Morsom fødsel historie:O

[hildechristina]

Endelig har jeg født jenta mi, 3,5 kg å 49 lang

 

Vannet gikk fredag kl 22 på kvelden:) veldig american;)

Jeg ringte ullevoll og de var sikkre på at det ikke var vannet mitt men heller mye flytende utflod. Jeg takket for samtalen å la på, men så begynte det å bli veeldig ubehaglig i ryggen. Som litt kraftige mensen smerter. Jeg har hatt mye smerter i bekkenet og i ryggen igjennom hele svangerskapen, så tenkte at dette nok bare var det samme.

Jeg klarte ikke sove den natten for jeg fikk noen veldig tak i magen. Nesten følelse av at det var i eggstokkene. Jeg vekket mannen min. Å sa at vi måtte dra til ullevoll fordi smertene kom hvert 5 min,

 

Mannen min kjører meg til ullevoll, og der kobler de meg opp. joet var veer men de var uregelmessige å det varierte med 4 og 8 min mellomrom. jeg hadde en cm åpning å vannet hadde gått.

 

når vannet går er det mulighet for infeksjon så innen 24 timer, måtte jeg bli satt i gang uannsett, men de ville se om kroppen min klarte å sette i gang selv.

 

så jeg dro hjem. hjemme satt jeg med smerter hvert 4-8 min i 24 timer. vondt nok til å ikke få sove. men ikke så vondt at noe skjedde..

 

dagen etter hadde vi time hos ullevoll, Halv ni skulle jeg møte opp på føde b. Jeg dro ned å da begynte det hele.

 

[hildechristina]

nei daten klikka.. hvordan slette å legge inn riktig

[hildechristina]

skriver inn resten her:

 

Når jeg endelig kom til sykehuset hadde de mistet papirene fra dagen før, så de viste ikke hvor jeg skulle, de hadde heller ikke plass. På dette tidspungtet begynte mannen min å stresse, han ville ikke bli sendt hjem igjen, og heller ikke kjøre til et annet sykehus.

 

tilslutt etter mye om å menn blir jeg sendt til A føde stue.

Der blir jeg tatt i mot av verdens nydligste jordmor, kanskje 26 år å litt nervøs. Jeg blir tatt med inn på et føderom, å etter en halv time kommer en lege for å bestemme hva som skal skje. veene mine var enda uregelmessige hvert 3-5 min å jeg hadde fortsatt bare en cm åpning.

 

Legen og jordmor bestemmer at jeg skal få drypp, noe jeg er veldig fornøyd med da jeg har hørt at det går litt roligere enn krem som smøres rett ¨på livmorhalsen.

 

de plugger med til å setter på drypp, de setter også på en elektrone på babyen hode så de skal ha god oversikt. jeg får lystgass tidlig da jeg får veer hvert 3 min rett etter dryppet blir satt i gang.

 

en time med drypp så er veene helt jævlige, men jeg klarte det fordi den lystgassen ga meg noe å fokusere på. å så ble jeg ekstremt fjern å hadde et stooort behov for å snakke om mikkemus. så der satt jeg på sengen å dinglet med beina, tok en ve om gangen. grusomt vondt.

 

Så gikk brannalarmen. i det jordmor åpner døren ser jeg en haug av brannmenn i røykdykke utstyr utenfor. DA kjente jeg det stakk litt i magen. JEG FÅR VITE AT JEG MÅ UT AV ROMMET. jeg var i sjokk, jeg tenkte bare, nei ikke nå, veene var allt for kraftige.

mot min vilje må jeg ut til bygget ved siden av. Jeg var i sjokk å tårene bare rant. Panikk, men etter bare 10 min fikk jeg gå tilbake.

 

Jeg følte meg som et barn løpe på grønn eng med blomster fordi jeg skulle få tilbake lystgassen min.. å bli reddet fra de grusome veene. men når jeg komtilbake å jordmor hadde koblet meg opp igjen.. så virket ikke lystgassen å da døde håpet i meg. da skjønte jeg at dette ikke var noe jeg kunne styre.

 

jeg gråt å gråt å ha om ep,,, men da måtte jeg vare helt 4 cm åpen, jordmor sto bare der å så på meg. Å hun så drit beskymra ut.

gjør det så vondt???? ja det gjore det. jeg ville bare stoppe.. kunne heler føde i morgen. til slutt hentet hun sjefen sin. de undersøkte meg,, 2 cm åpen..

 

De diskuterte å tilslutt ringte de legen. jeg skulle får det selv om jeg manglet cm..

 

jeg kunne giftet meg med han som kom å satt den sprøyta.. endelig..

jeg kunne få litt pause.

den er ikke vond heller. den er heller ubehagelig. fordi du har veer..

 

så lå jeg å snakket med mannen min i 5-6 timer. så på sjermen når jeg hadde ve. det var herlig..

 

3 undersøkelse kl 1800søndag, nå vært i fødsel siden halv ti(veer siden fredag) fortsatt bare 2 cm åpnig. da ble jeg sjokkert. å var redd de skulle si keisersnitt.

jeg ville virkelig føde naturlig..

 

de skrudde opp dryppet å spurte om jeg heller ville stå oppreist littt. å det ville jeg gjerne. vakt skifte hadde det vært så jeg hadde fått ny jordmor. en som hadde 20 års erfaring. kjempe søt.

 

fra 1800-1900 sto jeg oppreist. å jeg ble undersøkt. 9 cm åpning. 15 min til så kan vi begyne å presse..

 

endelig. halv 8 på kvelden så skulle jeg presse jenta mi ut..

meeen nå var livmoren min ferdig, den klarte ikke mer, jeg kjente ikke veene men bare et kjempe press.. et spreng nedentil. jeg presset å presset. jeg kjente at hun skle frem å at hun skle tilbake..

 

i 3,5 time presset jeg. Uten press vee, kunn på vilje..

jeg sovnet mellom pressene på slutten.. flere ganger vekket mannen min meg. så kom hode. å da kjentet det ut som jordmoren klippet i meg.. jaaa tenkte jeg. lag mer plass.

bare klipp opp å få den ungen ut..

så kom resten, var som en fisk, en slapp fisk..

å da var allt borte. hadde ikke vondt, kjente ingen ting. jeg var bare drit trøttt.. de klippet navle strengen å ga mannen min henne.. jeg var for sliten til å holde. men da voknet jeg virkelig til..

 

se sydde en rift. jeg hadde ikke blitt klippet., bare noe jeg fikk for meg.

de fikk vekk blod å veske med en gang. å allt jeg tenkte på var lille babyen som lå der..

 

eneste jeg klarte å si til mannen min var

 

SHIT DETTE MÅÅ VI GJØRE IGJEN