kutte ut familien?

[Anonym bruker]

Familien min består av en gjeng fjols for å si det rett ut. Psykopater er de fleste av dem, er sikkert ikke noe bedre selv. Men vi kan i alle fall ikke ha kontakt med hverandre slik det ser ut fra tid til annen. Oppveksten til oss fire søsken har ikke vært enkel, og hvor var barnevernet når man trengte de mest??

Er det noen her som har kuttet ut familien/familiemedlemmer og fått et bedre liv? Har uansett ikke så mye kontakt med de nå, men ønsker faktisk å kutte helt, for det dveler ved meg til døden dersom jeg ikke gjør det.

Det har vært en lang prosess, men ser at det ikke funker rett og slett. Orker det bare ikke. Det virker som at noen i familien aldri forandrer seg, og det som skjer har en svært negativ virkning på meg da jeg er et følelsesmenneske. Klarer snart ikke mer!

 

[Anonym bruker]

Off.. Vanskelig når det er sånn! Jeg velger å ta med mann og barn til utlandet for minimum ett år, for å komme oss bort fra familien som suger ut all energien vår. Det blir sikkert ett lengre utenlands opphold, men planlegger ett år først.

[Anonym bruker]

Det høres ut som dette har modnet lenge nok til at du vet at de er mer skade for deg (og hverandre?) enn de er til gavn og glede. Du skylder deg selv å beskytte deg fra det, men har du noen ide om hvordan de fungerer i forhold til dine barn, er det mulig at de kan ha et (besteforeldre-)forhold til barna dine uten at de blir like negative i barnas liv? Jeg ønsker deg uansett lykke til. Det som ikke kan repareres bør avsluttes.

[Anonym bruker]

Jeg kuttet ut min mor,og psyken min har hatt utrolig godt av det!

Hos henne er det bare "My way ore the highway",med stadige trusler om at hvis jeg ikke gjorde det hun ville så var det ikke sikkert at hun kunne ha oss i livet sitt.

 

Til slutt orket jeg ikke mer skriking og kjefting så jeg trakk meg helt vekk,

og det har jeg ikke angret på,ser henne et par ganger i halvåret (hun bor 2 min fra oss),så det fungerer for meg.

 

Lykke til,det er et vanskelig steg å ta,men kanskje det er nødvendig?

[Anonym bruker]

Tenk deg nøye om før du bryter helt. Er det mulig å holde kontakten på et minimum?

 

[Anonym bruker]

Jeg har på sett og vis kuttet ut familien. Lurer også på hvor barnevernet var da jeg vokste opp. Det er ikke slik at jeg unngår dem av hele mitt hjerte, men bare slik at vi kontakter ikke hverandre. Til jul får ungene mine gaver av dem, men ellers har vi ingen kontakt. Jeg fikk brått et bedre liv da jeg kuttet ut å ta kontakt med dem.

[Anonym bruker]

Jeg brøt kontakten med mora mi en periode, men når det er mektige mennesker det er snakk om, er det svært krevende å gjøre opprør. Slike mennesker får nemlig med seg andre mot den som gjør opprør. I dag klarer jeg ikke å være helt alene, så jeg svelger heller en del kameler. Har riktignok en liten familie selv, men syns det ikke er nok.

 

Det er et stort skritt å kutte ut slekten, for mange mennesker tilbringer svært mye tid med familien til søndagsmiddag, på stranda o.l.

 

Så det blir et vurderingsspørsmål hvor kraftig psykopatien i slekta er, og om de har valgt ut deg som sitt desiderte offer.

[Anonym bruker]

Jeg har kuttet ut 2 søsken på grunn av at de blir for "spesielle".

 

En av dem er livredd for å gjøre en ærlig dags jobb, og mangler absolutt alt som kan minne om sosiale antenner. Innbrudd, forsikringssvindel, eller dokumentforfalskning er gode greier i følge ham. Ville til og med ha mannen min med på det allerede første gangen de møttes!

 

Den andre av dem er narkoman og lager bare bråk. Hun bodde i utlandet og jobbet som prostituert for å finansiere dopet. Grunnen til at hun flyttet i følge henne selv er at alle nordmenn er noen forbanna idioter. Jada...

 

Om jeg har kontakt med dem så blir det bare bråk, drama, og tull. De er ikke den type mennesker jeg vil ha noe med å gjøre. 2. juledag blir det 3 år siden jeg snakket med "broren" min sist, og det tror jeg jaggu meg skal feires.

Hu narkomane beistet som banka meg som liten har jeg ikke snakket med på rundt 10 år, og kommer heller aldri til å gjøre det igjen.

 

Livet er fantastisk og konfliktløst uten dem :-)

[Tante Blås Squaw]

Kuttet all kontakt med moren min for 7 år siden, har ikke angret et sekund.

 

Sørget over å aldri ha hatt en mamma? Jepp.

Angret på at jeg kom meg vekk fra den personen som ikke var istand til å være mamma? Ikke det minste.