Ultralyd i dag - dårlig behandling av lege

[firebarnsmum]

Jeg har akkurat kommet hjem fra ultralyd på sykehuset nær oss, og tårene renner!! Ikke fordi det er noe galt med fosteret, men på grunn av legen og behandlingen jeg fikk da jeg var der. Jeg har gruet meg noe fryktelig til denne timen på forhånd, var livredd for at noe skulle være galt - jeg mistet et foster 10 uker på vei i vår, og trengte å få roet meg ned nå. Jeg er nå 11+2, og var på ul da jeg var 8+6 også. Det gjorde at legen tydelig viste at ul nå var helt unødvendig, men siden vi var der så skulle hun ta en titt. Og det var det hun gjorde - kun en liten titt. Jeg fikk ikke se skjermen før hun hadde sett at alt var i orden, det tok henne 10 sek. Hun sa: Der er det og alt ser ok ut. Snur skjermen mot meg og sier: Se der, der er fosteret, alt ser ok ut. Da kommer dere tilbake til rutineultralyden da. Det var hele undersøkelsen!! Jeg ble fryktelig satt ut, og er for å si det mildt, ikke beroliget i det hele tatt!! Ikke ble det målt hjerteaktivitet, jeg rakk ikke å se at det banket heller, og ikke ble det målt størrelse på fosteret for å se om veksten var som den skulle være. Heldigvis rakk vi så vidt å se at det rørte seg før hun skrudde av skjermen, ellers har vel hele greia vært enda verre. Fikk summet meg og spurt om å få med et bilde da, jada det har jeg tatt fikk jeg til svar og et bilde i hånda.

Nå er jeg faktisk i villrede om hva jeg skal gjøre, for det blir lenge å vente til rutineultralyden i februar kjenner jeg. Kan jo bestille ny time privat, men skal prøve å summe meg litt nå så får vi se hva jeg gjør. Fosteret er jo der, og det lever tydeligvis - men dette var kjedelig altså. Trodde jeg skulle få sett det skikkelig jeg, kanskje også sett etter om det er gutt eller jente også. Arrrgghh - legen har definitivt ødelagt dagen min altså, og ødelagt det jeg trodde skulle bli ei fin opplevelse...

Beklager all sutringa, det måtte bare ut!

[drømmehjerte]

Uffamej *klemme* Dette var nok ingen god opplevelse nei. Jeg sniker litt her inne fra bli gravid, så jeg kan så klart ikke vite hvordan det er, men slik du beskriver det høres det ut som det var en vond opplevelse. Skjønner godt at du er lei deg! Kanskje ting blir annerledes når du får summet deg litt, men hvis du fortsatt er like usikker så er det heldigvis ingenting i veien for å bestille privat UL. Kanskje du også kan fortelle om episoden idag, så du ikke blir utsatt for det på nytt?

Jeg har også opplevd en lege som nærmest sendte meg på dør før jeg hadde kommet innenfor dørstokken og det er ikke greit.

 

Håper dagen din blir lysere etter hvert, trebarnsmum

God og varm klem til deg!

[Gulltopp&Lillebjørn]

Du ville nok ikke fått vite kjønn så tidlig, uansett! Umulig å få sett det godt nok når fosteret er så lite..

 

Tidlige ultralyder er ofte veldig kjappe.. jeg har hatt veldig veldig mange ultralyder igjennom svangerskapet grunnet diverse, og flesteparten av dem er kjappe undersøkelser. Den ordinære undersøkelsen er den ultralyden der de virkelig tar seg tid til å undersøke hele fosteret. Slik er det dessverre bare..

 

Prøv å senk skuldrene Hun sa jo at det så bra ut.. hjertet slår, og h*n beveget seg jo Om noen uker får du se barnet igjen, og da vil du få se mye mer

[firebarnsmum]

Tusen takk begge to:)

 

Jeg var forberedt på at vi ikke kunne se kjønnet allerede i dag, for jeg er klar over at det er for tidlig. Problemet var jo at vi ikke rakk å få se fosteret i det hele tatt - ikke hjerteaktiviteten en gang. Og jeg hadde forventninger om å få se litt mer enn bare 5 sekunder. Forrige ul var privat og til jordmor, og hun tok seg god tid til å forklare det vi så på skjermen, målte størrelse og så på hvor fort hjertet slo - for hun forsto at vi var redde vi to som skulle se på fosteret. Det forsto ikke hun legen vi var til i dag. Følte meg rett og slett avvist da jeg kom inn der.

 

Men, jeg skal prøve å senke skuldrene nå - og prøve å tro på at alt virkelig er bare bra:) Det er ikke enkelt, men skal prøve...

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jeg hadde også en sånn opplevelse, der man følte seg direkte avvist. Man følte man var en byrde.. men som sagt, sånn er det ofte

 

Privat ul er nok bedre ja, hvis du vil ha skikkelige svar

[Peispå!]

uff, det er ikke morsomt med slik behandling...

Det viktigste er at alt er bra og at det ser ut til å gå bra, endelig!

Hurra! Vi får rett og slett spandere på oss private ul fremover, jeg får ihvertfall suveren oppfølging og informasjon.

Surt, men man får dt man betaler for-tydligvis...

 

Klem

[firebarnsmum]

He, he - helt tydelig det ja. Men fryktelig synd da, at en må ty til det private for å få ei god behandling. Får se hva jeg gjør nå, kanskje jeg bare ordner meg en time til jordmor etter hvert - hvis jeg får det da - det er vel muligheter for å få høre fosterlyden nå. Så hvis jeg venter et par-tre uker så skal vel det gå greit.

Men er selvfølgelig glad for at alt så bra ut, det var tydelig liv der inne - og det var vel det legen så etter. Så nå er barna informert, satser på at dette går veien nå altså)

[lille frø, mor til to]

Oi, du må være veldig følsom. Det er ikke så mye mer å studere på et så lite foster. Den grundige undersøkelsen skjer senere.

Jeg mistet selv i uke 13, og ved var på UL i uke 10. Det ble gjenomført på samme måte som du beskriver og jeg hadde en fantastisk opplevelse. Mitt ønske var bare å se fosteret.

Det er selvfølgelig lov å spørre legen underveis hvis det er noe du lurer på. Ikke sitte å vente at legen skal lese tankene dine.

Kos deg heller med svangerskapet

[firebarnsmum]

Problemet var vel det at jeg ikke rakk å se det. 5 sekunder er alt for lite altså. Ikke fikk jeg spørre om noe heller, ble blankt avvist. Det er det jeg reagerte så fryktelig på. Har vært på flere ul tidligere, men aldri blitt behandlet sånn!

Men kose meg med svangerskapet, det skal jeg:)

[MammaMø85]

Hei du

 

Sniker innom fra 2.trimester.

 

Forstår deg så godt, var selv på ultralyd i uke 7 pga blødninger og at vi har mistet før. Ho som tok oss imot stressa veldig! Gjorde vondt når ho undersøkte også. Fikk se mini i noen sekunder mens ho sa: " Sånn, her er det liv, hjertet er der, her er bilde". Så var det rett ut igjen uten noen forklaring på hvorfor jeg blødde. Veit jo nå at det kan skje uten særlig grunn, men jeg følte meg rett og slett litt dum, og at jeg var i veien på en måte. Tid hadde ho hvertfall ikke. I det vi gikk ut oppdaget jeg at jeg hadde satt igjen veska mi hos ho, så jeg gikk tilbake, banka på og listet meg inn for å hente den, ho satt bare på pc`n, trur ikke ho snudde seg engang. Var kjempe skuffa da vi dro hjem. Ho har sikkert sett det tusen ganger før, men for oss er det første barnet, følte vi var betydningsløse. Og dette betalte vi nesten 1000kr for da det var privat på Volvat. Veldig kjekt at mini var frisk, men hadde aldri forventa sånn behandling.

 

Mulig jeg er overfølsom og hormonstyrt, men det burde de da for pokker tenke seg til, og ta litt hensyn hvertfall.