Gå til innhold

Sipper for bagateller. Hormoner, dere?


Anbefalte innlegg

Jeg vet altså ikke om jeg skal le eller gråte av meg selv. Jeg er bare helt patetisk. Hør her:

 

I dag fikk Mannen tilbud om å bli med venner på en flott julekonsert, for de hadde en billett til overs. Mannen hadde veldig lyst til å dra, for det er en konsert som vi allerede hadde snakket om å dra på. Men av en eller annen grunn fikk vi aldri bestemt oss, og billetter ble aldri bestilt.

 

Så ble jeg litt molefunken, da. Jeg ville også på konsert. Dessuten har jeg ligget hjemme med feber og forkjølelse helt siden søndag. I dag var første feberfrie dag. I tillegg har Mannen vært på to julebord denne uken + hatt en sen jobbekveld, så i går var den eneste kvelden han var hjemme. De andre dagene har jeg, med feber og forkjølelse, bragt og kjørt prinsessene på 8 og 10 hit og dit, og prøvd å få de av gårde med mat i magen, riktige skolebøker i riktig sekk osv. Dere vet hvordan det er med hverdager ... Så den eneste voksenkontakten jeg har hatt denne uken et par mennesker i helsevesenet (type fastlege pga. syk), et par telefoner med kollegaer og sjef (pga. syk) + altså Mannen noen få timer i går kveld. Selskapssyk, jeg?

 

Mannen skjønte at jeg gjerne ville være med, og han prøvde virkelig å få tak i en ekstra billett + barnevakt. Billett hadde vi antakelig fått tak i, men barnevakt på så kort varsel viste seg å være umulig.

 

Så nå har jeg kjørt ham av sted på konsert, for deretter å kjøre hjem igjen, alene, stortutende. Og her sitter jeg, alene, på en fredagskveld, og prøver å rette engelskstilene jeg ikke fikk rettet tidligere i uka fordi jeg var syk. Og fordi det er så kjedelig å rette engelskstiler, alene, på en fredagskveld, så må jeg tute enda litt mer. Patetisk? Ja!

 

Kanskje jeg like gjerne skal gi opp og gå og sette meg hos prinsessene som sitter i stua og ser på tegnefilm og spiser popcorn?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142662159-sipper-for-bagateller-hormoner-dere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Begynner å gråte for ingenting jeg også. Idag var jeg og handlet, og bynte å gråte når jeg kom hjem fordi bæreposene var så tunge og fordi jeg trodde di var fri for tynnribbe på Rema..men samboer sa at di bare var blitt flytta i den andre frysedisken..

 

Fikk en go klem av samboer og 2 min etterpå satt jeg bare å lo av meg selv:) Nå er han på julebord, og jeg ligger på sofaen og koser meg med potetgull og brus :)

 

Go helg :D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...