må bare lufte litt frustrasjon ang jenta mi...adhd?eller bare "trassig"?

[Anonym bruker]

er så frustrert her innimellom...jenta mi er 5 år, og har helt siden hun ble født vært en veldig aktiv jente...hadde kiss(låsning i nakke) som nyfødt og derav hadde hun mye mororisk uro.har vært å sjekket opp dette jevnlig, og nå er hun så og si bra.

hun har alltid vært meget trassig og bestemt, og har kraftige raserianfall mange ganger daglig.spesielt i overgangsfaser.

 

grunnen til at jeg skriver akkurat idag, er at hun har vært sammen en venninne på teater(og med moren), og vært der og spist middag etterpå. hun har oppført seg eksemplarisk, men klikker helt hjemme. klarer ikke holde styr på kroppen og er utrolig masete og sint.

 

i bhg er hun også roligere enn hjemme, men har problemer med å sitte rolig ved måltidene. men hun klarer å sitte over tid å perle eller tegne...men er litt mye opp og ned fra stolen mens hun holder på.

hun blir ifølge ped.leder sett på som en ressurs i barnegruppa fordi hun er veldig inkluderende.

 

bhg ville aldri tenkt tanken adhd, tror jeg...men innimellom får jeg bare helt fnatt av uroligheten og skravling/masing hele dagen lang.munnen er ALDRI stille, for å si det sånn.hun blir veldig fort sint dersom hun ikke får til tin..river i stykker tegninger om det ikke blir bra nok for henne og kan gå helt "bananas"...

 

nå i det siste har hun også begynt å spytte å slå når hun er sinna, og ikke ¨får viljen sin...

 

jobber selv i bhg, og har jo vært borti flere med diagnosen...men vanskelig når det er så forskjellig fra person til person!

 

noen som vil dele litt erfaringer med meg?

tror jo innerst inne hun bare er meget bestemt...men så er det denne uroligheten som hun har uansett hva hun driver ...

 

 

[Anonym bruker]

kom på en ting til, som er årsaken til de fleste utbruddene. klærne sitter alltid feil på...er skjeiv, eller sokken er klumpete..skal ikke ha på ditt, den er ekkel osv..alltid noe galt!og hun blir hysterisk :-(

 

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen med begge mine barn.

 

Da eldste barnet var fire år ble han helt ekstrem med klær (Nå går han bare i joggebukse feks, alt annet er feil), veldig urolig og vanskelig å oppdra. Han hadde alltid vært et vanskelig barn, men da ble det mer utpreget. Ved 5års alder tok vi kontakt med bup og han ble utredet. Bhg hadde aldri trodd at det var noe annerledes med han. Der tok han seg helt sammen, men ble totalt utslitt og utagerte hjemme. Han fikk diagnose autism ("mild").

 

Så har vi yngste som nå er fire år. Hun har alltid vært et mye lettere barn, men alltid hatt et veldig temperament og vært veldig bestemt. Samt aktiv. Veldig aktiv. Likevel kan hun sitte stille feks på samling i bhg, eller når hun maler etc. Nå har hun begynt å bli helt ekstrem med klær hun også. Alt sitter feil. Dressen skal hun ha dratt så langt over vottene at den dekker halve tommelen. Så rører hun på tommelen og dressen glir opp ti håndleddet. Så må vi dra den ned igjen. Ca hundre ganger pr dag.

I bhg sier de at datteren min er veldig moden og litt bestemt.

 

Eldste her har hatt mange utbrudd, datteren har ikke hatt noen slike kraftige sinnesutbrudd, men hun kan også bli skikkelig sinna.

 

Det er så vanskelig å vite om det ka være noe mer. Jeg føler meg litt ekstra på vakt pga storebror, men med han hadde jeg hele tiden en følelse av at noe ikke stemte. Med lillesøster har den følelsen bare kommet nå nylig, så jeg stoler ikke like mye på den...

[Anonym bruker]

Jeg kjenner også igjen det du beskriver på min jente. Hun har diagnosene ADHD og asperger syndrom (høytfungerende autisme). Barnehagen mente heller ikke at det var noe i veien med jenta mi, selv om vi spurte om de ikke trodde det var noe galt hver eneste foreldresamtale... Dersom du er bekymret er situasjonen oppleves slitsom og vanskelig (noe jeg regner med), så synes jeg absolutt at du bør kontakte fastlegen og få en henvisning til bup/barnehabiliteringen for utredning. Det er lange ventetider for utredning, og jo tidligere man får en diagnose, dess tidligere kan man få råd og veiledning og unngå å komme inn i mange dårlige sirkler og fastlåste konflikter - som er mye vanskeligere å komme ut av med barn med den typen diagnoser enn andre.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg leste svaret ditt, og kjenner meg veldig igjen... Mitt eldste barn har asperger syndrom, og har en lillesøster på fire, som jeg ikke har bekymret meg for før nå i det siste - og det er akkurat som du skriver, på grunn av klærne... Hun takler kun å gå i ullundertøy uten noe utenpå, kun noen få sokketyper, ikke stramme strikker på sokker eller bukser, stillongen må alltid være utenpå buksa, genserne må være romslige i halsen, og ikke trange rundt armene. Tror ullundertøy er det beste, fordi det er så fleksibelt i alle retninger... Hun får helt panikk og hylskriker, hvis jeg prøver å få på henne noe hun misliker å ha på. Får panikk og hylskriker hvis det blir "klump" som hun sier, på noen av klærne... Alle luene er feil bortsett fra en type. Hun må ha halsen utenpå yttertøyet istedenfor inni... Jeg følger som deg også litt ekstra med, fordi den eldste har en autismespekterdiagnose. Ellers er det lite jeg reagerer på med den yngste, for hun er fleksibel, leker, trenger ikke forberedes på ting i spesiell grad og har stor grad av empati. Hun kan også sitte rolig og pusle med ting i evigheter. Men, så er det dette med klærne, da... Vet ikke om normale barn blir så hysteriske for klær? Jeg husker at jeg selv som liten nektet å gå med olabukser fordi det var for stramt (og jeg regner meg selv som helt normal :-) ), men kan ikke huske at jeg ellers hang meg opp i noe...

 

Uansett, det er litt "godt" å se at det er flere som tenker litt ekstra på hvordan det er med søskenene også...

[Anonym bruker]

Det var jammen mange likheter ja! Herlighet.. Du bor ikke tilfeldigvis i Vestfold? Hadde vært litt ålreit å treffe noen i samme situasjon

 

Idag brukte jeg 45 min på henting i bhg fordi datteren ikke ville ha sokker, ikke bukse, ikke dress, ikke votter, ikke lue. Kjempemoro... Ullundertøy vil dessverre ikke datteren min ha, men det er kanskje fordi vi har litt for stor str. Hun syns de henger for mye.

[Anonym bruker]

Nei, vi bor ikke i Vestfold. Dessverre, kan jeg vel si, for jeg har også lyst til å få noen venner som er i samme situasjon...

 

Angående ullundertøy så må min jente ha helt perfekt størrelse, ja... Ikke stramme, men ikke sitte for løst heller... Vi har funnet ut at Cubus sitt tynne ullundertøy og Pierre Robert sitt er akkurat slik, så hun har mye av det - i den størrelsen som sitter perfekt. - Ikke snakk om å vokse inn i det her, nei!

[Anonym bruker]

Oi her ble jeg skremt for det var mye likt dattera mi på 3.5.

krangler om kler ver dag,skjeivt,klumpete,stramt osv..

jakken skal alltid av i bilen kan ikke ha på dem med selen på seg,skoene stramer og vil helst ha jogge sko,er egenligt tørr men bruker bleie enda for trusene går bare inn i rompen å det takler hun ikke.hun vil helste ha klær hun ar arvet av et søskenbarn som er gutt for det e guttefarger.hun sover aldri hele netter,våkner ofte i 22-23 tiden og kan hyle i 1.5 time for hun finner ut at lakenet ikke er stramt nåkk,eller at hun plutselig finner ut at hun ikke skal ha pute osv..får sinne anfall midt på dagen for ingenting eller småting.

kan si mye mer,men jeg har tenkt på dette som trass.men kan det ver asperger?? adhd??

 

[Anonym bruker]

annie 22.14 her.

 

Om det kan være adhd eller asperger er egentlig umulig å svare på, men det er absolutt mye som er å kjenne igjen hos barn med adhd og asperger. Jeg har nok enda ikke truffet et barn uten asperger eller adhd som er så ekstremt. Foruten min datter da, men jeg mistenker at det kan være noe med henne også... Dessuten har hun ikke de kraftige sinnesutbruddene, som er veldig vanlige for bokstavbarn.

 

[Anonym bruker]

hei! HI her igjen...har ikke vært her på en stund, og er takknemlig for svar.selv om svarene er litt skremmende! etter juleferien med fri, er jeg helt utslitt av jenta mi, så noe må jeg gjøre! får vel starte på helsestasjonen?...er leit å se barnet sitt så sint, frustrert og urolig hele tiden:-(

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke startet på helsestasjonen hvis du ønsker en henvisning for videre utredning. Slik jeg kjenner helsestasjonen, er det en "måle-og-veie-stasjon"... Bestill time hos fastlegen, ikke ta med jenta og legg fram problemene. Du kan gjerne over noen dager/uker skrive en liste over "symptomer"/avvik også, slik at du ikke glemmer noe - og som legen evt. kan få. (Lurt å bruke litt tid på å skrive slikt, for man kommer som regel på flere ting man reagerer på hvis man skriver over litt tid...). Si til fastlegen at du ønsker en henvisning til BUP for utredning.

 

 

Lykke til!