Hormoner!!!!!!!!!!!!!!!!

[Reese]

Jeg er så forbannet lei av å være lei meg hele tida!!!

Jeg føler ikke selv at jeg er lei meg, men jeg er vist det i følge alle rundt meg.

 

Helt greit at jeg er sliten (som så mange andre), er alene med min 3åring 24/7 bortsett fra bhg tidene, men da bruker jeg tiden til søvn, som jeg strengt tatt trenger i disse dager. 22 dager til termin!!

 

Men jeg blir så utrolig lei meg av å høre moren min bl fortelle meg at jeg må skjerpe meg. Jeg kjører å kjører rundt på henne i denne førjulstida, hver eneste dag, og med en gang det blir noe knuffing av noe slag (enten med henne eller datteren min) er det seff min feil.

 

Føler meg som et lite barn der jeg sitter å liksom trenger irettesettelse. Ikke at det gjør noe i grunn, men får liksom ingen spesifikke svar på hva jeg gjør galt heller- tonefallet mitt er vist feil!

 

Jeg prøver jo å gjøre alt så bra jeg kan i den situasjonen jeg er i.. har ingen mann å lene meg til, å klarer meg selv, ber aldri om avlasting til barnet jeg har.

 

Blir litt mye rotete syting dette altså, men er så utrolig lei av å høre fra familien min at de gleder seg til det er over, og trøster seg med at det er en overgang uten å fortelle meg hva jeg gjør galt

 

måtte bare få ut tårene et sted...

[BabyLykke<3 Overtid deluxe!!!!]

Uff det høres slitsomt ut, og jeg forstår deg godt!... en ting er sikkert: er man gravid så har man, i følge alle andre, skyld i alle misforståelser, diskusjoner osv og det er sååååå slitsomt!!! Blir så skuffet for vil jo at mine nærmeste skal kjenne meg bedre og at man reagerer ikke nødvendigvis annerledes fordi man er gravid. Dessuten syns jeg at det er dårlig å anklage oss de dagene humøret faktisk ikke er på topp, hva hjelper det ?? vi har nok plager som det er, ikke sant? =).

Min kjære er heldigvis ikke slik!

Jeg fikk heldigvis disse hormonene nå på slutten, har ikke følt meg i dårlig humør før rundt termin og nå er det bare så ustyrelig med tårer. 8 dager på overtid! Håper virkelig denne deppa følelsen går over etter fødselen... dette skal jo være en spennede og lykkelig tid, men jeg har sååååååå vondt og kjenner velidg lite glede=( Hadde en opptur i går da jeg følte fødselen var i gang, men jeg sitter her enda med de samme symptomene.. sliter med å gå, alt gjør vondt!!! Ikke rart man blir nedfor!

 

Så ble mye klaging på meg og her, men måtte og lufte ut og tømme tårene her inne =)

En fattig trøst : du er ikke alene! Ikke alle gravide som forstår, viss de ikka har hatt noen plager selv =P

 

 

 

Håper ting blir bedre for oss =) Syns du er superflink som klarer deg alene nå i graviditeten og i tillegg har en liten jente du tar deg av.. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart det nå, trenger faktisk hjelp til bare å reise meg opp=P Lukk ørene og vit at du gjør en god jobb! Du fortjener ros, ikke ris!