Kvalme mest lik forgiftning?Deretter MA...Flere?

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Jeg har skrevet om noe av dette tidligere, men ønsker så gjerne her å få vite om det er flere som har opplevd en MA og følgende "scenario" eller liknende som beskrevet nedenfor. Dette fordi jeg ønsker å dra erfaringer til evt. neste gang jeg blir gravid.(Hatt en SA før, i mai, og nå altså MA i des.)

 

Klipepr og limer fra mitt gamle innlegg:

 

"En ting jeg ikke klarer å la være å lure på, er følgende: den kvalmen jeg opplevde, er den mest bissare, sykeste kvalmen jeg noen gang har vært borti. Skal forsøke å forklare. Her snakker vi ikke " begynn dagen med litt salt kjeks, så hjelper det"-kvalme. Her snakker vi om en lumsk, uhelbredelig kvalme, der den minste støy og vridning på hodet til venstre og høyre utgjorde kraftige utslag. Konstant kvalm 24 t i døgnet, med en hodepine som fulgte med, også den helt spesiell.Måtte bare ligge rett ut uten å bevege meg særlig, men selv det hjalp lite. Spising, hvert kvarter, var det eneste som lindret noe, men kun der og da, ifm. selve spisingen.Kunne knapt slepe meg bort til barnehagen (1 mins gange)for å hente datter. Måtte ty til løsninger som at barnehagepersonalet kledde datteren min i yttertøy slik at hun ble klar til henting osv. Veien frem dit og tilbake føltes som en ekspedisjon, hvor jeg sjanglet fra side til side som en syk sjømann.Følte meg matforgiftet?

 

Etterhvert begynte jeg å kaste opp en gang om kvelden. For så vidt ikke så "unormalt" for egen del, kastet opp hver kveld i ni mnd(med unntak av to uker) da jeg var svanger med datteren min.

 

Vel, mitt spm er....: Jeg følte meg syk, alvorlig syk. Og stilte meg flere ganger spm. om dette var helt riktig, normalt. (Forrige gang, da jeg var gravid med min datter, var jeg også gruelig kvalm, men på en annen måte. Denne gang; psyko-kvalm...Vanskelig å beskrive.) Spm. er..

 

1. Kan det ha være en form for svangerskapsforgiftning?(Har jo lest på nettet at vanligst senere i sv.skapet, pluss symptomer som høyt blodtrykk, eggehvite i urinen osv.) Hadde ikke høyt blodtrykk, urinen vet jeg egentlig ikke om var ok....Spør fordi flere i min omgangskrets har påpekt dette, delvis med helsefaglig bakgrunn.Litt forundret selv.

 

2. Eller kan denne psyke kvalmen ha hatt noe med det faktum å gjøre at det faktisk har ligget et dødt foster der, i magen, i over to uker..?(beklager det brutale språket..) Spør, kanskje mest for å høre om dere som også har hatt MA, har opplevd kvalmen slik som jeg har forsøkt å beskrive den...

 

Håper noen kan svare, dette nager meg. Fordi kvalmen var så sterk (og skummel, annerledes) at jeg innerst inne stilte meg spm. om d var verdt det. Og det trodde jeg aldri at jeg skulle gjøre, for barn nr 2 har vært høyst etterlengtet..)

 

Håper så inderlig på svar, slik at jeg kan dra noen erfaringen med tanke på fremtiden.

 

Takk for forståelsen.

[Må jeg ha nick? *Nr3påvei*]

Hmm,aldri tenkt over dette før. Hadde en MA -08 og

har aldri vært så dårlig som da.. Lå å spydde i ei uke,men

trodde det var omgansyke pga datteren min hadde hatt det

uka før. ( men hun spydde bare i en dag,så var hun ferdig)

kan godt hende det var MA'en som var grunnen,men det vet jeg ikke..

[Har en herlig gutt:)]

Huff:( Ja jeg opplevde akkurat det der for ett år siden, fikk sjokk da jeg var på ul i uke 9 og de ikke så stort da jeg hadde spydd siden dagen før positiv test og aldri følt meg så gravid noen gang, men jeg var også så dårlig at jeg lurte på åssen jeg skulle klare det 9 mnd, klarte ikke omgås folk og sleit med å ta meg av sønnen min, eneste turen jeg hadde ut døra var når jeg leverte og henta han i barnehagen, det tar 5 min å gå men hendte jeg tok bilen for å få det fort unna.

De målte hcg da og den var på over 70000 og fosteret skulle ha slutta å utvikle seg ca da hjertet skulle begynne å slå. Skjønner godt du er forbanna på kroppen som kan lure en så fælt og jeg satt igjen med mange av de samme spørsmålene du gjør nå da.

Etter meg ble ei venninne av meg gravid, hun ble lagt inn for hun bare kastet opp og hun og ble sengeliggende i 2 mnd og det svangerskapet endte også i ma:(

Jeg har opplevd en spontanabort og nylig en exu etter det, nå vet jeg ikke åssen symtomer som tyder på ett normalt svangerskap?!

Goood klem til deg.

[shari_z]

Jeg hadde også en MA for 8 år siden. I begynnelsen av svangerskapet så var jeg fornøyd at jeg ikke var kvalm og kunne holde ut (hadde ei lite jente da på 14 mnd). Men sånn helt plutselig ble jeg også vannvittig kvalm som jeg aldri hadde hatt før (dette var mitt 3. svangerskapet), akkurat som du beskriver. Var bekymret fordi jeg var sååå kvalm, men samtidig lettet at endelig var jeg kvalm og kunne slappe av - for nå ville det helt sikkert gå greit. Men av en eller annen grunn, klarte jeg aldri å slappe av; følte at her var det noe som ikke stemte.

 

Jeg var da til kontrol i uke 10, hadde også vært der i uke 6 men uten UL, og nå tok de UL. Jeg så på skjermen at det ikke var noe liv, og legen spurte om det kunne stemme at jeg var 10 uker på vei, for fosteret var bare mellom 7 og 8 uker. Sa jeg hadde vært til kontroll hos dem 4 uker før, og jeg var veldig sikker. Da ble det konstatert MA og utskrapning satt til neste dag.

 

Merkelig, men kvalmen ble helt borte etter utskrapningen. Plutselig følte jeg meg ikke *syk* lenger, men sånn helt frisk. Da jeg tenkte tilbake, så slo det meg at den forferdelige kvalmen begynte i uke 7 - akkurat da de sier fosteret døde. Jeg mener helt klart det var en sammenheng mellom å ha et dødt foster inni meg og den kvalmen jeg fikk.

 

Klem; vet dette ikke er lett, særlig når barnet var høyt ønsket.

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Til dere alle sammen!

 

Tusen takk for svar - dette var utrolig opplysende, og egentlig en lettelse å lese. Jeg er utrolig takknemlig for at dere tok dere bryet med å svare.

 

*mye vil ha mer*; forstå meg rett, så er det andre som har samme erfaringer, så skriv gjerne. Merker at det er god terapi. På forhånd tusen takk.

[Barbarella og froskebarna]

hei 2.gangsmor til LilleSkatt

 

For det første vil jeg si at det var veldig trist at du mistet din lille spire. Håper du blir gravid igjen veldig snart!

 

Jeg må også si at jeg egentlig synes det høres litt dumt ut å legge for mye i symptomer. De aller fleste mister symptomer ved MA. Noen blir dårligere (men det at noen få her av alle de som er på dette forumet har opplevd det betyr på ingen måte at det er noen regel), og andre har helt vanlige symptomer.

Selv har jeg har tre MAer - første gangen hadde jeg akkurat de samme symptomene hele veien som jeg hadde neste gang jeg ble gravid (som resulterte i en frisk liten gutt). Den gangen gikk det nesten 7 uker fra fosteret døde til jeg begynte å blø, og kroppen min oppførte seg som om alt var normalt.

Andre gangen hadde jeg nesten ikke symptomer, verken før eller etter at fosteret døde.

Nå har jeg en ny MA, venter bare på resultater fra HCG for å bekrefte, men ultralyd i uke 7 viser ingen aktivitet. Denne gangen er jeg like dårlig som du beskriver at du har vært.

Så min erfaring er at symptomer ikke nødvendigvis har så mye med MA å gjøre, siden jeg har opplevd alle varianter.

Hvis du skal legge veldig mye vekt på andre sine symptomer kommer du til å få et veldig vanskelig svangerskap neste gang, jeg er redd du kommer til å kjenne på alt mulig og tenke at alt betyr MA.

 

Jeg håper du ikke mistolker dette, det er bare et forsøk på å hjelpe deg. Det er forferdelig trist å miste, og det kan ta tid å komme over det. Men samtidig blir man fort veldig motivert for å starte prøvingen igjen, og fokusen havner der etter hvert. Håper du blir fort gravid igjen!!

 

Sørg for å få tidlig ultralyd neste gang du blir gravid, man trenger god oppfølging etter MA.

 

klem til deg.

[VLPB 1SA1MA1Engel]

Hei

 

Må også få uttrykke hvor lei jeg er meg for at du måtte igjennom en MA. Det er ikke noe kjekt og det kan oppleves som en stor sorg.

 

Jeg hadde en MA i juli/august med tvillinger. Var da i uke 11. Fostrene hadde vært uten liv siden uke 9 målt etter lengden på dem og hvor langt jeg var kommet. Jeg hadde ingen andre symptomer enn frysning og lett hodepine. En venninne av meg opplevde også en MA i februar og hadde heller ingen symptomer, mens med babyen som hun nå venter i januar så ble hun innlagt pga kvalme...

 

Vet ikke helt hvordan du skal tolke dette, men jeg vil nok råde deg til å starte babymakingen mot nr 2 -når dere er klar for det. Og dersom det blir det samme med intenst kvalme, så må du søke hjelp hos din fastlege. Det er masse de kan hjelpe til med f.eks kvalmestillende, avlastningshjelp (dersom du/dere ikke har så mange venner/familie som kan hjelpe) og i tillegg kan de ta en masse prøver for å sjekke om du mangler jern ol. som også kan føre til ekstrem kvalme og hodepine under et svangerskap.

 

Klem:)

[3+et lite nurk]

Heisann,

 

Jeg vil også som de andre uttrykke hvor leit det er at du mistet. Samtidig vil jeg også si meg enig i det "Barbarella & frosken + frøet skriver. Det er veldig vondt å måtte gå i neste svangerskap og bekymre seg for symptomer.

 

Selv er jeg nå i mitt andre svangerskap og hadde hyperemisis i mitt første svangerskap. Da gikk jeg ned 7kg de første 3.mnd og klarte ikke spise eller drikke noe. Jeg var så dårlig at jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre. Jeg tror jeg prøvde alt. Jeg gikk sykemeldt i 4.mnd før jeg klarte å komme meg litt mer og mer tilbake i jobb. Nå opplever jeg den samme kvalmen som forrige gang.

 

Hvert enkelt svangerskap er forskjellig, akkurat som hvert barn som blir født er forskjellig.

 

Jeg vil bare ønske deg lykke til neste gang og håper det ikke er lenge til du kan glede deg over en ny spire.

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Til dere som svarte sist; jeg biter meg merke i deres forklaring, fortelling, og innser vel at det er mest naturlig å legge det dere sier til grunn.

 

Tusen takk for "hjelp", innspill.

 

Og takk for emaptisk ord i tillegg.