Hvorfor klarer jeg ikke å sette meg selv først for en gangs skyld?

[Anonym bruker]

Vi bor i utlandet og vi er i bruddfasen. Har skrevet her masse om dette før. Nå skulle vi egentlig til Norge å feire jul i år, men mannen sa fra for noen uker siden at hvis det ble slutt så gadd ikke han å være med. Jeg sa at det fikk bli hans valg, han var velkommen for det er jo hans barn, det er jul, og jeg synes ikke det var rett av meg å nekte han det.

 

Da vi bestillte billetter så gjorde vi det på bakgrunn av hans jobb og fridager, derfor ble det knapp en ukes ferie. Nå når han sa at han ikke ville være med, så tenkte jeg å forlenge ferien vår (min og barnas) med en uke. Det vil koste meg 1500 kroner, og det er jo litt kjipe penger men kanskje vel investert.

 

Fram til nå har han vært litt agressiv på måten han har snakket til meg ang. denne ferien. Han skulle i hvert fall ikke bli med, gadd ikke spille skuespill osv. Men i går nevnte jeg dette for han med forlengelse og i går satt han der som en skygge av seg selv, og lurte på om hva jeg syntes var best - om han ble med eller ikke. Hadde litt tårer i øynene nesten og ba om sympati - fra meg.

 

Dette har jeg sett før. Han har durt i vei med han-han-han og så plutselig snur han helt om og legger seg nesten flat. Han er en mester i å manipulere (men det nekter han for selv) og det er utrolig vanskelig å "bevise" denne manipulasjonen.

 

Jeg blir helt dårlig, han får jo meg til å være den store stygge ulven ved at jeg skal bestemme dette. Hvis jeg forlenger ferien og han likevel blir med, må jo han dra hjem før (og hjemreisedagen er bursdagen hans).

 

Jeg merker at jeg får mye omtanke for han og dårlig samvittighet når han inntar rollen som "offer" - jeg vet at dette er manipulasjonsteknikken hans som han har brukt mange ganger før - men jeg kan ikke unngå og ikke føle dette. Jeg har jo bare ønsket meg en trygg familie, og nå blir det jeg som må sette foten ned - noe jeg ikke er god på.

 

Han ødelegger meg - samtidig som jeg ikke klarer å tenke annet enn at det kanskje er jeg som overdriver.

 

Hva gjør jeg med ferien - ber han bli hjemme? Drar med han og så får han dra hjem tidligere - dvs. jeg forlenger ferien?

 

 

[Anonym bruker]

Da sier du at det er koselig om han ville være med de dagene han kan, men du og barne blir fra xxx til xxx.