Setefødsel eller ks? Huff, disse tankene!

[Gjest Mentha♥Høygravid♥]

Jeg har vært brennsikker på ks en stund nå, men så begynner tiden å nærme seg, og selvsagt kommer tankene.. "Tenk om det går bra med setefødsel" osv. Sannsynligheten er vel stor for at det gjør det, men den er også stor for at det ender i hasteks, og det har jeg litt angst for kjenner jeg, sammen med en (irrasjonell?) angst for at hodet skal sitte fast eller navlestrengen komme i klem. Det er jo ikke bare å røske og dra i et sånt tilfelle... Det skjer jo ytterst sjelden, men jeg har en typisk greie med at ting som vanligvis ikke skjer ofte gjerne skjer meg :/

På den andre siden så kommer man seg (i snitt) ofte fortere etter en vanlig fødsel enn etter ks, samt at man ikke får de samme restriksjonene på bæring etc. Håper jo at jeg uansett skal være i såpass form at jeg kan ta meg av bebisen med en gang! Lillegutt har nå plassert seg med rompa såpass dypt nedi bekkenet at jeg tror vending er uaktuelt.

Skal på undersøkelse og samtale på tirsdag, og føler jeg bør være sikker i min sak når jeg går dit. Jeg har ingen skrupler når det gjelder meg selv, om det blir fødsel eller ks for MIN del har ingenting å si, men jeg vil gjøre det som er best for lille bebisen min. Det er et stort ansvar og en stor avgjørelse å skulle ta på vegne av min lille gutt. Kan ikke si jeg gleder meg.

Grubletrollet tar snart overhånd her... Trenger innspill fra dere kloke damer som har vært med på dette før!

[ungmortil3]

Jeg er gravid i uke 33 med tvillinger og begge ligger enda i sete. Har fått beskjed om at de enda fint kan klare og snu seg men jeg tenker også hvis-hvis, dersom-dersom osv. Har fått endel info om det føler jeg siden jeg går til ukentlige kontroller og jeg spør og graver like mye hver gang nesten.

 

Det finnes ifølge "min" fødselslege tre type seteleier. 1. der barnet ligger med bena opp langs kroppen, 2. der barnet "sitter på huk" og 3. det barnet har bena brettet opp langs ryggen (om du forstår).

 

Det blir også foretatt måling av bekkenet og vekestimasjon og mål av barnet i forbindelse med seteleie. 1. mors bekken må være romslig nok, 2. barnets vekst og mål skal ligge innenfor en viss grense (tror det er mellom 2,5 - 4 kg om jeg ikke husker feil).

 

Dersom bekkenet til mor og barnets vekt og mål ser ut som de skal skal det fint gå ann og føde vagianalt. (Tror) det også anbefales at alle tar epidural når det blir setefødsel fordi da kan faktisk fødselslege/jordmor røske tak og dra i barnets ben osv dersom hodet skulle stått fast og barnet ble stresset eller fikk surstøffmangel.

 

Må ta det jeg skriver her med en klype salt for jeg er absolutt ikke utdannet innen det her! Spør og grav på kontoll er mitt råd. Jeg er faktisk ganske avslappet til hele seteleie greia nå merker jeg.. nettopp fordi jeg er blitt så godt informert .

[ungmortil3]

Hjelp, det ble endel skrivefeil ser jeg. Slik går det når fingrenemine suser over tastaturet .

 

Men.. jeg glemte og skrive at dersom barnet ligger i "seteleie 3" da blir det uansettt ks.

[Gjest Mentha♥Høygravid♥]

Jeg forstår

Tusen takk for langt svar! Har egentlig vært veldig rolig ift hele seteleiesituasjonen selv, men det er liksom nå som det faktisk nærmer seg at jeg har begynt å svette litt. Har lest masse om setefødsel vs ks, og vet jo at det er stort sett i Norge de gjerne anbefaler vanlig fødsel (hvis kriteriene oppfylles), så regner med at kompetansen er god. Men på sykehuset har de avfeid hele seteleiespørsmålet enn så lenge, de mener det ikke er noe å snakke om før uke 37 siden babyen gjerne snur seg før den tid (er 36+3 nå). Men jeg har ganske kraftig bicorn uterus (hjerteformet livmor), så har tvilt på om det har vært plass til å snu seg. Akkurat nå ser det ikke sånn ut

Tvillinger i sete er vel fort en litt større utfordring enn det jeg har. Eller det vet jeg jo forsåvidt ikke, men det er veldig godt å høre at du er rolig og føler du har fått god informasjon Håper jeg føler det samme når jeg har vært på samtale og undersøkelse

Tror jeg er litt ekstra stresset fordi det har "vært noe" nesten hele veien gjennom graviditeten. Har av flere grunner gått til kontroller jevnlig på sykehuset og klarte ikke slappe skikkelig av før etter uke 29, da vi ble "friskmeldt" for siste gang. Og så er det vel noe med å være førstegangs, man vet liksom aldri hva man går til

Lykke til videre! Håper dine små bestemmer seg for å snu seg etterhvert

[Gjest Mentha♥Høygravid♥]

Er det forresten noen som har opplevd at/vet om noen hvor livmoren har revnet i neste svangerskap? Det høres grusomt og dramatisk ut, men jeg kan ikke finne noen tilfeller hvor det faktisk har skjedd, så jeg vet ikke hvor sannsynlig det er?

Huff, lei for at jeg maser så fælt om dette, men det gnager skikkelig på meg for tiden Det ble et mye vanskeligere valg enn jeg hadde sett for meg! Føler på en måte at det blir feil uansett hva jeg gjør. Forhåpentligvis blir det roligere i hodet etter samtale på tirsdag...

[AO3]

Jeg vil anbefale deg å vente med å ta en avgjørelse ang dette før du har vært på sykehuset. Du trenger IKKE å ha bestemt deg på forhånd for å få ks. Det er nesten bedre hvis du får informasjonen du trenger fra dem, og hvis du trenger tid, så ber du bare om et par dager for å fordøye informasjonen før du finner ut hva du ønsker.

 

Ang at livmor kan revne i arret etter ks: Dette er en sjelden komplikasjon, men en av de mest fryktede etter ks. Jeg har ikke tallene på hvor ofte det skjer, men det skjer ikke ofte... Men ja, det kan skje. Jeg husker det var ei i svenske jordmødrene som det holdt på å skje med - da fødsel #2 også endte i hastesnitt, mumlet de om at dette holdt på å skje, og det var jammen bra at de hadde tatt hastesnitt... Den ekstra overvåkningen ved VBAC (vaginal fødsel etter ks) er jo mye for å passe på at dette ikke skjer - barnets hjertelyd vil ofte reagere dramatisk hvis livmora revner, og da blir det selvsagt snitt umiddelbart.

 

Men sjansen for at det skjer er liten. Det ER imidlertid verdt å tenke over at arret i livmora alltid vil være der, og det VIL alltid utgjøre en svakhet. Både i forhold til fremtidige svangerskap og fødsler, og også senere (mulighet for sammenvoksninger etc). Et ks er ikke kostnadsfritt for kroppen, selv om det stort sett går bra.

 

Jeg tror det beste er å legge bort katastrofetankene rundt svært sjeldne scenario (fastsittende hode ved vaginal setefødsel vs livmor som revner i neste fødsel), og heller se mer på helhetsbildet. Dette vil du få hjelp til av gynekologen på sykehuset, hvis det føles overveldende og vanskelig (noe det sikkert gjør!).

[AO3]

Jeg googlet litt kjapt, og fant bl.a dette på www.babycenter.com:

 

If you've had one c-section with the typical low-transverse uterine incision and are considered a good candidate for VBAC, most studies estimate the risk of rupture during labor to be less than one percent. On the other hand, if you've had a "classical" c-section, in which the incision extends vertically to the upper, more muscular part of the uterus, you have a much higher risk of rupture and should be scheduled for c-section before the onset of labor. The same is true for women who have had other kinds of uterine surgery, such as an operation to remove fibroids or to correct a misshapen uterus, or repair of a previous rupture.

 

It's possible for an unscarred uterus to rupture, but that happens in fewer than 1 in 15,000 pregnancies, almost always during labor. Risk factors include having had five or more children, a placenta that's implanted too deeply into the uterine wall, an overdistended uterus (from too much amniotic fluid or carrying twins or more), contractions that are too frequent and forceful (whether spontaneous or from medication such as oxytocin or prostaglandins, or as the result of a placental abruption), and a prolonged labor with a baby that's too big for the mother's pelvis.