Min fødselshistorie! lang!!

[ChrisLuka]

Mandag 22 november en uke før termin skulle jeg bli satt i gang grunnet høyt blodtrykk. jeg fikk høyt blodtrykk i uke 37, og det ble da bestemt at jeg skulle settes i gang en uke før hvis blodtrykket ikke gikk ned.

 

jeg ble lagt inn på ullevål på mandag den 22 nov, og fikk min første modningspille ca kl 12. skulle egentlig få pille nr to etter fire timer, men det var få få jordmødre på jobb og mange som skulle føde så jeg måtte vente. samboer og jeg dro derfor på perm og koste oss med middag på mc donalds, lite visste jeg hva som ventet meg. da jeg kom tilbake til sykehuset på kvelden, ca kl 21, fikk jeg modningspille nr to. kl 23 ble jeg litt sulten og rastløs og fikk ikke ro i kroppen så jeg gikk for å spise litt. hadde ikke merket noe til pillene bortsett fra kraftige kynnere som ikke gjorde vondt. da jeg kom tilbake på rommet for å legge meg og ta av meg sminken kjente jeg noe som knakk inne i meg. vannet bare fosset ut, da var kl ca 23.30, og samboer hadde da dratt hjem for å få sove litt. jeg skvatt til og ble veldig redd og skjelven, og ringte med en gang på jordmor hvor jeg spurte om jeg burde ringe samboer, hun ba meg vente litt.

 

meen, etter kun få minutter begynte riene så kraftig at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, jeg gråt og hylte om hverandre, og samboer kom umiddelbart da jeg ringte. jeg ble lagt på et føderom der det ble sjekket åpning, 4 cm! jippi! fødselen var i gang! men riene og smertene var så enorme og uten pauser at jeg ikke klarte meg uten epidural, jeg hadde i gjennomsnitt ca syv rier pr. tiende minutt. da epiduralen ble satt var det som å komme til himmelen!

 

ble da liggende i et par timer og slappe ordentlig av, før jeg begynte å føle skikkelig pressetrang, samboer ringte da på til jordmor og jeg ble sjekket på ny, 9 cm! ojojoj, her skjer det ting! kl var da ca 03.00.

 

pressriene tok enda kraftigere tak og jeg begynte å få så vondt at jeg hadde store problemer med å holde igjen. det ble da rødført med en annen jordmor at jeg skulle få lov til å begynne å presse, så lenge jeg kunne bevege meg litt samtidig. dette var ikke så lett da jeg hadde store smerter og begynte å bli forferdelig sliten av så tette pressrier uten å kunne presse. etter en stund fikk jeg lov til å presse for fullt, men hadde fortsatt bare ni cm, så lillemann satt bom fast. jordmor prøvde å hjelpe til der nede og dytte mens jeg presset i ca halvannen time til ingen nytte. riene begynte å bli enda hyppigere og det ble fare for at lillemann ikke hadde så ba der inne. det var da det verste startet.

 

det ble bestemt at han skulle tas ut med vakum. det kom en lege som satte vakum og dro alt hun kunne mens jeg presset for harde livet, han ville ikke rikkes. til slutt da hun endelig trodde han var på vei ut glapp vakumet så hele legen ramlet bakover og lilleman gled opp i bekkenet igjen. da ble det bestemt tang, og to leger til kom inn i rommet. på dette tidspunket var det åtte stk inne på rommet. etter en time ca, kl 05 ble tang tatt i bruk. det sto et kriseteam utenfor døren som skulle ta seg av lillemann og et team som forberede til hastekeisersnitt. etter mye om og men kom det inn en ordentlig fæl jordmor som kjeftet på meg og sa jeg virkelig måtte gjøre en innsats nå ellers kunne dette gå rett til operasjonsbordet, jeg hadde to min på meg. og jeg presset for harde livet og skrek som aldri før og til slutt kunne jeg kjenne lillemann skli ut av meg. endelig tenkte jeg kan få lille gutten på brystet, han ble født 05.40. men den gang ei, han pustet ikke da han kom ut og måtte ha behandling raskt så de løp ut med han. han hadde i tilegg et stort kjøttsår i hodet fra vakumet som glapp, og hadde store smerter! han ble umiddelbart fraktet opp til nyfødtintensiven for behandling med morfin. de hadde klart å få liv i han etter to min heldigvis! dette er nok noe av det verste jeg har opplevd!

 

vi skulle få lov til å komme opp å hilse på etter kl 08.00, men jeg måtte sys, dusjes og tisse, så kl ble halv ni før jeg var ferdig og da vi kom opp på intensiven fikk ikke komme inn pga legevisitt! jeg var helt knust! kl 11.00 den 23 november fikk jeg holde lillegutt på brystet for første gang, jeg har aldri vært så lykkelig og så redd på samme tid før!

 

vi tilbrakte ti dager på sykehuset på grunn av smertebehandling grunnet hodet og behandling av gulsot, han måtte i lys 5 ganger! men, nå er vi endelig hjemme og har vært hjemme siden fredag og er den lykkeligste familien på jord! lillemann er frisk og fin og har ikke tatt noe skade av alt det traumatiske han har opplevd!

 

eneste er ammingen, det er et eneste stort slit, fikk ikke ammet han før han var gost og vel en uke gammel på grunn av hodesmerter, og han forstår ikke brystet, så må bruke skjold. har ikke nok melk og må hele tiden pumpe meg, men det virker ikke som produksjonen økes noe. er veldig fortvilet over dette. men har tatt i bruk erstatning, og det går ned på høykant. men ammingen skal jeg prøve på neda mer, jeg gir meg ikke! jeg skal fullamme! lillemann var forresten 3086 g, og 49 cm lang og selvfølgelig verdens vakreste Theo Alexander =)

 

tusen takk for meg her på forumet! lykke til alle som venter, håper dere får en mye mye bedre opplevelse enn meg!

 

stor klem

[babymama88 *på overtid*]

Oi Oi Oi ... det hørtes ut som en dramatisk opplevelse for dere alle tre.. så bra at det endte godt før dere.. håper amminga bedrer seg og at melka strømmer på happy barseltid

[Oktobergutt2010:)]

 

Huff!!!

 

Jeg har jo ventet spent på å få høre hvordan det hele gikk etter vi skrev om igangsettningen. (Faktisk tenkt bra mye på deg!) Helt forferdelig det du måtte gå gjennom, og ikke minst lillemann.

 

Men så bra at dere kom dere gjennom det hele, og at dere nå er kommet hjem. Nydelig navn forresten

 

 

[Oktobergutt2010:)]

 

Og gratulerer - ikke minst!!

[tina 79:)]

Hei kjære deg. Titter innom fra 2 trimester. Synes synd på dere som fikk en slik traumatisk start, men det er godt at du kommer deg sakte men sikkert. Jeg fødte ikke like dramatisk, men lillemor hadde ligget skeivt I fødselskanalen, og var blå og skeiv over nesa. Vi hadde også store problemer med ammingen, og mye av dette skyldtes at hun var låst i nakken. Hun klarte ikke å få en god sugestilling, og dermed ble ikke melken stimulert heller. Høres ut som om lillegutt har fått hard medfart, og derfor tror jeg kanskje noe av det samme kan være problemet hos deg. Anbefaler på det varmeste en time hos Bekken & Barn på skøyen. De er fantastiske med nyfødte. Alt ble bedre etter at snuppa vår fikk behandling der. Det er en kiropraktorklinikk som har spesialisert seg på nyfødte og mødre. De knekker ikke på de små forresten, så det trenger du ikke å bekymre deg for. Lykke til videre.

[ChrisLuka]

tusen takk! =)

 

ja, tenkte jeg måtte skrive ned fødselshistorien min da, jeg har jo elsket å lese alle de andre her =) men fy, det blir lenge til neste gang men, så titter man bort på det lille nurket da, så er liksom alt verdt det.

 

men, nå er det dette med ammingen! det er et evig slit og det ødelegger mye av gleden ved det hele. fra han ble født ble han matet med sonde, og vant til å bruke smokk. da jeg var innlagt på sykehuset prøvde vi masse på å amme, han forstår virkelig ikke hvordan han skal suge på brystet. skikkelig frustrerende for med brystskjoldet går det helt supert, og han har god teknikk. men problemet er at han sovner etter toppen ti min, og har da nesten ikke fått i seg noe. han ble veid på sykehuset både før og etter ammingen og fikk da i seg ca 30-40 på morgnen og 20.30 ml på ettermiddag/kveld. dette er jo på langt nær ikke nok. det skal jo sies at han også har vært veldig slapp pga gulsot, men likevel, han sluker jo MME på flaske! huff, kjenner jeg er frustrert og lei, det kommer ikke mere melk enda jeg pumper meg som fy! nå har jeg holdt på i to uker og får det fortsatt ikke til, vi øver hver gang før ammingen uten skjold, men det ender bare med hyling og skriking ved brystet, og det skal jo heller ikke skje! nå gir jeg snart opp!

 

noen tips og gode råd for å få meg til å orke å fortsette prøvingen? jeg vil jo så gjerne kunne fullamme, men kjenner jeg er helt på grensen nå til hva jeg orker nå. ellers hvordan går det med deg og dere?

 

stor litt frustrert klem fra meg =)

[Oktobergutt2010:)]

 

 

Skjønner godt du er nær med å gi opp! Det er både frustrerende og trist når man virkelig vil få det til, men så funker det ikke.

 

Her har vi det supert, har 6 ukers kontroll med småtten i morgen og er veldig spent. Han spiser nemlig 160ml hver tredje time. Jeg begynner å bli litt frustrert over akkurat den, siden han trengte såpass mye mat hadde jeg nubb sjangs å holde tritt med det selv om jeg produserte nok melk. Etter tre uker med både brystspreng/betennelse og såre brystvorter ga jeg opp, prøvde litt mme en periode får å se hvordan det ble da. Da spiste han ca 140ml så lite forskjell. Syns ikke jeg gjorde annet enn å pumpe å pumpe. Til slutt ga vi litt opp da, jo mer frustrert jeg ble jo verre ble det med amminga og da fungerte det dårlig for oss. Nå pumper jeg og gir mme i tillegg om nødvendig. Nå er han oppe i 8 måltider om dagen, altså 160ml. Fyyy flate...!

 

Ellers så stortrives vi, med det jeg tror er verdens snilleste lille baby

 

Hvordan går det med dere, bortsett fra ammingen?

[trille123]

Hei og gratulere

De har en fantastisk bra ammepoliklinikk på Ullevål!

Ring de og få hjelp!!!

Lykke til.

 

Klem Trille 123

[ChrisLuka]

hei igjen =)

 

ååj, litt av en kraftkar du har da Theo er tre uker på tirs og spiser ca 100 ml på flaske, pluss at jeg ammer litt først ca hver 3-4 time. så han spiser jo en del han også da. er bra det, med god apetitt

 

joda, den ammingen ja... blir liksom ikke noe greier på det der, han bare sovner ved puppen, så jeg pumper meg hver gang jeg også, men ender ikke med mer enn 30-40 ml hver gang, økes jo ikke =( men jeg får heller bare slappe av og ta den ammingen som mere kos og nærhet i stedet.. og heller tenke at pappaen kan gi flaske så kan jeg dusje med god samvittighet

 

vi har det veldig fint her hjemme, men jeg må innrømme at det er jo ikke bare rosenrødt å få barn, er jo masse jobb og til tidfer litt slitsomt! men, vi har jo bare vært hjemme i to uker og man trenger vel litt tid på å tilpasse seg, jeg trenger i hvertfall det! misforstå meg rett, er jo kjempe kos, men er jo litt slit også! kan aldri planlegge noe som helst men han er jo sååå snill da, og vi har vært verdens heldigste =)