Flott forhold til mannen men dårlig forhold til svigers??

[Bonita79]

Jeg har en fantastisk mann men foholdet til svigerforeldrene er ganske dårlig, særlig forholdet til svigermoren. Er det noen her i samme situasjon som meg? Hvordan takler dere den?

 

Hun er helt fraværende og det har hun vært siden jeg traff henne for 6 årsiden, men hun er helt annerledes med min svoger og svigerinen. Hun stiller alltid opp til dem men sjelden til oss.

 

Min mann og jeg har en sønn og nå er gravid med en lita jenta. Jeg føler at hun foretrekker hennes andre sønn enn min mann, og hennes andre barnebarn enn min sønn. Dette har jeg sagt til min mann og han forsvare henne pga hennes andre sønn har vært det svakeste da han var liten. Men han er ikke svak lenger.

 

Når hun er på besøk her, hun takker sjelden ja til tingene jeg byr på, det virker som hun har aldri lyst til å være her. Det verste at det heller er at vi er nødt til å tilbringe jula hos dem.

Jeg vil ikke dette, jeg har lyst til å være hjemmet med min sønn og min mann, men de kommer sikker til å være veldig leie seg. Men jeg er ganske lei meg allerede med hele situasjon.

ps: mine foreldre bor lang unna....

 

Har dere noe gode råd???

Takk

 

[Mamma`N]

høres ut som miktt liv bortset fra at min mann har ingen søsken...

har en liten gutt fra før, og er nå på overtid. de har verken kjøpt noe til den nye babyen eller spurt om vi trenger hjelp med gutten vår siden jeg er gravid.

 

mine foreldre bor i nærheten og eneste hjelpen vi får,og vi får VELDIG god hjelp derfra...

svigerforeldrene mine kommer innom kanskje 1 gang i mnd(bor 2 min kjøre unna og er pensjonister begge to) da har de som regel med gaver til gutten vår:/

 

vi skal feire jul med de i år siden vi har annenhvert år hos mine og hans foreldre....gruer meg til dette selv...

 

jeg har snakket med mannen min og jeg har sagt at det er lettere for meg og trekke meg helt unna så slipper jeg bruke energi på de og deres oppførsel...så om ikke min mann tar et "oppgjør" med de velger vi som familie og trekke oss tilbake og ikke prøve og innvolvere de så mye heller...

bruker så mye energi på dette at ejg orker ikke mer...vært slik i 7 år...

[Bonita79]

Hei Mamma´N!!

Det ser ut som våre liv er ganske like når det gjelder svigers, men du har dine foreldre i nærheten, og dette er en "big pluss". Mine svigers er også pensjonister begge to.

Jeg sliter med bekkenløsning fortiden, de kom hit i går for å levere noe. De ble litt overrasket å treffe meg hjemmet, da de spurte hvordan det gikk, begynte jeg å gråt, fordi jeg hadde synnsyk smerte i bekkene. Hun sa bare, håper du blir bra til jul..

 

Jeg hadde forventet at hun hadde spurte meg om jeg trengte hjelp til noe, men nei ingenting. De dro bare hjem til min svoger og svigerina, for å lage mat til dem...Det er ikke som jeg er sjalu, men jeg føler at det er jeg som akkurat i går trengte mere hjelp enn dem.

 

Håper din mann tar et oppgjør med dem, jeg vet at i min tilfeller dette kommer ikke til å hjelpe. Mannen min sier at hennes mor har alltid vært som, dermed kommer ikke til å forandre seg. Men jeg vil helst slippe hele greie, men så tenker jeg på min mann og min sønn, som er utrolig glad i bestefaren sin.

 

Lykke til i jula....og håper du ikke går altfor lenge overtid.

[Mamma`N]

mannen min kommer nok ikke til å ta noe oppgjør med de...de har vært sånn hele livet, og det vil ikke gjøre ting bedre om han tar det opp med de...kanskje tvert om

 

etter 7 år med frustrasjon rundt dette ønsker jeg og kun ha et "overfladisk" forhold til de...altså feire bursdager og neon bursdager...kun dette...

 

hadde jeg vært deg ville jeg tatt det opp med de, spurt om det var noe spesielt siden svogeren din sin familie får hjelo og ikke dere..kanskje de tror dere ikke trenger noe hjelp????

 

 

Lykke til....det er ikke lett det der...

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄ƷXenalita]

Bare en tanke som slår meg når jeg leser dette..

 

Du har vel spurt om å få litt hjelp fra henne?

 

Er ikke alle som tenker særlig mye over forholdet de har til enkelte mennesker.. Og med de lønner det seg å snakke rett frem og fortelle nøyaktig hva en ønsker seg og trenger....

 

Jeg er sånn som ikke forstår at noe "er galt" i forholdet mellom meg og svigermor..

 

Hun har gang på gang blitt sur på meg etter at jeg har takket nei til hjelp fra henne eller hvor jeg har valgt å ikke komme på middag til henne, men sendt mann og barn..

For meg har det ikke vært mer dramatisk enn at det ikke har passet for meg eller at jeg ikke har trengt hjelp.. Men hun har da oppfattet det som veldig negativt og at jeg ikke liker henne..

 

Men jeg har blitt fortalt dette av svigerinner og av min mann.. fordi jeg ikke oppfatter sånt.. Da må jeg be om unnskyldning for ting jeg liksom har ment som jeg ikke har ment.... ehh.. greier ikke å skrive det på en annen måte..

 

Uansett..

Prøv å prat rett ut med svigermor di.. Er jo ikke sikkert hun er klar over dette og kanskje hun anser deg som en veldig sterk person som ikke trenger hjelp..Og det er jo i seg selv et stort kompliment..

[smokke]

Hei Må si jeg kjenner meg litt igjen her!

Jeg har et bra forhold til samboer, men svigermor plager meg veldig.

Hun er veldig nyskjerrig, blander seg bort i ting hun ikke har noe med (barneoppdragelse osv), leser posten vår osv..

Svigerforeldrene mine bor 40 min unna oss, men de kommer på besøk bare 4-5 ganger i året. De ringer og etterlyser oss hvis vi ikke har vært der på en uke. Jeg syns de kan komme litt oftere til oss, har også prøvd og sakt det til henne men jeg lykkes tydeligvis ikke!! De forlanger at vi skal komme til dem hele tiden. Vi skal også feire jul der i år...

 

Samboeren min har en søster som er noen år eldre. De har 1 sønn som svigermor forguuder. De venter også nr 2 ( slik som oss ). Hun handler inn diverse til dem stadig vekk. Hun sutrer over hvor synd det er på de hele tiden!! Det er ikke synd på dem..begge har fast jobb, de har kjøpt seg hus og har en bra bil. Jeg har ikke fast jobb, vi bor hos min far og har en dårlig bil....men vi har utdanning begge to !! Derfor er d altså ikke synd på åss.

 

Svigermor har handlet både klær og lekegrind til dem, men vi har ikke sett noe til det!

Jeg har tatt det opp med samboeren min, men har bryr seg ikke!!

De har også kjøpt seg en bil ekstra for at søsteren til samboern skal få bruke den til og fra jobb om dagen....

 

Er jeg urettferdig ??

 

[AO3]

Nei, smokke, jeg synes ikke det høres ut som om du er urettferdig... :/

[Cybele]

Hei!

 

Jeg har et topp forhold til min kjære og et mindre topp forhold til svigermor. Men litt motsatt av dere andre!

 

Mitt "problem" (føler meg som en ukeblad-klisjé som irriterer meg over henne, men det gjør jeg virkelig) er at hun vil være en for stor del av livet mitt. Kanskje er jeg rar. Men vi har ingen ting til felles. Hun er trygdet, går hjemme, klager konstant på ulike lidelser og er svært konservativ kristen. Jeg føler jeg ikke har EN eneste ting til felles med henne. Jeg mener også at jeg kan si jeg har prøvd. Mye. Men jeg får altså hetta av å henge for lenge med henne. Eneste hun snakker om er Jesus og kroppslige lidelser. Jeg er virkelig ikke religiøs. dette vet hun, men mener jeg kommer til å møte lyset en dag. Hun respekterer ikke mitt syn på livet. jeg har tatt feil og hun har rett. I fire år nå har hun maset og maset om at vi to skal henge sammen. Alene. Og det er dette som gjør meg så matt. I begynnelsen gjorde jeg det. Tok busen ut til dem og hang der. Slike dager forløper på hennes premisser. Og jeg kjente på et tidspunkt at jeg ikke klarer å ha et så nært ("nært", overfladisk er ordet jeg vil bruke) forhold til henne. Jeg har de siste to årene takket nei. Dette gir hun meg skyldfølelse for. Hun ringer stadig. Midt på dagen, midt i uken. Mange ganger. Jeg vil ikke være venninna hennes!!! Mine foreldre ringer da aldri min samboer og insisterer på vennskap. Resultatet er at jeg har blitt mer og mer uhøflig mot henne. For at hun skal ringe mindre og insistere mindre på at jeg er dattera hennes. Det er vondt. Får dårlig samvittighet i ny og ne og svarer henne vanlig og høflig på sms. Da er vi tilbake igjen, og dama ringer meg ned.Hun sender meg Jesus-sitater på sms og kaster seg over meg hver gang vi er der og kjære snur ryggen til eller går på do. Da klager hun over at jeg er der så lite og så kaster hun sine påstått "varme" (in my ass) hender på meg og ber og ber om at jeg må møte Gud. jeg spyr innvendig. Blir helt stiv i kroppen. Føler meg innvadert. Hun ringer ti ganger oftere enn mine egne foreldre. Jeg finner det svært unaturlig. Mitt ønske er altså at hun skal ta mindre del i livet vårt. Jeg og hun har null til felles. Og jeg kan ikke godta at jeg må gå langt ut over mine egne grenser og veledighets-henge med henne som en del av forholdet til min samboer. Han er klar over problemet, men vet ikke hva han skal si eller gjøre. Hun har en annen svigerdatter også (ingen egne døtre, det er åpenbart et ønske). Henne lar hun imidlertid være i fred. ÅÅÅÅÅ. Jeg har bygget opp nærmest et hat til henne. Og jeg låser meg helt når jeg ser at hun ringer eller når vi er der ute og hun presser seg på meg. Det er IKKE greit!!!! Sosiale antenner har hun ikke, for de vanvittig sterke signalene jeg alltid sender om hvor vanvittig ukomfortabel jeg er, de tar hun ikke. Jeg vet faktisk ikke hvordan det skal bli nå som vi får vårt første barn. Hun kommer vel til å stå på dørstokken, tvangsdøpe barnet og kle det opp i klær med sin grelle, grelle smak.

 

=(

 

Føler meg som en bortskjemt dritt som ikkeser all kjærligheten og viljen til å hjelpe i henne. Det har låst seg helt for meg, og jeg kjenner bare irritasjon. Sukk. Aner ikke hvordan jeg skal komme ut av dette og etablere et forhold til henne som er på begges premisser=(

[Bonita79]

Hei Cybele&bolla!!

 

Det er tydelig at vi er i to forskjellige situasjoner. Jeg forstår at din situasjon er 100% motsatt at min. Din svigermor går overgrensene, mens min er absolutt likegyldig.

Hun ringer meg aldri for å spørre om hennes barnebarn, hun har ikke peiling hva er det som foregår i våres liv. (Den som ringer er min svigerfar og viceversa). Men når vi snakker det virker som at hun vet alt mulig om hennes andre svigerdatter og barnebarn.

Når de kommer på besøk (sjelden) begynner de å fortelle mange historier om min svogers familien. Det virker neste som de ikke har noe annen samtale emner enn min svogers familien.

 

For eksempel de har nettop var på besøk hos dem fra torsdag t.o.m i dag, jeg har invitert dem til juleavslutning i barnehagen neste fredag, og de "nei takk", fordi de har vært altfor mye i byen. (De bor 1time unna). Så jeg føler at de kan godt stille opp til andre barnebarn men ikke til min sønn.

 

Jeg sa til min mann at jeg har ikke lyst til å være med dem i jula, og han sa til meg" du må ikke sabotere julen til min mor". Så jeg skal til dem bare p.g.a min sønn og min mann.

 

Nå venter jeg en jente, så det blir litt spennende å se hvordan hun kommer til å oppføre seg.

 

Så til slutt, lykke til med din svigermor. Prøv å ikke bli sur på henne, særlig på denne tiden av året.

 

God Jul!!