Flere enn meg som er i uke 18 og ikke har fortalt det til arbeidsgiver?

[Morcheeba]

Nå begynner det å bli vanskelig å fortelle det og jeg kvier meg... Vises jo godt og nåværende kollegaer vet det jo, men jeg begynner i ny jobb i februar og har ennå ikke fortalt det til min nye arbeidsgiver. Har prøvd å ringe noen ganger, men da har kontorsjefen vært opptatt.

 

Blir det ansett som unormalt å vente så lenge?

[LeJean]

Jeg sa det ikke til min arbeidsgiver før for en uke siden og var da 23 uker på vei. Ingen på jobb som hadde merka noe og jeg har vært fin i formen så jeg tenkte at det bare kunne drøye...men så havna jeg på sykehuset med magesmerter og mistanke om blindtarmsbetennelse, og da det viste seg at det bare var babyen som brukte en eggstokk til hodepute så kunne jeg ikke holde det skjult for sjefen lenger.

Hennes reaksjon satte meg skikkelig ut for der kom det gratulasjoner og hele pakken, hadde ikke regnet med det.

 

Tror ofte vi kvier oss uten grunn og at det å vente med å si noe er værre enn det å faktisk si det:)

Du har loven på din side så de kan ikke ta fra deg jobben.

 

Lykke til!

[asdasdfasdf]

Jeg er rundt 13 uker nå og vet ikke hva jeg skal gjøre:((((

Har tenkt å si det til sjefen men har en engajsmenet ut mars og min stilling blir en fast stilling...

Det skal lyses ut nå snart men jeg er redd at det tar litt tid til utlysningen og ansettelsen...

 

Magen min har begynt å synes og dette er mitt første barn...Er så redd at de kommer til å legge merke til det før jeg sier det..Kan selvsagt skjule det en stund til men i slutten av februar blir jeg nesten 6 mnd på vei...

Vil selvsagt ha den faste jobben men dersom de venter til slutten av januar med utlysningen så vet jeg ikke om jeg kan holde hemmelig så lenge...Uff.. kjempe vanskelig...

 

På en annen side så tenker jeg på at dersom jeg sier det nå så kan det hende at min sjef vil forlenge engasjementet til termin... Jeg tror ikke at de kommer til å gi meg den faste jobben selv om jeg har jobbet med dette prosjektet i snart ett år og får masse skryt for jobben jeg gjør...Det hjelper ikke så mye tror jeg når du er gravid:((((

[vårbarn nr.2]

Jeg mener det er sån at arbeidsgiver har krav på å vite det innen 5 mnd. Så venter man for lenge, har man ikke loven på sin side, Det er for at arbeidsgiver skal ha muligheten til å forberede seg på at du skal bli borte et år, og må kanskje skaffe vikar.

[Bæibi1+2]

Jeg ville fortalt det så raskt som mulig. Det er mye bedre å være ærlig og heller fortelle hvorfor dere har kviet dere med å si det. Selv om det er mange sjefer som ikke er så forståelsesfulle for at vi blir borte fra jobb et år så styrker det i hvert fall ikke ens sak å "skjule" det så lenge som mulig.

 

De fleste vet jo at unge kvinner driver å reprodusere seg så det er jo del av pakken:-) Vær ærlig og fortell heller om hva dere er bekymret for og hvorfor de bør ha dere der så lenge som mulig!

 

Lykke til

 

[Morcheeba]

Ringte i går og fortalte det, fikk (som forventet) en sur reaksjon. Ble helt stille i andre enden. Ikke noe gratulerer eller noe sånt - tilslutt sa jeg at de kanskje ville ansette en vikar i min stilling fra begynnelsen av mai. Da svarte han at han allerde hadde ansatt flere vikarer for å få feriekabalen til å gå opp, så nå fikk han vel dra på jakt etter enda en vikar.

 

Ooookei da!

 

 

[Kosermeg]

Jeg har vært i lignende situasjon. For å ikek bære på dette helt alene tok jeg kontakt med ei jeg hadde god fortrolighet til på jobben, og ba om råd. Det føltes godt å kunne dele hemmeligheten med noen. Jedg skjulte svangerskapet til etter ultralyden, var i ca uke 22, før jeg fortalte sjefen om graviditeten. Jeg var svær, men sjulte det godt med vide tunikaer, og ingen hadde hatt mistanke. Angrer ikke på valget, selv om det var tøft å gå med hemmeligheten så lenge. Jeg hadde tidligere opplevd diskriminering pga jegvar ute i permisjon, og ønsket ikke å oppleve dette igjen. Dette fortalte jeg til sjefen min da jeg fortalte han om svangerskapet.Jeg opplevde forståelse for dette. Lykke til med valget, men forsøk å finn en du kan rådføre deg med på jobben. En tillitsvalgt dersom du er organisert?

[Bifrost 2 barn<3]

Ja det var ingen hyggelig reaksjon fra sjefen, men forsøk å distanser deg fra deg, og tenk at det er hans problem. Sånn er det å være sjef, da har man ansvar for å takle slike ting. Alt ordner seg, og han kommer sikkert over det snart. Har du fast jobb? I såfall er du heldig. Lykke til!