fikk jeg bare paracet å ibux, noe jeg ikke syns funket for meg, og jeg tar aldri tabeletter til vanlig..... Fikk noe sterkere når jeg spurte om det, så du må ikke vær skjenert..... Si du vil ha eletrisk seng når du blir innlagt... bare et lite tips... det er forferdeli vondt å reise seg opp fra liggende til sittende stilling....Jeg var 8 dager med den første på sykehuset og kunne ikke gå tur før to uker etter jeg kom hjem, men operasjonssåret er utrolig fint fra dag en... ser ut som et arr som er flere år gammelt.... et tips til, spør om å få fransk søm istedefor å bli stiffte sammen.... Kan ikke sammenlignes, og det er mindre sjangs for betennelse i såret har jeg erfart..... Spør etter klyster før keisersnittet så slipper du å bruke magen på å gå på do på et par dager vertfal... det er ikke behagelig i det hele tatt.... Masse lykke til... jeg skal ta ks i juli.... heldig du som bare har liten tid igjen...

[lillly81]

Hei.

Jeg hadde planlagt KS i juli pga seteleie. To dager før det planlagte ks startet fødselen, så han kom med ks etter 3 timer med rier.

Jeg fikk lagt inn kateter(gjorde ikke vondt i det hele tatt), og da jeg fikk spinalbedøvelsen var det bare en lettelse pga riene. Ingenting å grue seg for.

Selve ks tok ikke mange minuttene, men det tok ca 45 min totalt med sying.

Du kjenner ingen smerte, men en rar følelse av at noen river og sliter i magen din. Etter at jeg fikk hilse på sønnen min fikk han bli med pappan opp på barsel, til jeg var ferdig sydd og fikk kommet opp på PO. Jeg var veldig trøtt og døsig, men kjente ingen smerte.

Sønnen min ble født kl 07.05 og jeg var opp og gikk senere den dagen(veldig viktig å komme seg opp og gå så fort du kjenner at du orker)

Jeg fikk sprøyter med smertestillende i magen(2 første dagene) og paracet, og hadde aldri ordentlig vondt egentlig. Det eneste som var litt vondt var når jeg skulle reise meg opp fra sengen eller hvis jeg lo masse...:-)

Det var ubehagelig når jordmor skulle sjekke om livmoren hadde trukket seg sammen, men bare be om at de skal være forsiktig, siden noen er mer harhendt enn andre. Jeg hadde også noe jeg trodde var luftsmerter i magen, helt til en snill jordmor fortalte meg siste dagen på sykehuset at det var etter rier.

Bandsjen løsnet etter ca en uke og jeg ble overrasket over hvor utrolig fort et arr kan gro! Arret er i dag litt rødt, men ser kjempefint ut.

Jeg fødte en mandag og dro hjem på torsdag. Siden jeg følte meg i så god form fikk jeg meg en smell siden jeg hadde så mye besøk. Man trenger virkelig å hvile!! Jeg tok to paracet ca tre ganger om dagen den første uken jeg var hjemme, og hadde ingen problemer med smerte.

 

Du trenger virkelig ikke bekymre deg!! Jeg hadde hvertfall en kjempefin opplevelse. Ta med deg ørepropper, da du må dele rom med en annen på barsel.:-) Og vær ikke redd for å spørre om personalet kan passe babyen den første natten sånn at du får sove.

 

Lykke til!:-)

[Anonym bruker]

Hei dere!

Tusen takk for GOD hjelp, kjenner jeg ble tryggere av å høre de forskjellige erfaringer dere har:)

 

Tusen takk, det betyr utrolif mye for meg

[Anonym bruker]

Hei du,

Ja det er desverre sånn at med chattforum følger både gode råd og innlegg, men også mye tull. Man kan bli gal om man skal tro på alt og alle, eller forholde seg til så inderlig mange ulike fødselsopplevelser. Ikke rart men kan bli skremt, skjønner deg godt!

 

Man har aldri noen garanti på hvordan er fødsel vil bli, uansett forløsningsmetode, men heldigvis er det veldig trygt å føde i Norge så jeg hadde ikke vært så redd for akkurat det.(Men har du angst er jo det lettere sagt en gjort)

Sjansen for å blø ihjel og dø er minimal!!! Ja ks er et stort inngrep, men ha i bakhode alle store operasjoner som blir utført hver dag som går veldig bra!! Et planlagt snitt er også mye tryggere en et haste/katasrofe snitt..

 

Jeg hadde en fantastisk opplevelse med ks, når man først får invilget snitt endrer faktisk legene litt holdning, og det er ikke så farlig som all skremselspropaganda tilsier!!

 

Smerte er individuelt, selve ks mitt foregikk uten komplikasjoner og var unnagjort på en halvtime ca, ungen skåret topp på testene og var sunn og frisk. Fikk ha henne inntil meg mens jeg ble sydd igjen. Anbefaler å ikke være i narkose, da får du vært med på opplevelsen, kommer deg raskere og slipper unna ulempene ved narkose!

 

Jeg hadde minimalt med smerter, men da jeg skulle reise meg første gang samme dag var det som om noen kuttet magen i to og jeg svimte av, heldigvis var det det eneste virkelige smertefulle jeg opplevde. Du blir pumpa full av smertestillende, bare å kjøre på! Etter dette var jeg oppe å gikk, ja det er fryktelig sårt, men jeg personlig syntes ikke at det var smertefullt. Tok ikke smertestillende etter at jeg kom hjem fra sykehuset, kom raskt i god form men var forsiktig med belastning for å skåne kroppen og unngå brokk osv, er jo tross alt en stor operasjon!

Det eneste som var veldig ubehagelig de første ukene var hvis jeg fikk skikkelig latterkrampe, da hjelper det å presse noe mot såret, en pute feks..

 

Så du ser, umulig å vite hvordan du vil oppleve et ks, vi er alle ulike! Mulig det oppstår komplikasjoner, mulig du synes det er vondt og bruker tid på å komme deg, men det kan også gå kjempe bra, og sjansen for alvorlige komplikasjoner er minimal!!

 

Og nei du er da ikke teit som spør, lykke til!

[håpefull <3]

Hei.

Jeg måtte ta katastrofe snittet med min baby.

Fra de sa d til babyen kom ut tok det 6 min, og jeg var i full narkose.

Føler virkelig at jeg har gått glipp av noe stort siden jeg ikke fikk sett når han kom ut, så råder deg virkelig til å være "våken"!

De 2 første dagene hadde jeg vondt (Kan sikkert variere mye på snittet!!!!) men etter d gjikk d veldig bra

Var selvfølgelig litt vondt når jeg skulle amme eller opp av senga, mæn når jeg først hadde kommet i gang gjikk det bra!

Lykke til og kos deg den siste stunden, IKKE noe¨å grue seg til!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Kjenner jeg syns utrolig synd i deg som gruer deg sånn.. Jeg mener kanskje at det er bedre å komme uvitende, men hvis du vil vite hva du går til så...

 

Da jeg ankom sykehuset på mitt planlagte ks følte jeg det var som en normal dag, og at jeg bare hadde en time hos tannlegen. sto hjemme og vurderte hva jeg skulle ha på meg..... ikke nødvendig!

(jeg hadde fått med meg hjem et klyster dagen før, så jeg tok hjemme, men det varierer).

Vi ankom sykehuset, og jeg ble bedt om å ta på meg en sykehus-skjorte (så mye for å bruke tid på klesvalg..) Husker det var litt "unaturlig" å kle av seg... Så kom jordmoren med klær til mannen. De satte kateter (ikke vondt, men litt ubehagelig) og du kan be mannen gå utforbi mens dette gjøres, hvis det er ønskelig..

Så ble jeg trillet til operasjonssalen, her fikk ikke mannen komme inn før etter de hadde satt sprøyten i ryggen. Så kom mannen inn, det var ca 15personer der inne,( så du blør ikke ihjel) men jeg fikk beskjed om at det bare var èn person jeg skulle forholde meg til, heldigvis!

De hang et slags forheng ca øver brystet, slik at verken du eller mannen kan se noenting som helst. så skjekker de om bedøvelsen virker.

Når de begynner å skjære merker du nesten ingenting, gjerne litt. som om noen tar forsiktig på deg med en finger... Men når de begynner å klemme ut babyen kjenner du mer, ikke vondt i det hele tatt, men veldig ekkel følelse, litt ubeskrivelig egentlig.. Når barnet blir tatt ut, så blir faren med jordmødrene ut å veien og måler (ha kameraet klart!!!) hehe. Deretter kommer de somregel ut til deg med barnet etterpå

Så IKKE VÆR I FULL NARKOSE, da mister du liksom sjangsen til å få med deg de første minuttene av babyens liv!

 

Når de har sydd deg sammen trilles du på oppvåkning, uten babyen (hverfall gjorde jeg det), der ligger du mens all "narkosen" forsvinner, da få du smertestillende gjennom "sånn ting i hånden" (kommer ikke på hva det heter). Mannen er kanskje reist hjem for å sove litt.. og egentlig syns jeg det var ganske deilig å være litt alene der, når jeg hadde så vondt.. (ikke så vondt at jeg ble helt i fra meg, men vondt nok).

Når all narkosen er ute, ble jeg trillet opp til babyen, ringte mannen - og vips- Et HELT nytt LIV!!! Fantastisk!!!

 

Jeg håper masse på at du klarer å slappe litt mer av med tanken på keisersnittet! Jeg ville anbefalt deg å slutte å lese om det, du blir bare mer skremt, og det er ikke farlig, litt vondt, ja. Men det er MANGE som har gjort dette før deg. Det kommer til å gå KJEMPEBRA!!

Du er omringet av jormødre og leger som vet hva de gjør..

 

Masse lykke til!