Om kommentarer i Håpefull sin tråd

[Anonym bruker]

Jeg ønsket ikke å fortsette diskusjonen i Håpefull sin tråd. Hun søkte støtte for den prosessen hun står i, ikke en diskusjon om hvorvidt andres følelser er legitime eller ikke.

Men jeg ville gjerne skrive noen av mine tanker om dette.

 

Vi skal ikke tråkke på hverandres følelser, og savnet er stort og sterkt om man håper, ønsker og sliter på veien for å få ett barn. Men jeg skjønner litt frustrasjonen hos de som sier at noen med ett misslykket forsøk på ett ekstra barn kanskje ikke helt kan forstå de som aldri har blitt gravide. Bare redselen for at man kanskje aldri får oppleve det er noe den som allerede har barn ikke fullt ut kan forstå.

 

Og det føles kanskje ekstra sterkt når man står i det.

 

Jeg har selv flere mislykkede forsøk bak meg, og må helt ærlig innrømme at når det stod på som verst, så forbannet jeg de som sutret etter ett eller to misslykkede forsøk. For jeg mente at såpass burde man være forberedt på - bare se på hvordan jeg sliter. Og ikke minst de som faktisk lyktes på første forsøk. Hjertet mitt skrek at de egentlig ikke fortjente barnet. Selv nære venner som ble gravide kjapt ble det i perioder vanskelig å forholde seg til. Jeg følte jeg fortjente dette så mye mer, jeg hadde jo slitt sånn. Dette er ikke følelser jeg er stolt av, men som jeg må innrømme at jeg satt med. I en rollercoaster prosess som dette er må man bearbeide mange ulike tanker og følelser. Det skal sies at ingen fikk noensinne vite dette..jeg valgte å trekke meg litt bort, og la være å si noe. For jeg skjønte det irrasjonelle i det hele. Jeg ville jo ikke bli mer gravid om andre ikke lyktes.

 

Og ja, jeg må også innrømme at empatien for de som kjemper for det ene barnet blir større enn for de som ønsker seg en attpåklatt. Det blir på en måte som å unne de som ingenting har litt, og kanskje ikke å unne den som alt har mye, enda mer.

 

Men behandle hverandre med respekt. Vi må søke å møte hverandre slik vi tenker at vi selv ville bli møtt om vi stod i samme situasjon. Men det kan også være greit å tenke litt over hvordan man møter andre, jeg ville aldri påstått at min prosess var like vanskelig som de som måtte gjennom større prosedyrer.

 

Sender masse gode tanker til Håpefull og Klar som ett egg..de fortjener ikke at man tar en slik diskusjon i tråden hvor de søker støtte og trøst!

[m240]

Hallo anonym!!! jeg skrev til håpefull for at jeg har medfølelse for henne og det var jammen ikke jeg som diskuterte der vel? det var du det anonym, som skrev en hel masse dritt. så du får slutte nå.Veldig dumt å skrive slik selv om jeg har mange barn, går vel an og ønske seg fler for det selv om jeg har vært heldig å få 5 før. det er veldig dumt å bli misunnelig på andre som lykkes. det er trist at du sliter og jeg håper at det ordner seg for deg til slutt. Kan hende at jeg ikke får fler heller .og det kan jeg ikke gjøre noe med. men jeg skal prøve en gang til og hvis ikke det så orker jeg ikke å prøve mer. Lykke til :-)

[Mumrikken :)]

Hei m240

Jeg tror nok ikke det var denne anonym som skrev de nedlatende innleggene... Det jeg egentlig ikke skjønner, er hvorfor folk som har så mye negativt å si aldri kan si den med åpent Nick??

Jeg er selv en prøver/sliter gjennom mange år nå, for å klare å få en såkallt attpåklatt. Jeg har jo tre supre barn fra tidligere, MEN det har ikke min nye mann! Han har ingen barn, slik at for han blir jo situasjonen slik som for mange av dere som sliter med å få det første barnet. Husk alle dere bedrevitende...det kan faktisk være mange ulike bakgrunnshistorier som ikke kommer frem i enkelt innlegg her inne! Jeg er helt enig med anonym over her ang at man bør virkelig ha høyde for andres følelser og behov her inne, ellers bør en kanskje i det minste la være å kommentere?!

[m240]

takk, for svar mumrikken!!! det er jo ikke noe å bry seg om men blir litt provesert da. Er det ikke låv å ønske seg en til selv om man har fler barn da eller? men jeg er vel ikke så heldig en gang til. vi får se hvordan det går da. Har fått mensen igjen i dag.Klem

[Gjest Pippi9]

Hei alle engasjerte,

Vi er vel alle enige om at vi alle ønsker å støtte hverandre og motta støtte her inne, samt utveksle erfaringer. Alle har vi vår historie i bagasjen og det er ikke noen som fortjener mer forståelse enn andre eller motsatt. Men, jeg må si at kommentaren til Håpefull38 fra m240 fremstod for meg mer med bismak enn trøstende (selv om m240 sikkert mente det godt) Så hva med å tenke seg litt om og forsøke å sette seg inn i andres situasjon når noen er lei seg....... og kanskje ikke alltid komme trekkende med seg og sitt?

Bare et innspill til fremtidig skriving her inne :-)

 

[Anonym bruker]

Du har rett Mumrikken...det var ikke jeg som skrev noen av innleggene i den forrige tråden.

Men det var dumt av meg å ikke presisere det..for det blir fort tull med flere anonyme.

 

Jeg prøvde i mitt innlegg her å si at jeg har forståelse for følelsene til alle parter.

 

Og min grunn til å være anonym er rett og slett at jeg, som sagt i innlegget over, ikke er stolt over de følelsene jeg har hatt. På tross av at ingen andre har vært klar over disse,

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg opplevde ikke de to anonyme kommentarene på Håpefull sin tråd som negative eller nedlatende. Den ene starter også med at den møter m240 med respekt - men påpeker at det er forskjell på å ønske seg dette ene etterlengta barnet kontra sitt 5. eller 6.barn - også etterlengtet.

 

Det er kanskje på tide å ta en diskusjon om nettetikette på sidene her? Er dette en side for debatt eller er det som Facebook? Der tråder/hovedinnlegg er mer en rapport om status: I dag hikket jeg - kan det være et tegn? Skal dialog mellom brukere gå på debattsidene eller i hver enkelts postkasse?

 

Når jeg var ny på sidene her i 2009, opplevde jeg trådene som mer informative. La oss tenke at vi skal bruke sidene her fornuftig og at det skal være ok for nye å orientere seg i terrenget.

 

[Anonym bruker]

 

De mente sikkert ikke at du ikke har lov til å være lei deg. De prøver bare å illustrere at noen snakker om seg selv i tråden. Poenget er at HI ønsker trøst for sin egen situasjon. Jeg antar at du mente det godt og setter deg i samme bås som HI for å symatisere. Men, HI har ikke barn selv og da kan de andre kanskje reagere på at en/flere som sammenligner seg selv med trådstarteren som faktisk ikke er i samme bås som deg.

 

Jeg har selv barn og vil ikke trekke fram min egen sorg i å ikke få nr 2 ovenfor en barnløs som sliter for ørten gang. Jeg er ydmykt der og er utrolig takknemlig for at jeg har fått oppleve gravidtet, fødsel og et barn :-) Jeg brukte 3,5 år, har 3 SA bak meg. Vi som prøver lenge blir kanskje på en måte herdet med tiden og har kanskje lettere for å komme over kneika enn de som har skyhøye forventninger første gang de prøver og mistlykkes.

 

Jeg forstår at du er lei deg for å ikke lykkes første gang og står på for å få en til. Jeg antar det er måten du skriver på som kanskje vekker reaksjon. Det er som å si "stakkars fikk du ikke is. Jeg forstår deg, jeg har spist 5 stk men er så lei meg for at jeg ikke fikk en til". Det er ikke for å provosere deg, men for å illustrere hvordan noen kan oppfatte det.

 

Hva med å starte egen tråd: "vi som har barn og prøver å få et søsken til"? Da vil dere være i samme situasjon og forstå hverandres følelser midt i prøvingen. Jeg forstår at noen blir såret og kommer i forsvarssituasjon. Vi vil jo det beste for allesammen. Men, når man er fullt av følelser er det kanskje vanskelig å tenke konstruktivt.

 

Uansett: jeg håper dere alle lykkes neste gang :-)

 

Hilsen tidligere sliter

[Anonym bruker]

Jeg kan selvfølgelig forstå at alle her inne blir skuffet når forsøk mislykkes, men jeg må bare innrømme at min sympati går til de som sliter for å i det hele tatt få lov til å oppleve og bli mamma.

 

Jeg har selv fått lov til å oppleve det en gang etter kun to forsøk hos Stork, og ved et evt mislykket søskenforsøk ville jeg aldri kunnet hevde å forstå hvordan de har de som sliter år etter år med å bli gravid eller opplever flere SA`er/MA`er. Sånt tror jeg ikke man kan forstå uten selv å ha opplevd det. Og det kan da ikke være noen tvil om at det er en enorm forskjell på å bli skuffet over kanskje å aldri skulle få oppleve det og bli mor eller å bli det for 6. gang?

 

Når man i tillegg sikkert kan finne 15 tråder hvor m240 kommer med den samme historien om mislykket forsøk så blir det, i alle fall for meg, litt for mye klaging over egen skjebne. Og for en skjebne... Du har vært så utolig heldig å få oppleve og bli mamma 5 ganger. I mine øyne er du nesten en av verdens heldigste personer (for å sette det litt på spissen).

 

Jeg må også si at jeg synes trådene var mer informative tidligere. Når man har svært personlige eller spesifikke spørsmål og i tillegg spør etter nick, kan man ikke da sende en PM?

 

 

[Ugla er mamma!]

Jeg vet at for min del så har det blittt svært mange ED damer her inne etterhvert..og da har ihvertfall ikke jeg mye å bidra med

 

Håper forumet kommer tilbake til den aktiviteten det hadde for en tid tilbake, for jeg har fått utrolig mye hjelp av de jentene som var her inne da vi startet prosessen.

 

Når det gjelder anonym eller ikke..så er det lettere å diskutere med folk som har ett nick. Det blir enklere å følge tråder, og skjebner. Og man strekker seg hakket lenger for å hjelpe de som man følger litt ekstra.

[Håpefull38]

Jeg må først og fremst takke for støtten både i min tråd og over her!

 

Når det er sagt synes jeg det hele har tatt veldig av! m240 ville nok bare støtte, men var litt uheldig med formuleringen. Det er klart at en som har 5 barn og vil prøve på det 6. ikke kan sette seg inn i min situasjon (eller situasjonen til andre slitere her inne) hvor jeg har hatt 9 negative forsøk ved inseminasjon/ ivf, 2 bomturer til Køben og ett positivt forsøk som endte i SA etter 9 uker ved forrige forsøk. I tillegg til alt det andre med sykdom som stoppet hele prosessen i over 1.5 år. Og når man i tillegg blir 40 om noen mnd så hjelper det ikke på når man stadig får negative forsøk. Dette går sterkt ut over psyken! Savnet etter et barn er ufattelig stort. Alt dreier seg om å prøve å få barn, noe man har ønsket seg så uendelig lenge. Man klarer ikke å tenke på annet. Gråter når jeg ser fødsler på TV, ser på barnevogner, klær.... Og nå lurer man på om man noen gang får oppleve den lykken det er å få et barn!

 

Så min og m240`s situasjon kan ikke sammenlignes, men det er klart man blir lei seg ved negativt forsøk når man så gjerne vil ha en til. Håper alle her inne til slutt får ønskebarnet sitt!

[Anonym bruker]

Klart en blir lei seg ved negative forsøk, mest ille om en kan si det er det for de som har slitt lenge.

 

Men, m240 ønsker seg barn nr 6, skjønner at hun nå føler på det negative forsøket selv om hun lett fikk 5 barn.

 

Jeg så på meg selv som barnløs resten av livet da jeg ikke ble gravid, tok ikke forsøk, men prøvde å godta min skjebne.

Da jeg etter 12 år ble gravid og fikk en gutt kom lengsel etter søsken og det å ha en baby igjen.

Er selv enebarn, også pappaen.

 

Måtte kjøpe ett og ett forsøk pga mine dårlige verdier, etter tre forsøk hvor to ble avbrutt gikk vi for ed.

Første forsøk ble tvillinger:-)

 

 

m240 har nå fått en "smak" fra vår verden, og det er tungt psykisk.

 

Jeg har en eskimo som jeg trenkte vi skulle prøve om et års tid, kjenner på meg allerede nå at det blir tøft om egget ikke overlever opptining eller jeg får negativ test.

 

Ønsker dere alle prøvere med eller uten barn lykke til.

[Ster IL]

Var ikke meningen å være anonym.