Min historie for de som vil lese - om 1. inseminasjon, donorhøyde og litt til. (langt)

[To barn og hest]

Hei alle sammen!

 

Nå har jeg fulgt dere i noen måneder, og lært sååå mye av å lese her inne, og ellers på nettet. :-)

 

Jeg var hos CFC for første gang i går og ble inseminert.

Siden jag har to barn fra før, og heller stram økonomi er jeg innstillt på kunn å prøve inseminering. Jeg er 38 år, og må bare gi dette en sjanse. Det er jo for dumt å ikke prøve for deretter sitte der om noen år og angre på at jeg aldri prøvde.

 

Man kan vel egentlig ikke forberede seg på hvordan man vil oppleve en inseminasjon, men min første fikk likevel en uventet "vri".

Jeg er liten (154) og bf til mine to barn er ca 175. Derfor var det veldig viktig for meg at donor likner oss mest mulig. (Lyst hår, blå øyne og lav.) Dette var ikke noe problem fikk jeg beskjed om. Det kunne hende høyden ble noe over 175, men ikke mange cm.

Da jeg kom inn og skulle insemineres, viste det seg at donor var 185. De to damene (husker ikke hva de het) sa at det var den laveste donor de hadde.

Jeg ble jo en smule satt ut, viste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Det er ikke bare, bare å komme seg til Danmark på en dags varsel når man er alene med to små barn. Tanken på å dra hjem uten å inseminere var jo ikke særlig forlokkende, ei heller å bli inseminert med en så høy donor.

 

Jeg ble rett og slett stående stum midt på gulvet og prøve å tenke. Tenke fort. Den ene damen sa "Hvis du er i tvivel, så skal du ikke insemineres." Jeg fikk låne et kontor med telefon og prøvde å få tak i en av de to menneskene jeg kunne diskutere dette med. Etter 4-5 forsøk svarte heldigvis en av dem.

 

Da jeg omsider kom ut igjen sa jeg at jeg måtte snakke med noen, og to nye damer oppfattet raskt situasjonen og tok meg med inn på et av undersøkelsesrommene.

De var bare helt supre! Marianne het den eldste av de to, jeg vet ikke navnet på den yngste av damene, hun hadde lyst halvlangt hår og var bare superhyggelig. De fant fram noen permer, og vi gikk raskt gjennom alle donorene, fant den som passet best og de løp og tinte opp et nytt strå til meg.

Så en kjapp inseminasjon og få på klærne og komme meg på bussen for å rekke flyet hjem igjen. Jeg satt der på metroen og prøvde å være rolig, klarte ikke å slutte å smile. Det hadde ordnet seg og jeg hadde endelig blitt inseminert! :-)))

 

Når jeg leser hvordan noen av dere sliter får å få et barn, tenker jeg jo at jeg burde da virkelig ikke henge meg opp i høyden til donor. Og på toppen av det hele har jeg to friske og glade barn fra før, jeg er jo ikke akkurat alene her. Likevel er høyden viktig for meg. Hvis det skulle bli et barn ut av dette, skal jo det barnet leve i denne familien resten av livet, og da tenker jeg at alt som kan gi en følelse av tilhørighet er viktig, også utseendemessig.

 

Jeg skal teste 22 des, men jeg har bestemt meg for å ha en fin jul uansett. Jeg aner jo ikke hvordan det er å få en negativ graviditetstest, har bare tatt de to gangene jeg var gravid, og da bare for å bekrefte. Så den uttalelsen kan jeg komme til å måtte spise opp, men det er slik jeg føler nå, i hvert fall. Og med to små på snart 3 og 5 år, får jeg sikkert ikke tid til å tenke så mye, kanskje...

Neste tur til Danmark blir ca 3-4 januar og da er donorhøyden sjekket før jeg drar hjemmefra.

:-)

 

Lykke til alle sammen!

[Gjest]

Så bra at de var så forståelsesfulle Jeg har selv veldig godt inntrykk av de på CFC etter mitt ene forsøk der.

 

Angående utseende på donor skjønner jeg deg veldig godt, enda jeg ikke har andre barn å tenke på. Det viktigste for meg er at han hadde samme hår og øyenfarge som meg, og jeg hadde nok stoppet opp og tenkt litt selv om jeg ikke fikk det.

 

Jeg spurte forresten en kamerat for en stund siden om han mente det var feil å "bestille" utseende på den måten. Han ble nesten litt sjokkert over spørsmålet for han mente at man jo faller for og velger en å formere seg med på naturlig måte også. Noe som jo er sant.

 

Lykke til!