Klarer ikke sovne uten pupp......HJELP

[førstegang...1]

Nå føler jeg meg som en veldig dårlig mor. Jenta mi sovner kun ved puppen, også må jeg legge henne over i vugga. Hun er litt over 4 måneder.

 

Hun HYLER når jeg prøver å få henne til å finne søvnen selv. Man skal vel ikke la de gråte når de er så små? Hva kan jeg gjøre? Blir vel enda vanskeligere å gøre noe med jo lenger jeg venter.

 

Setter stor pris på hjelp

[Crys79: gutt09+2011 spire!!!]

Velkommen til klubben! Vi la gutten alltid sovne ved puppen, i sjal, i senga med oss eller i armene våre for det var det han trengte. Om hun hyler når du prøver å gjøre noe annet, så gir hun klart beskjed at det går imot det hun har behov for. Gjør det som fungere for dere

 

Det er på ingen måte en dårlig vane å la et spebarn sovne ved puppen eller i senga di for den saks skyld. Du er ingen dårlig mor! Du er en veldig flink mor som lytter til barnet ditt og til dine egne instinkter Først så må du finne ut om dette er et problem for deg/dere, eller om du føler at det blir sett på som et problem fra andre. At du har for eksempel hørt mange ganger at det er dårlig osv. Om det er et problem for dere, så kan du finne barnevennlige råd og veiledning til å forandre det UTEN at gråting må til. Om du er redd for at andre synes det er et problem men det egentlig føles riktig for deg, kan det være bra å tilegne seg masse kunnskap om hvordan babyer sovner og hvorfor det er veldig annerledes enn for oss voksne. Det hjelper veldig mye når man ikke lenger forventer mer enn en liten baby har mulighet for å kunne klare. Nå vet jeg at alle barn er forskjellige, og noen klarer fint å sovne selv, men da er det ikke de vi snakker om

 

http://askdrsears.com/html/7/T070200.asp

Boka: The No-Cry Sleep Solution av Elizabeth Pantley, http://www.sovlillebaby.com/

 

Og nei, det blir ikke vanskeligere jo lenger man venter, for babyer utvikler seg hele tiden og hvor avhengig de er av puppen vil også forandre seg. For oss så var det faktisk lettere når vi ventet til han var litt mer klar for da var det ingen gråting. Når det skjer er veldig individuelt, men om du er villig til å gi henne muligheten, så vil hun selv gi beskjed når det ikke lenger behøves.

 

Jeg tviler på mange voksne hadde takket nei til en liten massasje hver kveld for å sovne, fordi man var redd for å utvikle en dårlig vane Tvert imot! Vi gjør masse for at vi skal kunne enkelt og behagelig sovne..

 

Jeg er ingen tilhenger av å la barn gråte seg i søvn uansett alder, men ihvertfall ikke når de er så små, så det har du helt rett i. Er heller ikke for søvntrening, så har dessverre ingen slike tips å gi deg hvis det var det du var ute etter Men bare masse støtte for at du IKKE GJØR NOE FEIL!

 

Gutten vår er forresten 20 mnd gammel nå og har ingen problemer med å sovne, hverken på dagtid eller på kvelden uten pupp eller annet hjelp, noe vi mener er akkurat fordi vi ga han den tryggheten han trengte som spebarn

 

www.tilknytningsomsorg.no har også masse flott informasjon, ikke minst god støtte fra en hel haug med tilknyttet mødre som har vært gjennom det meste

 

[Gjest To stjerner]

Signerer overfor, veldig bra sagt. Har hatt to små selv nå, og begge har vært veldig avhengig av puppen for å sovne. Førstemann, der stresset jeg med dette og prøvde masse å få han til å sovne selv, fordi "alle" mente dette var feil, det eneste dette resulterte i var at jeg selv slet meg ut og bekymret meg unødig.

 

Med andremann var jeg helt rolig på dette, og bestemte meg fort for at jeg bare skulle la han ha den samme kosen og tryggheten som førstemann. Og det er jo en fantastisk sovemedisin! De koser seg og sovner greit med det de elsker mest, hva kan være galt med det?

 

Når det er sagt, så er det alltid mulig å endre en vane som til slutt kanskje blir for slitsom. De små trenger bare at man er konsekvent, så tilegner de seg fort en ny vane. Jeg opplevde at det ble vanskeligere og vanskeligere å få han til å sovne ved puppen, etterhvert som han ble større, så da var det ikke lenger like praktisk for meg.

 

Det er viktig at du gjør det som du mener virker best for ditt barn og for deg selv, for alle er ulike, også vi voksne. Stol på deg selv og kos deg med babyen!

 

[førstegang...1]

Takk for støtten, nå føler jeg meg litt bedre. Men jeg ønsker at hun skal finne søvnen for min egen del også. Om noen måneder kommer det noen dager der jeg ikke er hjemme når jenta vår skal legges og ser for meg masse hyling.

 

Synes også at det begynner å bli litt slitsomt at hun ikke klarer å sovne selv.

[Anonym bruker]

De skjønner fort når mammaen ikke er der. Oftere er det lettere for andre å legge dem når du er borte. Mange har f.eks. bekymret seg for barnehagestart, fordi de er vant til puppesovning, men dette løser seg alltid uten problem i barnehagen. Og alle mødre blir så overrasket over at det går an...trust me!

[Anonym bruker]

Jenta mi sovnet også med puppen i munnen de første månedene. Nå er hun 5 mnd, og gjør ikke det. Det gikk ikke helt av seg selv, men mer en gradvis avvenning. Støvsuger ble flittig brukt en periode. Byssing på magen (altså hun lå på ryggen på sin fars mage/bryst, og ble bysset der. Slitsomt var det, men nå sovner hun uten alt der der. Vi legger henne våken i senga si. Som regel sutrer hun, vi kommer inn med smokk/stryker henne på magen, synger en sang, alt etter hva vi tror vil hjelpe. Blir minst par-tre ganger på kveldstid, noen ganger mer. Men det synes vi er i orden.

 

Altså. Jenta vår har skreket en del. Men aldri alene. Hun har alltid fått trøst. Mulig det har tatt lengre tid enn ved bruk av ferbers metode, men den misliker jeg sterkt. Når det er sagt, det er forskjell på sutring og skriking. Sutre kan hun fint gjøre ett minutts tid alene. Men her i heimen stopper det med sutring. Eskalerer det kommer vi.

 

Ellers så sover hun mye bedre på dagtid etter at jeg la henne på et mørkt og stille soverom. De sa på barsel at hun bare skulle venne seg til å sove i stua og med lyder på dagtid, menne. Soving på soverommet i foreldresengen på dagtid er det som fungerer best for oss.