Tynne vs Overvektige

[Anonym bruker]

Har lest en del innlegg i det siste som handler om overvektige gravide som føler de blir tråkket på av helsevesnet. Er selv god og rund og har ikke stresset med å slanke meg etter jeg var gravid, og har vel egentlig vært fornøyd med meg selv.

 

Det jeg har lagt merke til på innleggene er at det kommer alltid en eller annen å sier at du må slutte å spise ditt og datt, gjøre sånn osv...

Det virker som at slanke personer tror at alle overvektige bare sitter å stapper trynet med sjokolade og potetgull. Det trenger ikke bare være lett å skal gå ned noen eller mange kg.

 

På andre enden av skalaen har du de veldig tynne som sliter med å legge på seg, og stadig får høre komentarer som "så heldig du er som kan spise hva du vil og ikke legge på deg".

Det er ikke alltid det er bare å gå ut å jogge deg en tur og spise bare grønnsaker og grovbrød, så raser man ned i vekt. mange sliter veldig med å slanke seg, på samme måte som mange sliter med å gå opp i vekt, men det virker som det er mere sosialt akseptert å være tynn sliter enn overvektig sliter.

 

Ja det er jo mange ting som er uheldig ved en graviditet om man veier for mye, men det er vel så mye risiko å være undervektig og gravid hvis man ikke får bukt med problemet.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har selv alltid vært tynn, og har aldri greid å legge på meg. Men hvis du tror at mesteparten av kommentarene er "så heldig du er som kan spise hva du vil" tar du skammelig feil. Folk tror det er helt greit å kommentere rett ut at de synes du er for tynn, og å spørre om du spiser nok. Folk følger også med om man spiser ordentlig i sosiale sammenhenger, så det er bare å passe på å møte opp ordentlig sulten hvis man skal et sted man vet det blir servert mat.

 

Jeg synes dette er plagsomt, og har hatt komplekser for at jeg er tynn hele livet. Folk slutter aldri å kommentere det. De kan til og med få seg til å ta rundt armen min og gispe. (Lett å kjenne knoklene).

 

Jeg er sunn og frisk, men naturlig tynn. Jeg blir så genuint lykkelig når noen sier de kan se jeg er blitt bredere over hoftene i graviditeten. Men det varer ikke. Alt raser av igjen når jeg ammer.

 

 

Jeg synes folk skal holde kommentarene for seg selv, enten det dreier seg om de som har litt ekstra eller de som har lite fett på kroppen.

[Anonym bruker]

Sikter du til hun som var fortvilet over manglende støtte fra legen sin?

Man legger jo opp til at folk skriver ned kostholds og treningsråd som svar . Det er nå egeng slik at overvektige mennesker er overvektige stort sett fordi de spiser for mye og trener for lite.

Og ja. Det finnes også tynne mennesker som sliter med å legge på seg.

Når man er svært overvektig og gravid havner man i kategorien risikosvangerskap. Det er da ekstremt viktig å forsøke å legge om kostholdet. Vil man ikke høre sannheten bør man heller ikke poste innlegg på et anonymforum for gravide (og de m barn).

Nå er jo overvekt et økende helseproblem.

Det er selvfølgelig alvorlig dersom undervektige gravide er undervektige grunnet spiseforstyrrelser. Dersom de har et sunt og variert kosthold og fosteret får i seg nok næring og vokser normalt er det ikke "vel så mye risiko" å veie for lite som det er å veie for mye.

Svangerskapet for en som sliter med fedme kan jo gå helt greit. Det er selve fødselen som kan bli svvært alvorlig og risikofylt. Da særlig dersom fødselen ender opp i akutt/haste keisersnitt, som er jordmødres store skrekk.

 

[Anonym bruker]

Det er dessverre vanskeligere for tynne å legge på seg enn for tykke å ta av....

 

Fordelen med å ha noen kg ekstra ifht å være helt mager er at man har noe å gå på om man blir syk.

 

Uansett, både for de tynne og de runde, så vil trening og riktig kosthold og matvaner være riktig vei å gå for å få en "normal" kropp.

 

For noen er det enklere enn andre.

 

Jeg for min del levde på en netto på 500 kalorier i 4,5 mnd for å gå ned 15 kg. (trente et par timer daglig, spiste magert). For andre vil det være nok å kutte ut snopet og ta seg en rusletur for å oppnå samme vekttap. Det er ikke lett, men sannerlig ikke spesielt vanskelig heller ifht alt annet som kan være vanskelig her i verden!

[Anonym bruker]

Nei, jeg skjønner heller ikke hva som er så vanskelig med å kutte ned på visse ting og mosjonere en time hver dag. Hvis man ikke klarer å bli motivert selv, så forsøk å sette babyen i fokus.

Det er jo ikke snakk om å snu hele livet sitt på hodet...

[Anonym bruker]

Jeg har enda tilgode å møte noen som har spist virkelig sunt og trent jevnlig i flere år som er overvektig...

[Anonym bruker]

ENDELIG! Dette innlegget har jeg venta på ... Er selv naturlig slank og kan trøkke i meg det meste uten å bikke over normalvekt, og med det samme jeg har en slitsom uke med mye stress, dårlig matlyst etc. virkelig raser jeg ned i vekt. Vi snakker utstikkende ribbein og generelt anoreksia-look etter en uke, maks to ... Må kjempe og jobbe for å holde vekta på normalnivå, spise jevne måltider hver eneste dag og få i meg nok av alt. Slurver jeg et par dager nekter rett og slett kroppen min å ta til seg noen ting, og vips er et kg eller to borte ... Er livredd for å være kvalm konstant når jeg blir gravid og ende opp som en underernært, undervektig mor som ikke klarer å gi ungen nok næring :S

[Anonym bruker]

Hahaha, ja signerer deg. Syntes det blir for lett for overvektige å si det er vanskelig å gå ned i vekt. Klart noen har lettere enn andre og med god selvdisiplin og en streng diett går det helt fint!

 

Er jo ikke slik at overvektige ble født sånn, så kunne jo spist normalt så hadde de sluppet problemet med å måtte gå så mye ned i vekt, da de ikke hadde vært det i utgangspunktet.

 

Syntes overvektige burde gjøre alt i sin makt for å få en normal BMI. Trenger for all del ikke bli tynne, men virkelig jobbe for å bli sunnere. Vis ikke mener jeg de er dårlige forbilder for sine barn.

 

tren 3-4 ganger i uken, kutt ut godteri og brus/saft/jus så hadde du sluppet problemet med å være overvektig, enkelt og greit!

[Anonym bruker]

Man kan alltid spørre en person som raser ned i vekt om han/hun er syk eller om det er "selvgjort" ...Man kan spørre om denne har det bra, man kan si at "Nå må du slutte og slanke deg"; nå må du spise mer, nå må du trene mindre osv osv....

 

Man kan ALDRI spørre en person som raser opp i vekt om denne er klar over det. Om denne har det bra. Om denne er syk eller om han/hun er fornøyd med vektoppgangen og ønsker og være slik..

 

Man kan altså VIS at man bryr seg om en person som blir tynnere og tynnere..:En person som blir fetere og fetere skal man ikke sinoe til.Da mobber man eller gjør det værre for en som allerede sliter..Jeg blir så fryktelig, fryktelig irritert...FOr en som raser OPP iv ekt er nok like så syk,- eller sykere enn en som rader NED i vekt..Og TRENGER spørsmål om HVA som skjer, eller et spark i ræva,- alle det vi siser til tynne,- nå må du slutte og spise så lite..SÅ må man kunne si til en som vokser i omkrets, nå må du slutte og spise så mye.

 

Det er fatksik to sider av akkurat samme sak og man bør behandle folk på samme måte. Med respekt og medfølelse..Det SKAL være lov å bry seg me den som går OPP iv ekt, på samme måte som en som går NED i vekt....MEn sånn ER det ikke..Og jeg har gått sykelig mye NED i vekt og OPP i vekt..Begge gang av utenforsåtende årsaker, men da jeg ble tynn brydde alle seg, snakket med meg og spurte hvordan jeg hadde det.:Da jeg ble tykk, sa INGEN noen ting...Alle trodde at jeg "ville være sånn" og var skyld i det selv..FOr de sa i ettertid, vi trodde bare du hadde lagt på deg litt.....

 

Tykke folk må slutte og bli så hårsåre, slik at de som BLIR tykke pga sykdom/problem får hjelp, at folk TØR og ta de opp med de og snakke med de OM problemene...Og slippe og være redd for åb bli tatt som kald og kynsik mobber.....Hva vil du si til en person som tynnes ut og vekk foran øynene på deg? Vel , si det samme til en person somvokser ut "seg selv" også...De er meget sannsynlig syke begge to, og begge trenger hjelp/støtte..

 

 

[Anonym bruker]

Enig med deg, hi. Mange spiser sunt men er likevel store (eller små). Alle er forskjellige.

 

Jeg var undervektig og gravid - har ikke fått en eneste kommentar fra lege, jordmor eller noen andre om at jeg var tynn. Min BMI er på 17. Hadde et greit svangerskap og en fin fødsel. Kanskje jeg egentlig burde fått ekstra oppfølging ? Er det sånn at overvektige lettere får oppfølging enn de som er tynne ?