Pumba78 Skrevet 12. desember 2010 #1 Skrevet 12. desember 2010 Mannen har vært borte i en uke, og gy søren så tøft! Jeg klager og kjefter over at han ikke er til stede nok, jobber for mye osv. Har nesten dødd denne uka. Mye tårer og lite gjort. Er imponert over alle alenemødre som takler dette. Jeg har ikke engang fått dusjet eller laget middag hver dag! Så
MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3 Skrevet 12. desember 2010 #2 Skrevet 12. desember 2010 Helt enig! Har tenkt samme tanken mange ganger! Åssen får de det til?? All respekt og beundring til dem ja
Mor til en godgutt + en spire Skrevet 12. desember 2010 #3 Skrevet 12. desember 2010 Er helt enig jeg også!! Har en mann som jobber 5 uker borte og er 5 uker hjemme... Det går med 4-5 dager med reising til/fra jobb fra de 5 ukene han har fri (jobber offshore i brasil).. Så han er jo nesten borte i 6 uker og hjemme i 4 Og det er tungt og travelt når pappa er borte i så mange uker.. Men jeg kjenner ikke til noe annet liv enn at samboer er mer borte en hjemme, så jeg har mine rutiner slik at livet går rundt
Lykkeli & gla ♥ jentene mine♥ Skrevet 12. desember 2010 #4 Skrevet 12. desember 2010 Ja, absolutt- helt enig!! Her er mannen heldigvis stort sett hjemme, og hvis det er jobbreiser er det som regel bare korte dagsturer eller en liten helg i ny og ne. Men etter nyttår skal han være borte en hel uke, og jeg kan ikke si at jeg direkte GLEDER meg til å være alene med begge to, både 2-åringen og lille bebis, selv om det bare er for en uke så føles det leeenge:p Så ALL ære til dere ja:D
stearin Skrevet 12. desember 2010 #5 Skrevet 12. desember 2010 Middag blir det absolutt ikke hver dag, noen dager blir det kun en tørr brødskive her i huset. Blir nok bedre når snuppa begynner å spise voksenmat hun og:P
Gjest Skrevet 12. desember 2010 #6 Skrevet 12. desember 2010 Jeg er alenemor, veldig planlagt med donorbarn. Det er tøft til tider, spes ved sykdom, men til hverdags går det stort sett greit. Blir litt enkel og rask mat i perioder, men lager meg stort sett middag når vesla har lagt seg. Hvis det passer sånn ser hun på drømmehagen el.l. om morgenen slik at jeg får spise litt i fred. Dusje gjør jeg før hun står opp, eller mens hun sitter i vippestolen på badet.. Blir mye planlegging for å få dagene til å gå opp noen ganger, men det er det absolutt verdt. Og om man må gå og være litt sulten en liten stund, så går jo det greit, gjør ferdig alt med ungen og setter i gang noe å leke med, så er det tid for mamma.. Og avlastning er jo alltid greit.. Det er godt å kunne reise i butikken uten barn. Men dere er heldige som har en som kommer hjem innimellom.. Tenk å kunne gå på do uten å lytte etter ungen samtidig, eller å måtte underholde ungen mens du sitter der... Jeg tror at vi som er alenemødre ikke tenker på at alt er slitsomt, for vi er vant til å måtte planlegge ut i fra det, og er vant til alt man skal få til og ikke klarer å få til aleine.. Litt vanskeligere å skulle takle det når den andre parten plutselig ikke er der, tror jeg.
Gjest Skrevet 12. desember 2010 #7 Skrevet 12. desember 2010 Det er vel egentlig litt godt også å ikke ha noen som skal blande seg inn i alt.. I hvertfall noen ganger..
stearin Skrevet 13. desember 2010 #8 Skrevet 13. desember 2010 Enig med deg Marie:) Butikk og do-besøk er litt savn her.. Nå som jeg er alene har jeg heller ikke en å krangle med om småting, og det synes jeg er ganske bra! På den andre siden er jeg helt alene om avgjørelser, noe jeg av og til hadde ønsket å endre på.. Men alt i alt synes jeg vi har det ganske så godt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå