Er det verdt strevet?? (Amming igjen!)

[enits40]

Min lille baby på nesten 5 uker legger på seg lite. Maks 100-160 g per. uke, og helsestasjonen mener at han er tynn. For å forsøke å øke har jeg ammet hver 2. time, pumpet etterpå, stilt vekkerklokke om natta for å amme/pumpe annenhver time og gitt ca. 50 ml mme i tillegg vher kveld. Utfordringen er å få baby til å spise effektivt ved puppen, for enten sovner han, eller så begynner han nokså raskt å kave, skrike og dra i puppen (på den ene siden, vel og merke) enda melka renner i strie strømmer. Er så sliten og lei nå, og merker at hver tur til den forbaskede helsestasjonen føles som et nederlag!! Er også utrolig lei av å stadig prøve å holde baby våken med å massere og skifte bleie og prøve alle mulige triks... Får mest lyst til å gråte av hele greia!

 

Det hadde selvsagt vært mulig å pumpe meg til hvert måltid, for han spiser ypperlig av flaske, men det tror jeg rett og slett ikke at jeg orker... Hva skal jeg gjøre? Noen med erfaring? Og er det sant at hvis jeg gir litt tillegg etter amming, så går ammingen nedenom og hjem ganske fort? Slik det er nå, er ammingen i alle fall alt annet enn en kosestund - snarere et mareritt!!

[Evigheten]

Jeg har akkurat gått gjennom en litt vanskelig ammeperiode. Ikke så ille som det du beskriver, men jeg ga meg selv en uke. Om det ikke hadde blitt bedre innen en uke skulle jeg gi opp hele amminga og begynne med mme.

Nå går det mye bedre med amminga her, men jeg tvilte aldri på at det hadde vært det beste for oss å drite i hele ammegreia om det hadde fortsatt.

 

Man skal ikke gå og grue seg til hver amming...og jeg hadde ikke orka å pumpe til hvert måltid.

Mange barn får bare mme, og det blir da folk av dem også

 

 

[Tremo]

Har aldri hatt store ammeproblemer selv, men kjenner flere som har hatt det. Og min konklusjon etter å ha sett på hvordan de har hatt det, både før og etter de oppgav ammingen, er at det i vår del av verden er mye viktigere for barnet med en lykkelig mamma enn at det får morsmelk. mme er veldig bra det også. Det er ikke meningen at du skal slite mer enn nødvendig. Og det er mange fagfolk som støtter dette også, selv om det nok ikke alltid virker slik... Høres ut som om du har prøvd det meste, så jeg synes iallfall ikke du skal ha dårlig samvittighet om du velger å kutte hele amminga og kun gi mme! Jeg synes pumping er noe herk, og hadde absolutt ikke orket å pumpe til hvert måltid!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥]

Her var det også mye ammetrøbbel og dårlig vektoppgang med førstemann, og jeg orket til slutt ikke mer stress og skrik ved puppen, så jeg gikk over til flaske da hun var ca 2 mnd gammel. Det føltes som en stor befrielse der og da, men jeg oppdaget fort at hun ikke gikk opp noe mer per uke, selv om hun bare fikk mme (hun la på seg ca 100 g, maks 150 g i uka, både når hun ble fullammet og da hun kun fikk flaske).

 

Så selve stresset rundt dårlig vektoppgang ble faktisk værende, helt til vi begynte med grøt ved 4 mnds alder- men jeg fikk likevel senket skuldrene et par hakk, siden jeg visste at det var nok melk i flaska, og det kunne jeg ikke vite med puppene. Og jenta mi er frisk og fin hun, og har så absolutt ikke tatt skade av å få mme istedet for morsmelk- det er viktig å ikke stresse vettet av seg også- babytiden er for dyrebar til det=)

[Steget]

Pump deg/am så lenge du orker! Du merker når nok er nok! For meg var det 4 uker, da var jeg helt på felgen. Babyen har det mye bedre med en mor som har det bra enn en som stresser og har det fælt. Gratulerer med den lille!

[Hanna30]

Enig med de andre her, når man gruer seg til ammingen så er det ikke verd det lenger! Jeg holdt på sånn som deg, begynte med flaske i tillegg en stund og delamma til han var sju uker. Da ga jeg meg, var helt ferdig, hele dagene og nettene dreide seg jo om amming, pumping og flaskemating. Jeg satt og gråt ofte jeg. Da jeg bestemte meg for at nok var nok etter sju uker og bare gikk over til mme så var det en utrolig lettelse! Hadde det samme skjedd om igjen hadde jeg gitt meg tidligere, før jeg var så utslitt. Ville ha prøvd å delamme om jeg var deg, om det blir stress også, så gå over til mme bare! Det er helt greit og babyen har det kjempebra med det også, sannsynligvis bedre, siden den da blir mett og legger på seg som den skal:)

 

Lykke til! Gå over til mme er mitt råd, det skal ikke være slik at ammingen er et mareritt.

[enits40]

Tusen takk for svar! Det er veldig godt å få støtte her, merker jeg, for overalt (og særlig på helsestasjonen) hører man jo bare om ammingens fordeler og det er jo dette en aller helst vil gi til barnet sitt! Men... nå har jeg prøvd all verdens regimer i to uker, og selv om vektoppgangen tross alt har blitt noen gram bedre, er det jo stadig ikke bra nok, og jeg føler meg helt motløs. Har jo fullammet to barn tidligere i 6 måneder, men denne gangen får jeg det altså ikke til.

 

Godt å vite at mme finnes og faktisk kan være et veldig bra alternativ som flere har god erfaring med! Av og til føles det som en er den eneste i verden som sliter...

 

(Men... det med at de ikke nødvendigvis legger på seg mer med mme, det har jeg faktisk ikke tenkt på...Håper ikke at det blir sånn her - da er jeg jo liksom like langt!)

 

Takk igjen for svar!

[sillyfilly og Olivia]

Nei det er ikke verdt det. Det skal ikke være så tungt å amme barnet sitt. Da er det like greit å begynne med mme. Du har jo kommet deg gjennom de første ukene og det er de viktigste.

Norge har sånn voldsomt ammepress, for alt skal være så naturlig.

Det kan bli sånn at du mister melka dersom du gir tillegg. Men det er ikke verdens undergang! Du er en god mor likevel! Du er en god mor fordi du gir sønnen din det beste. Og i dette tilfellet tror jeg det vil være å gi han mme på flaske. Så får han i seg nok mat og du slipper å bekymre deg.

[Hanna30]

Men du, når jeg leser innlegget ditt på nytt, ser jeg at det er ene brystet han har problemer med. Kan det være fordi han har vondt? Har du lagt merke til om han også har problemer med å snu hodet mot en bestemt retning når han ligger? Eller har vondt i andre sammenhenger? Isåfall kan det være at han har låsning i nakken. Hvis han har flere symptomer ville jeg ha sjekket det ut! Gratis å gå til manuellterapaut og sjekke det ut (behandling også, om det skulle være nødvendig). Er iallefall et typisk tegn at de har problemer med å ta brystet på en bestemt side!

 

Uansett ville jeg ha gitt tillegg med mme da, for å lette på situasonen! Men ville også ha sjekket ut om han kan ha vondt i nakket. Jeg hørte ikke på de som kom med det rådet til meg, for jeg var så sliten og orka ikke tanken på noe ekstra, som jeg i tillegg så på som lite sannsynlig. Men etter et par måneder (da hadde jeg begynt med mme og hadde mer krefter!), så gikk jeg likevel og det viste seg at han hadde låsning.

 

 

[mlkg]

- Kan det være at melka kommer for fort fra det ene brystet? Jeg må ofte la min gutt ta en pause mes utdrivningen er på det sterkeste (har alltid en klut klar, slik at barnet kan slippe brystet uten at det blir melk overalt).

 

Min historie:

Jeg har også hatt mye ammeproblemer. Måtte pumpe meg og gi på flaske de første 3 ukene fordi barnet ikke kunne suge. Har hatt brystbetennelse 4 ganger og skulle egentlig slutte å amme. Begynte å gi tillegg 1-2 ganger per dag for å få ned produksjonen. Har etterhvert sluttet å gi tillegg fordi ammingen gikk lettere og jeg er mer motivert for å fortsette. Min gutt la bedre på seg med amming enn da han fikk morsmelk på flaske. Så mitt inntrykk er at barnet spiser til det er mett enten det får flaske eller pupp... Det er ikke din feil at barnet ikke legger på seg mer enn det gjør!!! Det er barnet som ikke vil ha mer mat. Mitt eldste barn ville bare ha morsmelk på natta, og har etter han ble større heller ikke hatt særlig med tid til å spise. Det er alltid noe annet som er morsommere å gjøre :-)

 

Du gjør så godt du kan, og det får være bra nok. Gi tillegg hvis du ønsker det. Melka blir ikke borte, men produksjonen går jo ned.

[Gjest]

Jeg hadde også problem med å amme..

Vi passet rett og slett ikke overens..

 

De første dagene var måltidene et mareritt! Først prøve å amme, så pumpe for så å gi det med skje eller kopp...

Etter 3-4 dager var jeg så utslitt at jeg bestemte meg for å slutte å prøve amming og ga flaske. Blei utrolig letta med en gang. Alt blei plutselig bedre..

 

Pumpet også når jeg var på sykehuset, men fikk bare utlevert pumpe uten noe info, og endte opp med å sitte for lenge med den og blei utrolig sår.

Jeg pumpet i tre-fire uker før jeg ga opp.. Klarte ikke å pumpe nok til vesla, så jeg gikk gradvis over til kun mme.

 

Med neste unge skal jeg evt gå over til flaske og mme tidligere hvis jeg føler at det ikke fungerer.. Synes ikke det er verdt å slite seg fullstendig ut.

Når minnene du har er bare alt styr med amming og sånt, er det ikke noe allright..

 

Føltes som et lite nederlag å gå over til flaske og nederlag, og det tror jeg det føles for mange, men det er vel viktigere å ha litt energi og ork til å ta seg av ungen utenom mating og? Jeg fikk i allefall mer tid til kos, og mye bedre kontakt med ungen..

 

Blei visst litt langt dette...

 

 

[Vicky 83]

Hei! Sjekk om han har låsninger i nakken (KISS). Min gutt hadde det, og vi hadde mye ammeproblemer. Sluttet egentlig å amme når han var seks uker, men tok det opp igjen et par uker etterpå. I tillegg til ammeproblemer var han veldig urolig, sov lite og skrek mye. På grunn av at han bare lå med hode til en side var han helt flat på ene siden av hodet når han var seks uker. Han klarte ikke å suge skikkelig, og var nok sulten mesteparten av de første seks ukene, stakkars lille gutten min.. Her var det også veldig mye kaving med puppen. Da han var 3 uker hadde han gått under sin egen fødselsvekt, og vi fikk beskjed om å gi tillegg en periode.

 

Er også enig i at du kan slutte å amme hvis ammingen bare er slit og skaper vanskeligheter med å få god kontakt mellom deg og babyen. Jeg følte faktisk at jeg måtte begynne å bygge opp forholdet til gutten min da jeg sluttet å amme, frem til da hadde det bare vært frustrasjon og kamp mellom oss, føltes sånn ihvertfall... Helsesøstrene her var veldig forståelsesfulle angående det å gi MME. Da jeg sluttet å amme fikk jeg full forståelse fra min helsesøster. Hun sa at det viktigste av alt var morskjærligheten. Da snakket jeg med henne på telefon, hadde 40 i feber, brystbetennelse nummer 2 og voldsom nederlagsfølelse over å ikke klare det. Men amming er ikke alt!

[prinsen og mamma]

Vet du, jeg slet og sliter delvis fortsatt med det samme som deg. Jeg ble stresset etter hvert besøk på helsestasjonen med veiing og måling. Gutten min la aldri på seg nok (i følge HS). Jeg ba om å få se kurvene hans og så at han fulgte sine egne kurver helt fint til tross for at han vare la på seg 90-150g i uka.

Likevel stresset jeg dette med amming og øking, satte på klokka for vekking på natten, pumpet og var utslitt etter noen dager med dette kjøret uten at jeg merket noen økning i vekten hans. Prøvde også MME på kvelden for å sikre meg. Problemet var at jeg fikk ikke i han mer mat. Han var rett og slett mett.

Det jeg til slutt lærte meg var å stole på mine egne instinkter. Gutten er blid og fornøyd, han er aktiv, han sover 2-3 ganger om dagen og greit på natten, men våkner ca 11 og 3 for å få litt påfyll. Sover deretter til ca kl 7. Han er fortsatt liten for alderen, men i alle sammenhenger med jevnaldrende er han blant de sterkeste, sprekeste og mest fornøyde. Jeg fullammer fortsatt, han følger sin kurve, han styrer selv når han vil ha mat ca 6-8 ganger i døgnet (noe som er helt overkommelig), og vi har det mye vedre begge to, rett og slett fordi jeg har sluttet å stresse. Gutten min er 4,5 måneder nå, veier så vidt over 6000 g og er 65 cm lang.

Når dette er sagt så er det ikke noe nederlag å gå over til MME. Du må gjøre det som er best for deg. Det viktigste er at du har overskudd til å fungere i hverdagen. Vær fornøyd med at du har klart å amme så lenge du som du har og tenk på at dette har vært gode dråper for barnet ditt.

Lykke til uansett hva utfallet måtte bli! Du er den beste moren for din sønn uavhengig om du ammer han eller ikke.