Milian`s Mamma Skrevet 12. desember 2010 #1 Skrevet 12. desember 2010 Nærmer seg fødsel for meg , og Far benytter enhver anledning til å gi uttrykk for hvor slitsomt det hele blir for han. Eller, han sover ikke godt han heller , liksom. Han klager på at jeg "uffer" og "akker " meg, som han sier , fordi jeg ikke får sove, og legger ut til venner og kjente om hvordan jeg ( etter hans oppfatning) "skrek og bar meg " under tidligere fødsel. ( Jeg synes ikke selv at jeg gjorde det , altså ) Synes litt synd på meg selv her jeg sitter , og føler det er om å gjøre å ikke vise noen omsorg eller spesiell hensyn til meg som Mor i denne siste slitsomme tiden.. Blir nesten så jeg gruer meg mer til å måtte " ta meg sammen " under fødselen , enn til faktisk å presse ut ungen.. Det skinner jo igrunnen igjennom at han gjerne skulle sluppet å være med.. Kanskje jeg bare er litt overfølsom ... Noen synspunkter ?
tamillaen*STOLTMAMMA* Skrevet 12. desember 2010 #2 Skrevet 12. desember 2010 Nå er jeg førstegangs, men skjønner hva du mener.. Sliter mye med å sove om natten, og begynner å bli litt "lei" og sliten, og er litt utålmodig med å få holde lillegullet i armene.. Mens kjæresten min er mobbete,spydig og sier han gleder seg til å slippe hormonene mine... Men han har det jo så fælt fordi jeg er sliten om dagen..
Milian`s Mamma Skrevet 12. desember 2010 Forfatter #3 Skrevet 12. desember 2010 Huff ja, det er leit å ha det sånn mot slutten.. Har liksom nok å stri med fra før.. Og blir nesten misunnelig når jeg hører alle de snille mennene som er så oppmerksomme og gode mot konene sine fordi de rett og slett forstår at ting går litt tungt når det bare er dager og uker igjen... Men alltid " godt " at det er flere som opplever det samme (selv om jeg selvfølgelig ikke unner noen det ).. litt sånn felles skjebne , felles trøst - opplegg..
tamillaen*STOLTMAMMA* Skrevet 12. desember 2010 #4 Skrevet 12. desember 2010 Ja det er ufattelig kjedelig, men selfølgelig viktig å se tilbake på den lange tiden som ligger bak oss også og at det ikke er lenge igjen! Jeg har blitt litt "meggete" rett og slett som tiden har gått, og som jeg sier til han. alt skla ikke handle om meg, men jeg krever faktisk litt respekt for at jeg bærer frem barnet ditt. Ja veldig sant, det er aldri godt å være alene!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå