Grr.. Hver gang jeg ringer mannen på jobb så passer det ikke og han gir gjør det klart at det bør være viktig det jeg har å si og det brennkvikt.

[Anonym bruker]

Men når vi er på ferier og utflukter som familie så er det helt i orden å ta jobbtelefoner. Tar 2-3 jobbtelefoner hver dag når vi er på ferie.

Blir litt sur.

[Anonym bruker]

hva gjør du da? Ringer du jobb når dere er på ferie?

[Anonym bruker]

Jeg forstår han veldig godt! Her er jeg i jobb og bf hjemme. Det utrolig irriterende å bli forstyrret midt i noe viktig bare for å få høre "jeg tror jeg legger han inne i dag fordi det er så kaldt"

 

Det er svært sjelden det er noe som er så viktig at det ikke kan vente til jeg er hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg liker heller ikke få private telefonsamtaler i arbeidstiden. Både min mann og min søster har en tendens til å ringe meg på jobb bare for å prate, det har jeg gitt beskjed om at jeg ikke har tid til, men at de selvfølgelig kan ringe dersom det er noe viktig. Jeg får også telefoner på fritiden fra jobben, men det er ikke noe som tar tid, det er som regel bare kjappe spørsmål, og det er en del av jobben.

[Anonym bruker]

HI her. Jeg ringer Max en gang i uka og da er det viktige ting. Aldri for å bare prate. Han gir meg 5 sekund av sin tid, om noe.

Men midt i middagen hjemme og familietid er helt greit å avbryte.

Samme mann tar seg tid til frisør, handle klær, 1-2 lunsjer i uka med kopmpiser i arbeidstiden. (sin egen sjef)

 

Jeg føler vi er en nummer 2.

[Anonym bruker]

Hvis han er sin egen sjef har jeg enda bedre forståelse for at han ønsker å fokusere på jobb når han er der. Det handler ikke bare om antall sekunder samtalen tar. Jeg jobber på kontor og da handler det like mye om at jeg sitter veldig konsentrert i et arbeid og blir forstyrret, eller at jeg er i samtale med en kollega, eller på vei til et møte osv.

 

Jeg tror ærlig talt ikke det er mange ganger i året mannen virkelig har noe viktig på hjertet som ikke kan vente til jeg kommer hjem.

 

Synes kanskje du overdriver når du trekker dette så langt som å si dere er nr 2 bare pga dette. Er det noe mer som ligger bak?

[Anonym bruker]

Hun sier jo at mannen snakker i jobbtelefonen mens de spiser middag.

[Anonym bruker]

Ja og hvis han er sin egen sjef kan jeg forstå det, for da må han være på hugget overfor kunder og samarbeidsparter hele tiden. Det er ingen som gidder å kjøpe tjenester av en som ikke er tilgjengelig.

[Anonym bruker]

Mannen min har også en lei tendens til å ringe meg på jobb når det ikke passer. Men jeg har da såpass respekt for ham at jeg sier i fra på en måte som gjør at han ikke føler seg som en liten, plagsom mygg.

"Hyggelig at du ringer vennen, men det passer litt dårlig nå, kan jeg ringe deg tilbake senere"?

 

DET burde i hvert fall være et minstekrav, at man sier ifra på en respektfull måte til partneren sin.

 

Mannen min er leder og det kreves at han er tilgjengelig også når han ikke er på jobb. Men han skrur ALLTID av telefonen når vi spiser middag, av respekt for barna og meg. Det setter jeg stor pris på, vil ikke at barna mine skal vokse opp i et hjem der jobben alltid står i fokus og pappa må være "på alerten" andre steder hele tiden. Hvis han må ta jobbtelefoner på fritiden, så gjør han det så "skjult" som mulig. Snille mannen min:)

[Anonym bruker]

Ringer du ofte, da? Unødvendige telefoner (ting du kunne ventet med til middagen), eller er det viktige ting?

 

Mannen min liker heller ikke at jeg ringer i arbeidstiden. Han har det travelt på jobb, mange avtaler og timer, og sitter mye opptatt. Han vet også at jeg kun ringer hvis det er noe veldig viktig, og da er det selvsagt ok. Jeg ringer IKKE bare for å si hei, diskutere middagen eller si at jeg elsker ham.

[Anonym bruker]

Hun skrev jo at hun ringer maks en gang i uka, og kun når det er noe viktig.

 

Kjipt å føle seg som en plagsom dust da.

[Anonym bruker]

Slutt å ringe mannen din på jobb da vel.

 

Hva er det med all denne ringinga i tide og utide? Samboer har ringt meg på jobb 1 gang i løpet av snart 2 år, noe jeg er fornøyd med. Jeg jobber i arbeidstiden....

[Anonym bruker]

Slapp av kvinne! Selvfølgelig er det irriterende for han å bli avbrutt av at du ringer han midt i arbeidstiden hans.

 

Før du ringer han, tenk gjennom noen få punkter:

Må jeg ringe øyeblikkelig?

Kan jeg sende en beskjed på sms istedet?

Hva er klokka, kanskje jeg kan vente til han har lunsjpause..

 

Det er faktisk veldig irriterende å få en tlf som handler om: middagen, hvor skrutrekkeren er, hvilken sikring er til kjøkkenet, om jeg kan overføre penger fra den kontoen til den kontoen..

Om det er greit at h*n legger planer for oss begge til neste helg..

 

Dette er ting som faktisk kan vente eller du kan finne ut av på egenhånd.

 

Ang telefoner rundt middagsbordet, Har mannen din en egen bedrift som han driver, er det muligens nødvendig for han å svare på telefoner i tide og utide. Men dette er faktisk noe du kan prate med han om. Men da må du være klar over at du selv heller ikke kan motta telefon fra din mor, venninne eller andre mens dere spiser mat.

Skal være like regler for begge.

 

Mannen min har en jobb hvor folk ringer til han og prater gjerne i 30 min. Vi har inngått en avtale om at han gir meg et tegn om at det er jobben, så gir jeg han enten klarsignal eller så får han ikke lov. Dette er spesielt om vi er på ferie. Sitter vi f.eks og spiser mat på en restaurant, så får han ikke lov å ta den, men han kan ringe tilbake etter vi er ferdige..

Heldigvis er det ikke så ofte nå lenger. Tror han har gitt beskjed på jobben om at de må lære seg å gjøre jobben sin..

[Anonym bruker]

Hva er i veien med deg?

Når han er på jobb, er han på jobb og da er ikke tiden hans din!

Vær glad han tar jobben seriøst! Du nyter vel godt av pengene han tjener, kan jeg tenke meg.

[Anonym bruker]

Poenget til hi er vel at mannen tar seg tid til det han har lyst til som fx lunsjer med venner men ikke kan sette av noen sekunder en gang i uka i arbeidstiden. Og reise seg fra middagen for å ta jobbtelefoner er derimot ikke et problem. Forstår hun føler seg nedprioritert.

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg "drifter" en familie og en husholdning i fellesskap, med alt det innebærer av ansvar og forpliktelser. Ansvaret for familien går alltid foran ansvaret for jobben, det gjelder oss begge. Det er ikke alltid sånn at vi ikke trenger å forholde oss til dette ansvaret mellom kl. 0800 og 1600. Noen ganger må beskjeder gis, for eksempel om en av ungene er blitt syke og må hentes, om noe må handles inn på apoteket, noe må huskes eller lignende.

 

Hvis mannen min hadde fått meg til å følte at jeg plagde vettet av ham hver gang jeg ringte ham på jobben for å gi en beskjed, SAMTIDIG som han prioriterte jobben mens han var hjemme hos familien, da hadde jeg seriøst mistet respekten for han som familiefar.

 

Herregud, er det rart det er mye skilsmisser rundt omkring når det anses som helt greit å sette jobben over familien.

[Anonym bruker]

Beskjeder kan vel gies pr SMS..

[Anonym bruker]

Jøss... Blir helt sjokkert over hvor steinharde damer det er her inne. Jeg ringer da mannen min akkurat når jeg vil, og hadde blitt ganske pissed om han ikke var høflig mot meg om han ikke hadde tid. Helt greit å ikke ha tid, men vær høflig og ring opp igjen når det passer. Og vil han ikke ta telefoner fra partneren sin når han er på jobb, så får han drite i å ta jobbtelefoner når han er hjemme.

 

Trådstarter: Fortsett å "plage" mannen din på jobb så lenge han ikke gidder å prioritere dere når han er hjemme...

[Anonym bruker]

Det er helt riktig 17:47, men jeg gidder da virkelig ikke å bruke tid på å sitte å skrive SMS, når det går fortere for meg å ringe. Min tid skal vel også tas hensyn til.

Hvis mannen er så jævla opptatt på jobb at han ikke engang kan motta telefonbeskjeder som angår unga hans, da har han en jobb som ikke egner seg for en småbarnsfar.

[Anonym bruker]

Enig med 18:25, er så mange tøffeldamer her inne at det er helt skremmende. Skal liksom ikke gå an å stille litt krav til mannen, enten det gjelder å være høflig når man ringer, eller det gjelder å prioritere familien sin når man først er hjemme. Mens vi damer derimot, det er ikke måte på hvor mye vi skal ofre oss for familie og ta imot drit av forskjellig slag "for å beholde husfreden".

 

Hadde aldri godtatt at jeg og barna alltid kom i andre rekke i forhold til jobb, og hadde han blitt irritert om jeg ringte ham på jobb i tillegg, da skulle han pokker meg fått høre det. Får da være måte på hva man skal finne seg i av tåpelig oppførsel fra et voksent menneske.

[Mom2Two]

Vet du, jeg skjønner mannen din godt.

 

Jeg kan ikke fordra selv å ta private telefonsamtaler når jeg er på jobb. Har hverken tid eller lyst til å bruke jobbetid på det. De eneste privatsamtalene jeg tar fra jobb er kjappe telefoner for å avtale ting, timebestillinger ol.

 

Fatter ikke at folk gidder å shit chatte på jobb, spesielt ikke med mannen som man uansett prater masse med hjemme? Hva er greia med det egentlig? Hvis jeg ringer mannen på jobb, er det maks 2-3 min, og kun for å avtale henting og levering av barn ol.

[Anonym bruker]

Tar da ikke tid å skrive en melding...

[Anonym bruker]

Nå er det ikke shit chatting vi snakker om da. Hi sier jo at hun ringer maks en gang i uka, og kun når hun har en viktig beskjed. Ut i fra det hun skriver får jeg ikke inntrykk av at det akkurat er lange samtaler hun plager ham med heller.

 

Jeg kan også, som deg, bli irritert over private telefonsamtaler på jobb når jeg har mye å gjøre. Men jeg har da såpass respekt for mannen min at jeg klarer å si fra på en ordentlig måte at det ikke passer. Liker ikke å få mannen min til å føle at han er en pest og en plage for meg.

 

Ikke minst forventer jeg at han er tilstedeværende når han først er hjemme.

[Anonym bruker]

Ok, kanskje du har den egenskapen at du klarer å skrive raskere på mobilen enn du klarer å prate, men det har altså ikke jeg.

Jeg gidder ikke skrive sms, fordi jeg syns det er drit kjedelig, og fordi jeg som regel ikke har tid pga jobben.

Hvis mannen min ikke kan forholde seg til dette, da har han ikke en jobb som egner seg for en barnefar.

 

Skal barnehagen begynne å skrive sms også kanskje, fordi foreldrene ikke har tid til "private telefonsamtaler" i arbeidstiden?

 

Haha, snakk om prioriteringer.

 

[Sweet Amber]

Synes det var rart at så mange er så strenge på det. På alle de arbeidsplassene jeg har jobbet har de fleste kunnet ta en privat tlf i ny og ne uten at noen har så mye som leet på et øyelokk over det.

 

Jeg ville blitt skikkelig irritert om mannen min hadde vært sånn når jeg ringte ham. Skillet mellom jobbtid og fritid blir stadig mer uklar for de fleste, og skal man være tilgjengelig for jobben i fritiden bør man kunne være tilgjengelig for familien i arbeidstiden, synes jeg.

 

Mannen min svarte meg slik en eneste gang. Så barnsslig er jeg at da sa jeg at han bare kunne drite i det, så fikk han bare komme hjem til tomt hus, og få beskjed om hvorfor jeg og guttungen måtte på legevakta, seinere