UL i går,uke 10 - MA, Missed Abortion

[2.gangsmor til LilleSkatt]

(Skrev et innl.nettopp,men d forsvant.derfor kort nå)

Skriver fra sykehussengen,fra I-pad,vansk.m tastatur etc.,derfor stikkordsform.

 

er 40, har et barn på 3,5. hadde en SA i mai,var i uke 8. Denne gangen var j i uke 10.Sykt kvlam,så trodde ting var mer sikkert denne gang.Så kvalm at måtte sykem. m 100 pros,lå rett ut uke 8, 9 og frem til jeg tok UL i går.HAr vært så ille at at ikke kunnet lese aviser. knapt røre hodet, bare se rett frem,helt ute av drift.i tllegg grusom hodepine, alt 24t i døgnet.

 

derfor sjokket stort når legen sa beklager...fikk sjokk i UL-stolen.gjentok repetetivt at vil ikke,vil ikke....fikk etterhv.samlet meg.sambo og meg opp på eget rom.faste, så veneflon etterhv.,så til slutt en vival(?),ble overrolig av den...reaksjonen kommer vel senere..så sambo hjem til datteren vår.jeg endelig ned tl op.sent på kvelden pga innkomne akuttilf.

 

Nå her.Ligget over, fikk innsovntabl.i går.VÅknet kl fem, ville inn her, på dette nettstedet.

 

mye hulter til bulter,dette.VIlle bare ha d ned. papiret..

 

Noen som vil dele erf...?

 

Er trist....knust.

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Glemte å skrive at vi var på UL i uke 7,så da et bankende hjerte..

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Ser at noen har forsøkt åp svare på innlegget mitt, det fremgår i hvertfalll av "forsiden", men får det ikke opp når jeg "slår det opp"? merkelig....

[kittecat *guttutenpåoginni*]

hei du:( dette er utrolig triste greier...har opplevd akkurat det samme selv,men jeg fant det ut litt senere..uke 13(hadde feiret og fått gaver av venninder fordi jeg var over den magikse grensa) men fosteret hadde dødd i uke 8:(

 

Var knust vi å.. visste ikke hva vi skulle gjøre..meeen vi valgte å se på det som at det var en meninge med det..Jeg gikk rundt og tenkte at det er flott at kroppen min funker som den skal..den fant mest sannsynlig ut at jeg hadde ett foster som ikke var levedyktig og gjorde det naturen er laget til å gjøre.. vet det er vanskelig å tenke sånn men jo før du klarer det jo bedre er det for deg og dere..

 

også anbefaler jeg å prate med de rundt deg om det, det hjalp meg veldig..

 

vi ble gravide 4 uker etter igjen og nå har vi en gutt på 1,5 år og er gravide igjen i uke 22...

 

lykke til videre, det går nok bra skal du se etterhvert..

[blirdettre?]

Så utrolig trist.

Hadde en MA i fjor som ble oppdaget i uke 11, hadde og vært kjempe kvalm og sykemeldt i flere uker.

Tror det er at man er så uforberedt på MA at det er så stor sjokk. Jeg var knust og det tok lang tid å bearbeide det. De mnd etterpå kjentes lang og tungt ut, selv om vi har ei jenta fra før og var enig at om det ikke ble mer så var det helt ok.

Vi satt av tid til hverandre og planla turer og slik sånn at vi hadde noe å se fram til, syntes det hjalp

 

For oss tok det ei stund å bli gravid igjen, ca 10mnd, kjentes ut som en evighet, men nå venter vi i mars

 

Lykke til videre

[Petrine +spire=❤]

Så utrolig trist Vet akkurat hva du går i gjennom nå. Haddeselv en MA for mange år siden. Hadde sett spirens hjerte slå i uke 7, så følte meg forholdsvis trygg, men ved ny ul i uke 11 var spiren dø. Sprien ble bare 9 uker ut fra målingene så den hadde vært dø i 2 uker før det ble oppdaget. Aldeles grusomt! Nå er det litt over 10 år siden, men jeg husker ennå når jeg skulle hatt termin. Kommer aldri til å glemme det.

Ta deg tid til å sørge nå å gjør det på din måte. Søk støtte hos dine nærmeste. Etterhvert vil det bli lettere selv om en kanskje aldri vil glemme.

Mange trøsteklemmer til deg.

[awenkasback]

huff så leit å høre. Finnes ikke ord i sånne sitasjoner. mange trøsteklemmer til deg

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Først, tusen takk til dere alle som har tatt dere bryet å svare. trodde ikke jeg skulle sette så stor pris på svar fra andre med samme erfaringer, men, jo. Kanskje en del av sorgprosessen?

 

En ting jeg ikke klarer å la være å lure på, er følgende: den kvalmen jeg opplevde, er den mest bissare, sykeste kvalmen jeg noen gang har vært borti. Skal forsøke å forklare. Her snakker vi ikke " begynn dagen med litt salt kjeks, så hjelper det"-kvalme. Her snakker vi om en lumsk, uhelbredelig kvalme, der den minste støy og vridning på hodet til venstre og høyre utgjorde kraftige utslag. Konstant kvalm 24 t i døgnet, med en hodepine som fulgte med, også den helt spesiell.Måtte bare ligge rett ut uten å bevege meg særlig, men selv det hjalp lite. Spising, hvert kvarter, var det eneste som lindret noe, men kun der og da, ifm. selve spisingen.Kunne knapt slepe meg bort til barnehagen (1 mins gange)for å hente datter. Måtte ty til løsninger som at barnehagepersonalet kledde datteren min i yttertøy slik at hun ble klar til henting osv. Veien frem dit og tilbake føltes som en ekspedisjon, hvor jeg sjanglet fra side til side som en syk sjømann.

 

Etterhvert begynte jeg å kaste opp en gang om kvelden. For så vidt ikke så "unormalt" for egen del, kastet opp hver kveld i ni mnd(med unntak av to uker) da jeg var svanger med datteren min.

 

Vel, mitt spm er....: Jeg følte meg syk, alvorlig syk. Og stilte meg flere ganger spm. om dette var helt riktig, normalt. (Forrige gang, da jeg var gravid med min datter, var jeg også gruelig kvalm, men på en annen måte. Denne gang; psyko-kvalm...Vanskelig å beskrive.) Spm. er..

 

1. Kan det ha være en form for svangerskapsforgiftning?(Har jo lest på nettet at vanligst senere i sv.skapet, pluss symptomer som høyt blodtrykk, eggehvite i urinen osv.) Hadde ikke høyt blodtrykk, urinen vet jeg egentlig ikke om var ok....Spør fordi flere i min omgangskrets har påpekt dette, delvis med helsefaglig bakgrunn.Litt forundret selv.

 

2. Eller kan denne psyke kvalmen ha hatt noe med det faktum å gjøre at det faktisk har ligget et dødt foster der, i magen, i over to uker..?(beklager det brutale språket..) Spør, kanskje mest for å høre om dere som også har hatt MA, har opplevd kvalmen slik som jeg har forsøkt å beskrive den...

 

Håper noen kan svare, dette nager meg. Fordi kvalmen var så sterk (og skummel, annerledes) at jeg innerst inne stilte meg spm. om d var verdt det. Og det trodde jeg aldri at jeg skulle gjøre, for barn nr 2 har vært høyst etterlengtet..)

 

 

[katrineev]

da jeg var på ul på onsdag pga en blødning ble jeg spurt om jeg hadde væert mer kvalm enn vanlig. så på meg virket det som at kvalme som er enda værre enn svangerskapskvalmen kunne være et tegn. og ser jo ut som du har vært ekstrem kvalm...

lykke til videre hvertfall.

[Undretrollet]

Jeg hadde en MA for noen år siden Da var jeg gravid med tvillinger, de hadde mest sannsynlig vært døde siden uke 9, når vi fant det ut i uke 15,

Jeg var myyye mer kvalm da, enn jeg har vært de andre gangene...

Ikke så ille som du beskriver, men ille nok. MEN det kan jo selvfølgelig ha vært pga at det var tvillinger også. Magen, livmor og fostersekker vokste jo som normalt helt til jeg ble satt igang og måtte "føde".

 

I ettertid har jeg tenkt litt på at en kveld var jeg så veeeldig dårlig, satt på do og hadde diare og kastet opp i badekaret samtidig. Dette var rundt uke ni, og jeg har hele tiden hatt føfelsen av at dette må ha vært når de døde i magen min. Kanskje det gjorde meg så dårlig akkurat da...

 

Det som er det rare, er at kvalmen avtok i uke 11, og jeg utviklet meg som en vanlig tvillingggravid (fikk stor mage fort, og var stor da jeg mistet)...

 

Lykke til videre, håper det går bra med deg! Jeg snakket og snakket og snakket... det hjelper!!

[Gjest Lenchen J98, J08]

Hei, så utrolig trist å lese.

Jeg har to barn, og var gravid fra mai til august i sommer. Jeg hadde også alle symptomer. Var kjempekvalm, hodepine, trøtt og hadde til og med fått livmoren opp over symfysen, da jeg 13 uker på vei begynte å småblø. Etterhvert begynte jeg å få rier og striblø, vannet gikk, og da var alt håp ute. Da jeg kom på sykehuset var foster og morkake allerede ute, og jeg var altså ikke gravid lenger. Det var et sjokk.

 

Nå er jeg gravid i uke 11. Ble heldigvis gravid på 2. forsøk etter aborten, men jeg føler meg på ingen måte trygg. Selv om jeg nærmer meg 12 uker, så er det ingen garanti. Jeg skal på ultralyd i uke 14, pga det som skjedde sist. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt det før uke 14, men nå ble det nå sånn. Jo mer datoen nærmer seg, jo mer nervøs og engstelig blir jeg.

 

Å miste babyen sin er så utrolig trist, og jeg føler virkelig med deg. Håper ettertiden blir så bra den kan bli etter forholdene, og at du lykkes neste gang.

 

Lykke til!

 

 

 

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Takk til dere begge, for at dere delte dette med meg. jeg merker at det betyr så mye! Fikk forresten tilbud om å prate en time med sosionom etter dette. Sa nei takk sist, men nå vurderer jeg å ta i mot tilbudet. Har dere gjort det, tro..?

 

Ja, dette med den ekstra syke kvalmen....interessant det du skrev om at du følte deg ekstra dårlig den gangen...har kjent på det samme selv...men følte vel at det varte over flere dager...jaja. Det er sikkert, det hjelper å skrive om dette.

 

Kanskje jeg fortsetter litt med det her, så letner det kanskje litt om litt. Er tross alt bare to dager siden.

 

Tusen takk.

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Merkelig dette. To ganger fremgår det av "fordien" på denne siden at en ny leser har svart på innlegget mitt, men jeg får det ikke opp her inne? Siste var en som het noe med Swarf...(?) Vil jo så gjerne lese svarene deres...Veldig god terapi....Hjelp..?

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Forsiden...skulle det stå...frk. Arwen hadde signert et innlegg, men finner det altså ikke her....

[lille frø, mor til to]

Føler virkelig med deg. Det finnes ikke ord for det man gjennomgår.

Man mister et lite barn man aldri har fått møte. Selv mistet jeg i uke 13 i MA. Fosteret hadde vært dødt fra ca uke 9. Svangerskapssymptomene forsvant og formen var god igjen. Jeg mistenkte ingenting siden så og si ingen mister, men jeg var altså en av de få.