Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

.. Er det flere som føler at alt er snudd på hodet? og når snur det...?

lite søvn, mindre tid til kjæresten, må forholde seg til svigers (som jeg ikke liker) på en helt ny måte, mindre tid til seg selv.. bare det å rekke å ta en dusj på morgenen er luksus!

 

men misforstå meg rett, jeg koser meg med babyen min! Jeg er bare overveldet over alle forandringene, og tankene spinner avsted.. Er det sånn for alle i starten, eller er det bare jeg som er litt deppa?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg følte det akkurat som deg i begynnelsen.. gikk vel ca 3-4 uker før det snudde :)

Skrevet

Får håpe det snur snart for meg og! :)

Skrevet

Nå vet jeg ikke hvor gammel babyen din er,men det blir bedre etterhvert når ting begynner å roe seg:-)

Men det å ta seg en dusj, sove og bare noe enkelt som å dra på butikken ALENE blir en luksus, men du blir fort vant med den nye tilværelsen og etterhvert så blir den gamle tilværelsen helt fjern. Nå kjeder vi oss når ungene (har ikke hadd barnevakt på minsten enda da han bare er 4 uker) er til bestemor. Skjønner ikke hva vi gjorde før.hehehe:-)

Skrevet

Det jeg "sliter" mest med er å sitte inne i leiligheten hver dag pga denne kulden!!

 

Har en liten gutt på 3 uker og vil ikke ta ham med ut nå som det er så kaldt, ikke før han blir litt eldre iallefall! Vil ikke ta noen sjanser... men samtidig blir jeg sprø av å kun sitte inne i leiligheten hver bidige dag! Er til vanlig en ganske aktiv person som er med på det meste, så blir litt rastløs! Koser meg jo selvfølgelig glugg ihel med babyen, men dagene blir jo veldig like... Har nok sikkert litt godt av å lære meg å ta det med ro også! :)

 

Imorgen skal jeg stikke rett inn til kjøpesenteret etter amming og kjøpe noen pysjamaser til gutten vår mens kjæresten er hjemme og så er det rett hjem igjen! Gleder meg som en gal!! :)

Skrevet

kjenner igjen den følelsen av å glede seg til å bare løpe fort ut alene! Gleder meg til gubben kommer hjem, slik at jeg kan finne på en unnskyldning til å måtte løpe ut å kjøpe noe på ica, bare for å se litt mennesker og få litt luft.

 

kjipt at det er så kaldt ja. Er ikke så mye å finne på i leiligheten. Trille turer med den lille hadde vært toppen, men tør heller ikke å satse på å gå ut når det er så kaldt som nå. Vi får heller glede oss til turene vi kan ta når det blir mildere. Da er det lettere å amme ute blandt folk og.. bare sette seg i en park, ved en benk eller noe.

 

Gutten min er forresten 8 uker. Det kommer nok en dag snart hvor jeg har "glemt" det gamle livet jeg også, he he.

Skrevet

Kos deg!

jeg blir også gal av å være inne en hel dag, så jeg passer på å komme meg ut en tur før eller etter kjæresten går på jobb. Det anbefales, selvom det bare blir en liten luftetur.

Når gutten din blir litt større får du sikkert overskudd til noen små prosjekter på si. Jeg syr og strikker litt og koser meg med det.

Det tar litt tid å venne seg til den nye hverdagen, men det går seg til!

og heldigvis forsvinner kulda etterhvert. Gleder meg til våren!

Skrevet

Jeg og synes dette er fryktelig vanskelig. Sitter inne i kulda og får ikke gjort noe anket enn å sitte m babyen på fanget. Hun våkner når jeg legger henne fra meg... Har aldri grått så mye i hele mitt liv, men koser meg jo også med henne, hun er 6 uker og ekstremt søt.

 

Om det blir noen neste gang tror jeg at jeg må ha vår-barn.

 

Hvordan får dere andre skrevet julekort, bakt, lagd middag osv?

Skrevet

Skjønner hva du mener. Det er nok bare "slik det er" for de fleste nybakte foreldre.

 

Men et lite tips til deg angående det med å rekke morgendusjen ;-) Vesla mi liker å ligge å sprelle bare i stumpen på et tykt håndkle mens jeg dusjer. Hun synes det er spennende å bare ligge og sprelle og lytte til vannet som renner. Selvsagt pass på at det er godt og varmt på badet selvsagt. Etter jeg fant ut at hun likte å ligge slik ble det mye lettere å få tatt morgendusjen.

Skrevet

Hei, kjenner meg veldig igjen i at det er stor overgang første gangen. Jeg ble også veldig rastløs og var mye sliten- denne gangen (nr2) koser jeg meg masse! Tror det hovedsaklig er fordi jeg visste hva jeg gikk til, altså ikke for mange planer eller tanker om hvordan permisjonen skulle være. Ha litt åpne dager, ikke forvent at det skal gjøres så mye:)

Og så er jeg mye mer inne på rutiner, syns dessuten det er deilig med "fri" fra 3-åringen vår og ha rolige dager.

 

 

Pumba78: jeg ville brukt bæresele el bæresjal om baby bare våkner når du legger henne fra deg. funker som bare det her altså. heftig rugging i babybjørn-stolen med smokk kan også stagge sutring:) jeg legger meg også ned sammen med baby i min seng og så sover vi sammen på dagen, hvis hun sover godt sniker jeg meg ut av senga og lar henne ligge der. er det vanskelig å komme seg ut, går det an å kjøre til et kjøpesenter og gå litt der, bare for å komme seg ut:)

Skrevet

Kjenner meg igjen her, jubalooo! Jeg syntes nemlig også at det var litt slitsomt og travelt med baby første gang, mens nå er det mest kos i grunn=) Bruker også bæresjal mye, for da får jeg gjort husarbeid osv mens baby koser seg oppi der. Selv om det egentlig er mer travelt denne gangen, siden vi også har en jente på 2 år som krever sitt, så føler jeg faktisk at jeg har god tid til å forberede jul, mens første gang var det litt mer "siste liten" og svidde pepperkake-stress, med ammetrøbbel og dårlig nattesøvn oppi det hele.

Gjest JuniGull10 og mange drømmer...
Skrevet

Jeg husker jeg skrev et lignende innlegg da guttungen var ca 6 uker. Jeg følte at dagen aldri begynte... Det er en omstilling å bli mor!! Plutselig er du mamma.. Nå skal du også lære å forholde deg til mannen din som pappa og ikke bare som kjæreste! Det er mye nytt......

 

Jeg følte at det ble litt bedre etter 8 uker, for da begynte ting å roe seg ned.. Og det ble ennå bedre etter 3 mnd, for da ble det rutiner på ting og det gikk an å planlegge hverdagen litt! Nå er han 6 mnd til uka og jeg syns igjen at det har blitt bedre! For nå forstår han mer, vi har fått rutiner på spisinga hans, han lar meg endelig sove om natta(!), han leker bra på egenhånd +++

 

Det er kjempe herlig å ha en nyfødt, men det er slitsomt! Men tiden blir bedre og bedre! Lykke til! :-)

Gjest UndrendeUllteppe
Skrevet

Slenger meg på her, dere har lov til å gråte og synes at ting er både vanskelig og kjedelig! Og ingen av oss andre kommer til å tro at dere bebreider den lille, for det er jo vi voksne som har fått noe nytt å forholde oss til. Livet er fullstendig snudd på hodet, og man vet verken opp eller ned på noen ting...nå er min tre måneder og vi begynner å få litt rutiner på ting, og alt föles mye bedre. Man venner seg til det nye livet, samtidig som man lärer seg å leve med en liten en i hus. Nå föler jeg også at jeg kan begynne å planlegge litt, jeg har plutselig fått litt tid for meg selv på kveldene (tidligere puppet jeg absolutt hele kvelden...nå får han MME i tillegg og vi får begge sove litt halleluja!). Alt föles lettere, og man får mer ro over seg. Så det er bare å holde ut, forsöke å leve "som normalt", og se fremover.

 

Nå er jeg förstegangsmamma, og jeg har maaange ganger undret meg over hvordan de med både to og tre smårollinger fra för klarer seg disse månedene hehe...men det kommer vel en tid der jeg får läre meg det også, håper jeg!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...