Jeg er så drit lei alenemødre som klager over at far vil ha samvær med barnet!

[Anonym bruker]

Trippelt, faktisk!

Møkkapc.

[Anonym bruker]

skyld på pc`en du .. er ikke så lett dette med data når det er gjennomtrekk mellom øra!

 

 

[Anonym bruker]

Oooooo... tøffa:)

 

For øvrig foretrekker jeg å tidvis slite litt med nett-tilkoblingen min, enn å ha så begrensede mentale evner som deg. Gå å modne litt nå, så kan du komme tilbake for å diskutere med oss voksne damer når du har blitt litt større!

[Anonym bruker]

Du studerer sier du?

 

Da regner jeg med du skriver en del oppgaver. Hadde du levert en oppgave med en slik påstand og samtidig kalt det fakta, UTEN henvisning til kilde, hadde du glatt måtte ta en konte senere;)

 

Personlig er jeg lei av voksne mennesker som virker ha sovet i timene på skolen. Sjokkert over at det er mulig ha et så dårlig skriftspråk, og være i så liten stand til å debattere skikkelig.

 

Når en poster et innlegg her fordrer det til debatt. Å poste en faktaopplysning(som du så fint kaller det) gir også rom for debatt.

 

God bedring!

 

PS! Det fins ingen forsking på området du snakker om. Derimot er det faktisk slik at det kan gis sanksjoner mot en forelder som holder barnet ulovlig borte fra den andre forelderen. Før dette kan skje er det såklart viktig at den andre forelderen går høyere opp i systemet med det. Loven er der, og det er få kvinner som tør holde barna borte fra far idag da det faktisk i verste fall kan føre til omsorgsoverdragelse til far.

[Anonym bruker]

Er du så dum som du virker syns jeg synd i deg.

 

Gjør du deg så dum, for å trolle litt i din kjedelige hverdag, kondolerer jeg. Å ha evnen til å være så ekkel og ufyselig må være fælt.

Håper du er prøver og aldri får barn. Slike som deg burde ikke formere seg!

[Anonym bruker]

Jeg blir faktisk så redd at jeg mister nattesøvnen jeg, over det faktum at mennesker som hi, så umodne og fullstendig blottet for perspektiv og kunnskap, kan ende opp med å ha ansvar for ungen min i barnehage eller på barneskolen.

Personlighetstest burde virkelig være en del av opptakskravet for utdanningen til førskolelærer. De burde også teste kandidatenes evne til fornuftig tenkning og evnen til å ta til seg kunnskap, noe jeg tror mangler i dette tilfellet.

[Anonym bruker]

Er nok mye som mangler i dette tilfellet.

 

Desverre er det for få krav til slike studier/jobber.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

veldig lett å si sånne ting generelt.

 

verden er ikke svart/hvit. den kommer heller aldri til å bli det.

[Anonym bruker]

alenemødre er så egoistiske,selvopptatte,egne og til de grader så snyltende at jeg får fnatt! og det må jeg få lov til å mene! tenk!

[Anonym bruker]

også erdet en trend blant alenemødre at de må få seg flere barn innen barnet er 3 år tror jeg det er, for da forsvinner mye av støtten de mottar. men å få seg jobb? ÅÅÅÅHNEI!! det er ikke noe for en alenemor!

[Anonym bruker]

Så så, krype tilbake til hulen sin nå, trollet.

[:::) Frøken Velferdsrett]

seff skal du få mene det, selv om jeg er uenig.

 

men jeg er veldig spent på hvor da har påstandene dine fra. er det din subjektive oppfatning av verden?

[Anonym bruker]

De alenemødrene jeg kjenner/har snakket med, lever i samme verden! De blir sure fordi bf vil ha eller ha mer omsorg for barnet sitt! De lyver til NAV om diverse saker,slik at de får mer penger og ingen av de jobber!

[Anonym bruker]

Jøss, jeg kjenner ingen sånne alenemødre. Så forskjellig omgangskrets kan man altså ha.

Kanskje det er flere trollalenemødre i trolldalen?

[:::) Frøken Velferdsrett]

så det er altså din subjektive oppfatning.

 

den er jo ingen ting verd for meg, siden de jeg omgås ikke er sånn.

[Anonym bruker]

Du bør skifte omgangskrets. Du snakker om folk du kjenner jo. Det betyr ikke at dette er en trend blant alenemødre.

 

Om du sjekker ut litt på nav og ssb ser du at det er nedgang i antall som mottar overgangstønad og at det er faktisk få aleneforeldre som mottar full overgangstønad utover det første året. De fleste som gjør det studerer. Samme gjør du sa du. Hva er forskjellen?

 

Jeg er selv alenemor men tok master før jeg fikk barn. Skulle jeg irritere meg over andre som får litt støtte mens de studerer? Eller skulle jeg lage tråd om hvor drittlei jeg er folk som får barn før de har studert?

[Anonym bruker]

Du er vel muligens også en som tror på hver far som sier at mor nekter samvær også da?

 

Selvsagt finnes det mødre som nekter samvær, noen med god grunn og noen for å være jævlig eller fordi de er egoistiske.

Men det er også veldig mange menn som ikke vil ta seg av barna, som ikke gidder å dukke opp samme hvor mye mor legger til rette, og som jo selvfølgelig ikke vil at folk skal vite hvilken drittsekk de er som derfor gjør det hele værre ved å løpe rundt å fortelle alle som er villig til å lytte at mor nekter han samvær og hvor slem hun er og hvor synd det er på han.

 

Så har du de som i tilegg jobber svart for å slippe bidrag, ikke gidder å gi ungene sine jule og burdagsgaver eller noe som helst ellers i året i tilegg til å ikke komme å være med unga sine.

 

Og om de skal ha samvær skal de ha det på sine primisser og ikke til barnets beste, mest for å lage dritt for mor og når mor må si nei til ting som ikke er bra for barnet så er det jo hunn som er helt forferdelig å nekter samvær igjen.

 

Men ja selvfølgelig alle alenemødre er grusomme mennesker som ikke vil at barna skal bli kjent med sin far og snylter både på far og stat. Ingen av de jobber jo å tjener penger selv heller må du vite...........

Gjelder dette alenefedre også eller er det bare alenemødre som automatisk blir forferdelige mennesker.

 

Hver eneste sak er forskjellig, noen ganger har far rett, noen ganger mor og noen ganger ingen av de. Man kan ikke dømme ut fra hva en person sier så lenge man ikke vet om det er fakta.

 

Blir litt som min første samboer som var utro mot meg i 3 mnd og fortalte det til meg den dagen han hadde bestemt seg for å flytte ut.

2 uker etter var ikke ting så rosenrødt med elskerinna som han nå hadde valgt å bo med. Hun kasta han ut og han dukket opp på min dør og ville bo med meg igjen. Jeg bare lo og ba han dra til mor si.

I et års tid etterpå fortalte han alle som ville høre på hvordan jeg var en megge som bare en dag hadde kastet han ut av leiligheten uten grunn. Den ene løgnen større en andre og selvfølgelig var det de mennesker som ikke kjente meg personlig som trodde han.

 

Ser du poenget, du kan ikke dømme noen uten at du har alle fakta. Å høre en persons fortelle noe betyr ikke automatisk at det er sant.

 

[Anonym bruker]

Jeg går hos psykolog og hun har tidligere jobbet på familievernkontoret. Og hun fortalte at hun ikke hadde tall på hvor mange fedre som truet igjennom at de skulle ha 50-50. Men når alt kom til alt så hadde de verken tid, lyst eller ork til det. Ihvertfall ikke om det var snakk om flere barn under skolealder.

[Anonym bruker]

Tja, vi har 50/50, er visst riv ruskende galt det også. Og skulle far hatt hovedomsorgen hadde garantert det også vært galt. Og hadde jeg hatt hovedomsorgen alene hadde jeg vært urimelig mot far.. Kan du ikke bare la folk gjøre som de vil HI?

[Anonym bruker]

Barnet er fra begge ja - men vet du hva jeg er dritt lei? antagelig ikke, men du skal få vite det: jeg er lei av at bf her ikke engasjerer seg, han har sønnen sin på snart 6 år, men datteren sin på 16 mnd - nei! og så er jeg lei slike som deg (HI), som dømmer dømmer dømmer

[Anonym bruker]

Nei 20:15, som kvinne og mor får du faktisk ikke gjort noe riktig. I motsetning til far, som ikke får gjort noe galt.

[Anonym bruker]

20:20,

det er helt sikkert DIN skyld at barnefar ikke engasjerer seg. Du *slipper ham ikke til* nok, lar ikke far gjøre ting *på sin egen måte*, og du *tilrettelegger* ikke nok for samvær (les: stiller opp det sekundet far ønsker det, selv om det ikke er avtalen, leverer fra deg barnet og venter på trappa til far mens ungen er der, så du er klar til å ta over ungen igjen i det sekundet faren er lei).

[Anonym bruker]

Hmmmz...Jeg er alenemor...Jeg er sykemeldt nå, pga symptomgivende bekkenløsning, men før det jobbet jeg..Hadde os det første året jeg var alene med datteren min, for å få stabilisert hverdagen for henne etter bruddet. Nå krangler jeg med bf, som mener han vil ha mest mulig tid med datteren sin, men likevel ikke klarer å hente henne på skolen selv engang de dagene han skal ha henne(han jobber IKKE btw). Men, han går rundt og sier til folk at jeg forsurer samværet og gjør det vanskelig likevel...Er det virkelig slik at jeg da bare snylter og klager? Og at jeg er vanskelig mot ham?

 

Klarer ikke å bli provosert av hi her engang jeg...Blir bare oppgitt over hva noen folk klarer å mene uten å ha grunnlag for det...