Skuffa...

[lille +gutt]

I går begynte jeg å kjæresten å prate om babyer siden jeg hadde vært i byen med en venninne og hennes lille sønn. så sier jeg at jeg gledet meg til han fikk møte de sånn at han kunne bli litt kjent med babyer før vi startet.( Nå har vel mange av dere allerede skjønt hva han sa) - du tok det vel ikke helt bokstavelig sist da vi snakket om dette?

Er så skuffa...

Jeg vet at det ikke er lov å bli sint, men jeg tror jeg blir det bare bittelitt...,

Da er det vel bare å hoppe over til forumet for damene som venter på mennene.

[Kenga]

Tror jeg hadde prøvd å snakket med han om hva du føler, skal dere prøve å få barn bør det være noe dere begge er klar for....

[lille +gutt]

Ja det har vi gjordt, hadde bestemt oss for juni (litt stygt men på en måte en bytte handel, han skal få gå 5 år på skole og jeg blir med han til den byen vist vi kunne begynne å prøve snart) har noen spontan aborter bak meg som jeg sørger mye over og til slutt sa legen min rett ut - jeg tror ikke du kommer over dette før du får et levende barn.

Vi er jo på noen måter begynt å bli i rett aldersgruppe og jeg orker ikke gå 4 år til uten barn da er jeg nesten 32 år..

Burde vel forvente den for da han ble sammen med meg skulle han ikke ha barn i det hele tatt.

Men bare så skuffa siden han så inderlig godt vet hvilken sorg jeg bærer på for så å si om jeg tok det alvorlig...

[Babysyk85]

Det var trist å høre! Skjønner at du er skikkelig skuffa. Er jo dumt å tulle med sånt da. Men jeg tror ikke alltid at gutter skjønner at vi faktisk mener skikkelig alvor og at vi gleder oss masse masse masse! Prøv å hør hva han mener, når han vil begynne, og fortell på en ordentlig måte hvor mye det betyr for deg. Kanskje han da forstår det og syns det er greit å begynne før. Lykke til ihvertfall! Håper du kommer fort tilbake hit!